Magisk realisme i Kråkeslottet

SKALAND, SENJA (ABC Nyheter): Ute på en liten øy, knyttet til fastlandet via en smal molo der du til nød kan kjøre over med bil, ligger det et stort og rødfarget bygg som sett utenfra kan virke som et hvilket som helst renovert fiskebruk. Men tar du turen ut hit, vil du raskt oppdage et eventyrlig sted der kunst og kultur står i fokus.

– Magisk realisme, smiler daglig leder og deleier Georg Blickfeldt når vi spør ham hvordan han selv vil beskrive bygget som lyder navnet Kråkeslottet.

– Stort sett ubeskrivelig, må oppleves, følger han raskt opp.

Fra falleferdig til samlingspunkt

En regnfull junidag kommer jeg syklende over moloen til Kråkeslottet og der er det full aktivitet. Store fotografier er i ferd med å bli hengt opp på kroker som slås inn i bergsiden, mens fotokunstneren selv, svenske Maja Daniels, følger nøye med.

– Vi forbereder en månedslang internasjonal kunstfestival, ArtiJuli, som blant annet består av fem utstillinger med kunstnere fra Sverige, Wales, Belgia og Senja, forteller Blickfeldt når vi møter ham med verktøy i hånda ute på stien langs bergveggen.

Dette er det åttende året festivalen avholdes og den finner sted hver dag

gjennom hele juli måned. Og så har vi en musikkfestival – Kråkeslottfestivalen - som har vart i sytten år.

(Saken fortsetter under)

Kråkeslottet blir på egne nettsider beskrevet som skeivt, vakkert og sært. Sammen med kompanjongen Kitte Nordstrøm er det Georg Blickfeldt som står for den daglige driften av stedet som har en lang og innholdsrik historie.

– Tidligere var det et fiskebruk som hadde stått tomt i ti år. Det var helt forfallent og i ferd med å rase ut i havet. Så kom Ulf Willgohs Knudsen inn og kjøpte det, og han endret det til en miks mellom privat hjem og kultursenter. I 1996 overtok jeg det og da bygget jeg videre på det han startet.

Les også: En kul i magen ødela fotograf-drømmen – nå hjelper Elisabeth andre fotografer

Kunst til folket

Etter overtakelsen i 1996 er Kråkeslottet fylt med enda mer kultur. Når det ikke er åsted for ulike kulturaktiviteter driver de med utleie, blant annet har det vært populært å leie i forbindelse med bryllup.

– Fra oktober og ut til mars måned bor det ulike kunstnere på huset mens de først og fremst jobber med å forberede arbeider til kunstfestivalen ArtiJuli. Samtlige utenlandske som står på årets festivalprogram, har vært her i vinter og jobbet, forteller Blickfeldt.

(Saken fortsetter under)

Tanken bak festivalen er å gjøre kunstopplevelser tilgjengelig for flere, særlig lokalt og regionalt.

– Det finnes jo ikke andre kunstinstitusjoner eller former for visuell samtidskunst i nærheten her, da må du til Tromsø eller Harstad. Publikumet som kommer hit representerer hele bredden, ikke minst de som ikke har vært på så mange kunstarrangementer tidligere. Det er flere tilreisende som kommer, men det er først og fremst de «kortreiste» fra blant annet Harstad og Finnsnes vi retter oss mot.

Les også: Da kong Olav V fikk skarv

Familieliv og kunstnerliv

Vi går bort til utearealet utenfor hovedinngangen der det står et mindre bygg. Her skal det være flere filmvisninger gjennom hele juli, blant annet en film signert Maja Daniels som skal vises inne i badstuen. Blickfeldt har selv laget den ene av filmene, en kort dokumentar om den lokale Senja-keramikeren Eilif Henriksen som er en av årets fire utvalgte kunstnere.

Inne i selve hovedbygningen runger Queen over høyttaleren mens det er frenetisk aktivitet i et tilstøtende utstillingsrom. Det rigges til spotter i taket mens ulike malerier plasseres ut og henges opp.

Midt mellom de flotte kunstverkene møter jeg den walisiske maleren Beth Marsden, som på snedig vis har løst koden med å kunne kombinere familieliv og karrière.

– Maleriene mine er et resultat av kunstnerisk samarbeid med mine tre barn. De siste årene har jeg og barna tegnet på samme lerret, det har forandret stilen min fullstendig fra å jobbe på egenhånd til å jobbe sammen og se kunst på en helt ny måte. Vi kan ta et tema i vidt forskjellige retninger, da kan det fort bli både eksperimentelt og morsomt - av og til litt kaotisk, ler hun hjertelig.

– Jeg synes det fungerer svært godt. Jeg får både være kunstnerisk og kreativ, samtidig som jeg ikke trenger ha dårlig samvittighet overfor barna mine.

Les også: Lyngdals historiske annerledeshotell

(Saken fortsetter under)

Fra en klode til en annen

Marsden forteller at det som oftest er hun som starter, så fortsetter barna litt før hun kommer inn igjen. Noen ganger maler hun portretter og så legger de inn ulike elementer i bildet, som for eksempel tatoveringer.

– Gir du de noen veiledning underveis, eller får de frie tøyler?

– Vi gjør det sammen, for hvis jeg ender opp med å bli for spesifikk så blir det snart for påtvunget og da blir de lei av meg. Da vil de ikke være med lenger.

Vi går over til et maleri som har tittelen «We Begged Our Loved To Love More». Marsden mener er det beste eksempelet på hvordan ting kan endre seg underveis i arbeidet.

– Det begynte med at jeg malte en scene med forvridde bilvrak. Så spurte jeg sønnen min om han ville tegne inn akkurat hva han selv hadde lyst på, og da malte han inn Jorden her oppe i hjørnet.

(Saken fortsetter under)

Det viste seg at sønnen opplevde motivet fra en helt annen vinkel enn moren.

– Han tolket det som å stå på én klode og se over til en annen. Han har også vært svært bekymret for klimaet den siste tiden, så han tegnet inn flokker med fugler som kjemper tilbake.

Les om ABC Nyheters sykkelprosjekt:«To på strømmen»: Et elektrisk eventyr gjennom Norge

Samleside:Alle artiklene fra «To på strømmen»