Meny

Mobilen 50 år i Norge: «Donald Duck-telefonen» seiret til slutt

Overingeniør i Telegrafverket, John Ragnar Veastad, demonstrerer Neras nye mobiltelefon CM 13 i august 1966. «Offentlig landmobil tjeneste» ble åpnet sted 1. desember samme år. Veastad blir kalt «den norske mobiltelefonens far». Fra Telemuseets arkiv.
Overingeniør i Telegrafverket, John Ragnar Veastad, demonstrerer Neras nye mobiltelefon CM 13 i august 1966. «Offentlig landmobil tjeneste» ble åpnet sted 1. desember samme år. Veastad blir kalt «den norske mobiltelefonens far». Fra Telemuseets arkiv.
Torsdag 1. desember var det nøyaktig 50 år siden mobiltelefonen så dagens lys i Norge. Ikke alle hadde like stor tro på teknologien de første åra.
Telegrafverket benyttet den nye betegnelsen «mobiltelefon» for første gang i denne brosjyren i 1969. Fra Telemuseets arkiv.
Telegrafverket benyttet den nye betegnelsen «mobiltelefon» for første gang i denne brosjyren i 1969. Fra Telemuseets arkiv.

Offentlig Landmobil Tjeneste (OLT) ble startet som en nasjonal taletjeneste med fem basestasjoner 1. desember 1966.

– Mange som er vant til dagens tempo ville nok blitt frustrert av dette systemet. Man kalte den «Donald Duck-telefonen» fordi man fikk en litt fordreid stemme, og mange tvilte på teknologiens fremtid, sier faglig ansvarlig for Telenor kulturarv, Laila Andersen, til ABC Nyheter.

Offentlig Landmobil Tjeneste var et nasjonalt mobilsystem. Systemet var manuelt, noe som betydde at de som ringte fortsatt måtte innom et sentralbord for å bli satt over til rett person. Du kunne ringe hvem du ville med OLT, også utlandet. Fra du koblet deg via det manuelle sentralbordet var du koblet til fastnettet.

– Ved bruk av Offentlig Landmobil Tjeneste måtte man via telefonsentralen og fortelle hvem man skulle snakke med. Overføringen kunne ta lang tid hvis det var kø på sentralbordet, sier Andersen.

De som snakket, snakket uforstyrret, men det gikk ikke an å snakke samtidig i samtalen. Det minnet om lukkede samband som båtradio eller walkie-talkie.

– Det hadde man hatt fra før, mens det nå ble mer offentlig tilgjengelig, sier Andersen.

Annonse for telefonen Siemens Attaché, fra 1981. Fra Telemuseets arkiv.
Annonse for telefonen Siemens Attaché, fra 1981. Fra Telemuseets arkiv.

Selve samtalen gikk også over et frekvensområde der de som hadde tilgang til radiosamband kunne lytte på samtalene som gikk.

Les også:  Mobiltelefonen gjør oss mer spontane når vi er ute på reise

Måtte vite hvor abonnenten var

Ved oppstarten i 1966 hadde Telegrafverket fem basestasjoner. Til sammenligning har Telenor i dag om lag 10.000 basestasjoner.

– Man kunne også ringe fra disse «biltelefonene» til en fasttelefon. Men hvis man ringe til en biltelefon måtte man vite hvilket område abonnenten befant seg i, så sentralbordet kunne koble til rett basestasjon, sier Andersen.

Brukerne hadde ofte det tunge og dyre utstyret montert i bilen. Man kunne også ta det ut og inn på hytta.

– Svært mange har nok sitt første minne om den manuelle mobiltelefonen fra de tok drosje på denne tiden, sier Andersen.

I begynnelsen ble utstyret kalt «biltelefon». Det var først i 1969 at navnet «mobiltelefon» kom i bruk, og det var først da Televerket begynte å reklamere aktivt for tjenesten.

– Det var først da Nordisk Mobil Telefon (NMT) kom i 1981 at man kunne ha mer private samtaler over mobilnett, og gå utenom den manuelle sentralen, sier Andersen.

Les også:  – Hackere kan stjele personopplysninger mens du er ute og trener

Kofferttelefon

Offentlig Landmobil Tjenestes målgruppe var folk som reiste mye i forbindelse med jobb, for eksempel drosjesjåfører og forretningsmenn, og telefonene ble laget i stresskofferter. De fleste tidlige modellene i Norge var produsert av norskeide Nera.

Gjennom et nordisk samarbeid ble det første kommersielle nettet, Nordisk mobiltelefon, utviklet og satt i drift i 1981.

– Det er først med NMT at vi kan snakke om en mobiltelefon i vår forstand. Man fikk et eget mobilnummer, og kunne ringe direkte til andre abonnenter, uten å gå via sentralbord. Derfor kalles NMT-nettet førstegenerasjons mobil fra 1981, selv om 1966 absolutt kan regnes som den spede begynnelsen for mobiltelefoni her til lands, sier Andersen.

