Tirsdag møtes Vladimir Putin og Erna Solberg. Russerne vil ta opp «praktiske aspekter» ved deres tilstedeværelse på Svalbard. Foto: NTB scanpix
Putin kan presse Solberg med Svalbard
Russlands-forskeren Lars Rowe tror norske Krim-sanksjoner kan bli kritisert: – Norsk Svalbard-politikk gir russerne et presspunkt, mener han.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
President Putin vil diskutere «praktiske aspekter» ved russernes tilstedeværelse på Svalbard med statsminister Erna Solberg.
Det fortalte en at Putins rådgivere, Yuri Ushakov, til nyhetsbyrået Tass før helgen.
Uttalelsen settes nå i sammenheng med de internasjonale sanksjonene mot russiske statsborgere som også Norge innførte, etter den russiske anneksjonen av Krim-halvøya. Restriksjonene ble i 2015 utvidet til også å gjelde på Svalbard.
– Russerne er opptatt av dette norske innreiseforbudet mot enkeltpersoner, sier forskeren Lars Rowe ved Fridjof Nansens Institutt (FNI).
Bakgrunn: Solberg møter Putin i St. Petersburg 9. april
Russisk provokasjon
Utvidelsen skjedde etter at den daværende russiske visestatsministeren Dmitri Rogozin, med ansvar for arkitiske spørsmål, dro til blant annet Longyearbyen. Her lot han seg også fotografere, og Rogozin spredde også bildet på blant annet Twitter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Dimitrij Rogozin publiserte på mikrobloggen twitter dette bildet av seg selv i Longyearbyen. Foto: twitter.com/ @Rogozin
Det ble ikke tatt vel imot av det norske Utenriksdepartementet (UD) som mente Rogozins opptreden var et provokativt tillitsbrudd. Norge hadde informert Russland om at flere personer ikke var ønsket på Svalbard.
«Normalt melder toppolitikere sin ankomst til vertslandets myndigheter før de kommer på besøk. I dette tilfellet har Rogozin holdt sitt besøk hemmelig inntil han faktisk befant seg på norsk territorium», skrev daværende statssekretær Bård Glad Pedersen (H) i en forklaring til Nordlys som mente UD hadde gjort en tabbe.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEn talsperson for det russiske utenriksdepartementet, Alexander Lukashevich, sa at den norske reaksjonen på Rogozins besøk var absurd.
– Den er uforklarlig og absurd sett i lys av artikkel 3 i Svalbardtraktaten, som gir fri tilgang for borgerne fra landene som inngår i traktaten, sa han i 2015.
Artikkelen fortsetter under annonsenNektet norske politikere
For to år siden svarte Russland så ved å nekte Trine Skei Grande (V) og Bård Vegard Solhjell (SV) innreise, selv om de var invitert som medlemmer av Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
Russiske myndigheter begrunnet dette blant annet med at Norge hadde gjennomført EUs restriktive tiltak mot Russland, og gjort tiltakene gyldige også for Svalbard.
FNI-forskeren Lars Rowe mener russerne har et poeng. Den norske utvidelsen av sanksjonen kan hevdes å være i strid med svalbardtraktatens prinsipp om likebehandling.
– Tuklingen med Svaldbard-regimet kan vise seg å være uklok over tid, mener forskeren Lars Rowe ved Fridjof Nansens Institutt. Foto: fni.no
– Tuklingen med Svalbard-regimet kan vise seg å være uklok over tid. Det har åpnet norsk Svalbard-politikk for kritikk, sier Rowe til ABC Nyheter.
Forskeren mener daværende utenriksminister Børge Brende kan ha handlet overilt, og gitt russerne et presspunkt i forhold til Svalbard.
– For russerne oppleves alt som har med sanksjonsregimet fra 2014, som urettferdig. De vil kunne gjøre det tydelig at de ikke setter pris på denne håndhevelsen av norsk suverenitet.
Artikkelen fortsetter under annonsenEt lengre perspektiv
I tillegg til denne muligheten til å gjøre det pinlig for statsminister Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide, tror Lars Rowe at en diskusjon på toppnivå om Svalbard også kan handle om planlagte omstillinger for russisk næringsdrift i på øygruppa og rettighetene for russiske trålere i fiskevernsonen.
Seniorforsker Njord Wegge ved NUPI trekker frem de lange linjene i forholdet mellom Norge og Russland på Svalbard.
– Det russiske ønsket om å diskutere Svalbard må tolkes inn i et lengre perspektiv hvor russerne har prøvd å gjøre krav på historiske interesser som avviker fra andre signaturstater, sier Wegge.
Han sier det er i Norges interesser å forholde seg til svaldbardtrakten som ikke gir noen enkelt signaturstat noen spesielle rettigheter i forhold til de andre.
--
9. april, korrigert avsnittet om at den norske utvidelsen kan hevdes å stride mot svaldbardtraktaten