NMT ble utviklet av de nordiske televerkene i fellesskap, med felles tekniske standarder for mobilsentraler, basestasjoner og mobiltelefoner.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Tidlige mobil-modeller i Norge, fra OLT helt til venstre (slutten av 60-tallet), den norskproduserte Simonsen AMT10-ryggsekken fra 1981. I midten Siemens Attaché fra 1981. Den lille røde til høyre er også en norsk Simonsen-modell fra tidlig 80-tall. Helt til høyre Panasonic (9,5 kg). Fra Telemuseets arkiv.
Tidlige mobil-modeller i Norge, fra OLT helt til venstre (slutten av 60-tallet), den norskproduserte Simonsen AMT10-ryggsekken fra 1981. I midten Siemens Attaché fra 1981. Den lille røde til høyre er også en norsk Simonsen-modell fra tidlig 80-tall. Helt til høyre Panasonic (9,5 kg). Fra Telemuseets arkiv.

– Lignet en tursekk med antenne

Kommuneoverlege Harald Lystad med den første NMT-telefonen i Norge. Foto: Curt I. Hjertstedt/Pressemelding Telenor Norge.
Kommuneoverlege Harald Lystad med den første NMT-telefonen i Norge. Foto: Curt I. Hjertstedt/Pressemelding Telenor Norge.

Den første abonnenten på NMT-systemet var distriktslegen Harald Lystad i Hemsedal. Hans apparat kostet 32.000 kroner (rundt 100.000 i dagens verdi) og veide 10 kilo, inkludert lader og sekk. Telefonen ble levert med en ryggsekk med bæremeis.

– Den var norskprodusert og lignet aller mest på en tursekk med antenne, og den var mer slepbar enn bærbar. Da jeg skulle snakke i den, hadde jeg den enten i sekken eller montert fast i bilen, sier Lystad til Dagsavisen.

Televerket prioriterte leger med beredskap, både ved utlån av utstyr og kjøp.

NMT var kanskje det mest avanserte mobilsystemet på denne tiden. Norge lå også på verdenstoppen i antall mobiltelefoner i forhold til folketallet.

Les også:  Bot for Pokémonjakt i bil i feil kjøreretning

GSM

Med GSM tok mobiltelefonen steget inn i den digitale tidsalderen. De senere systemene 3G, 4G og etter hvert 5G er alle basert på den digitale versjonen av mobiltelefoni fra 1993, kalt 2G for andregenerasjon mobiltelefoni.

2G-teknologien var utviklet for tale og tekstmeldinger (SMS), men også for overføring av data. Men det var først med GPRS at det ble noe fart på dataoverføringene.

Langt høyere datahastigheter kom med UMTS, også kalt 3G, i 2004. Tale og data smeltet da sammen med medieinnhold på internett. Først med 4G fra 2010 ble det åpnet for høyhastighets bredbånd på mobilen.

Mobiltelefonens historie i Norge

1950: Flere land utenfor Norge begynner med landmobile tjenester.
1960: Mange firmaer skaffer seg lukkede nett. Der en hadde en basestasjon på kontoret og «telefoner» i firmaets biler. Man kunne ringe fra bil til bil og fra bil til kontor.
1966: Samarbeid mellom Simonsen fabrikken og Forsvarets Forskningsinstitutt om utviklingen av «Radiotelefon» i Norge. Telegrafstyret la opp til bilradiotjeneste der en kunne ringe fra vanlig telefon til telefon i bil. Det ble satt opp basestasjoner på Tryvasshøgda, Jonsknuten, Nordhue, Ullanhaug, Gråkallen og Stetin. Svakheten med systemet var at bare én kunne snakke om gangen, og at samtaler lett kunne avlyttes (som med walkie-talkie).
1969: Bilradiotjenesten bytter navn til Mobiltelefon. Utstyret kan brukes i biler, fly, båter og forskjellige former for bærbart utstyr. Under et nordisk møte i Kabelvåg fremmes det forslag om at Norden skulle samarbeide om Nordisk Mobil Telefon (NMT).
1975: Nordisk Telefonkonferanse godkjenner NMT som teknisk standard.
1981: Norge har 30.000 mobiltelefon-abonnenter, flest i verden. Landets første automatiske mobiltelefonsentral, NMT, settes i drift i Oslo 10. november 1981. Dette var verdens største mobiltelefonsentral. Norske Simonsen Elektro kommer med en rent norsk mobiltelefon: vekt 7 kg. 10 kilo med lader og sekk.
1983: Det avvikles 15 millioner mobiltelefonsamtaler i Norge. 35 prosent av dem er innenfor en radius på 25 km fra slottet i Oslo.
1984: Personsøkertjenesten settes i drift i desember 1984.
1987: Norge ligger på 3. plass i verden med 81 000 mobiltelefoner. USA har 450.000 og Sverige 100.000.
1991: NMT er Europas mest utbredte mobiltelefonsystem. Det finnes nå i Belgia, Nederland, Luxemburg, Tyrkia, Østerrike, Spania og Frankrike utenom Norden. NetCom etablerer seg på GSM-nettet som en konkurrent til Telemobil.
1993: 1. mai 1993 starter GSM vanlig drift. Mobilsvar kommer i gang.
1994: Den tyske avisen Die Zeit omtaler OL på Lillehammer som «mobiltelefonens OL». Det skulle være 25.000 av dem i bruk under OL.
2004: UMTS, også kalt 3G, ble innført i Norge. Tale og data ble kombinert med medieinnhold på internett.

Kilde: Telenor.

Les også:

– Bredbånd og mobil er like viktig som vei og jernbane

Mobil i gave til barn krever oppfølging

Politiet vil tvinge mistenkte til å låse opp mobiltelefon

Annonse
Populært