Bookingen foregår ved å ringe +370 652 00510 minst en dag i forveien for å være sikret plass på listene. Du kan også ta turen innom et av byens turistkontorer og be de pent om å ringe for deg.
Etter gjennomført bestilling, mottar du i løpet av dagen en telefon eller sms med informasjon om eksakt klokkeslett og sted for avreise.
Normalpris for en times flygetur er 109 euro. Dersom du har skaffet deg et Vilnius City Card, settes prisen ned til 99 euro. Pengene betales kontant til pilot etter endt tur.
VILNIUS, LITAUEN (ABC Nyheter): Når du er i Vilnius, kan du velge mellom flere alternativer dersom du vil sikre deg utsikt over den vakre hovedstaden. Du kan for eksempel ta turen opp til det sekskantede Gediminas-tårnet og få prima utsikt over både den gamle og den mer moderne delen av Vilnius.
Tar du turen opp til toppen av det 326,5 meter høye TV-tårnet, kan du kombinere panoramautsikt med et bedre måltid med øl i restauranten som er plassert i toppen i 19. etasje. Det roterende observasjonsdekket gir strålende utsyn over byen og omgivelsene, og om sommeren arrangeres det strikkhopp fra toppen.
Men for å få den mest spektakulære utsikten, er det ingen ting som slår en tur opp i en varmluftballong.
Vilnius er en av få europeiske hovedsteder som tillater varmluftballonger å sveve høyt hevet over gater og bygninger, folk og biler. God geografisk beliggenhet, moderat flytrafikk og ikke minst en vennlig innstilt flysikringstjeneste ved Vilnius Airport, gjør det mulig å fly over Vilnius så ofte som været tillater det.
Sikkerhet kommer alltid først. Selv om du står på passasjerlistene, er du ikke garantert å få komme opp. Men om værgudene er i godt lune og det gis grønt lys, tar det ikke mange sekundene før pilotene og deres medhjelpere vrimler som maur mens ballonghylstre i ulike farger brettes ut og varmes opp.
Kveldens åsted for take-off er en liten gresslette nær Barkakanas-åsen, kun kort gangavstand fra sentrum av gamlebyen. Tidspunktet får du tilsendt via sms, vanligvis er det rundt halv åtte-tiden på kvelden
Det gjelder å følge med når Vytautas Kerdokas forteller hvordan det hele skal foregå og hvordan vi skal oppføre oss når vi snart klatrer ombord før avreise. Foto: Roger Grosvold
Varmluftballonger har ingen betydning som transportmiddel, og de brukes i stor grad til hobbyvirksomhet. Foto: Roger Grosvold
Når klarsignalet først er gitt, så går det ikke lang tid før den ene ballongen etter den andre begynner å strekke seg opp mot himmelen. Foto: Roger Grosvold
Varmluftballong ble første gang demonstrert for publikum i Paris i 1782. Brødrene Montgolfier sendte av gårde en ballong med en sau, en and og en hane som svevet 3 kilometer av gårde før den landet etter 8 minutter. Foto: Roger Grosvold
Det historiske midtpunktet i Vilnius, gamlebyen, er en av de største i Øst-Europa. De mest verdifulle historiske og kulturelle bygningene er konsentrert her. Foto: Roger Grosvold
Dagens Vilnius er en moderne kosmopolitisk hovedstad og kan minne om København eller Paris. Foto: Roger Grosvold
Vilnius by er Litauens største bysamfunn og samtidig det med størst etnisk mangfold. Innbyggere av litauisk nasjonalitet utgjør mindre enn 60 prosent. De nasjonale minoritetene i Vilnius er polakker, russere, hviterussere, ukrainere, jøder, tatarer, romaer, karaitter og andre. Foto: Roger Grosvold
I 1991 ble TV-tårnet omringet og angrep av sovjetiske stridsvogner. Tusenvis av litauere blokkerte veien for stridsvognene, hvilket resulterte i at 14 ubevæpnede sivile ble drept og hundrevis skadet. Foto: Roger Grosvold
På mindre enn ti år etter at Litauen fikk sin selvstendighet i august 1991, omvandlet byen seg fra å være en grå sovjetisk til å bli en moderne vestlig by. Foto: Roger Grosvold
Vilnius er det største økonomiske senter for Litauen og et av de største finansielle sentre i Baltikum. Selv om kun 15 prosent av Litauens befolkning bor i byen, genererer den omkring 35 prosent av landets BNP. Foto: Roger Grosvold
Like utenfor Vilnius ligger det store områder med grønne skoger. Varme sommere med dagstemperaturer over 30 grader forekommer, men stort sett er klimaet her nede ganske likt det man finner i nordre del av Tyskland, Danmark og Sør-Sverige. Foto: Roger Grosvold
Verden blir på underligvis svært stille og rolig når den oppleves fra ballongkurven. Foto: Roger Grosvold
Det er ikke noe problem å se hva som skjer i nabolaget så lenge du har tilgang til en luftballong. Foto: Roger Grosvold
Vytautas Kerdokas har jobbet som ballongfører i fem år og har ikke kjedet seg en eneste dag. Foto: Roger Grosvold
Det er ikke lett å få til en rolig landing når man ikke har hjul til å dempe det hele, men pilotene har gjort dette mange ganger tidligere. Foto: Roger Grosvold
Landingsplassen ligger et godt stykke utenfor byen, men transporten går raskt tilbake etterpå. Foto: Roger Grosvold
Etter endt landing er det tradisjon å markere deltakernes jomfrutur ved å tenne på litt av vedkommendes hår for så å slukke det med champagne. Foto: Roger Grosvold
Adrenalin i ballongkurv
Vår pilot heter Vytautas Kerdokas. Det første han gjør, er å vise oss hvordan vi skal klatre oppi og sette oss ned på bunnen av kurven. Vi må være klare til å reagere hvert øyeblikk som helst. Gruppen vår teller totalt seks personer, deriblant kjæresteparet John og Miriam som har tatt turen fra Skottland.
– Da vi kom over disse ballongferdene, var vi ikke i tvil om at vi måtte booke oss plass. Men akkurat nå kjenner jeg at jeg er litt nervøs for hva jeg har gitt meg ut på, forteller Miriam med et nervøst smil til ABC Nyheter mens hun lurer på om hun er for tynt kledd.
Foran oss retter ballongen seg nå opp, kurven holdes igjen av en vaier og Kerdokas roper at vi må komme oppi med en gang. Spenningen stiger i kroppen mens vi klatrer over kanten og setter oss på huk ned på gulvet en etter en.
Plutselig kjennes det et kraftig rykk idet vaieren slipper taket og før du rekker å stave b-a-l-l-o-n-g, suser vi opp mot himmelen mens hele kurven rister. Så blir alt stille.
Når vi retter oss opp fra bunnen av ballongkurven og tar det første blikket over kanten, er det nærmest umulig å ta inn over seg hvor høyt oppe i luften vi allerede befinner oss. Et kort øyeblikk kjennes et sug i mageregionen mens vi ser ned på bakken langt der nede, der bygninger, biler og mennesker er redusert til mini-modeller.
Men så begynner man å ta inn over seg den fantastiske utsikten over Litauens vakre hovedstad, der først og fremst gamlebyen trer frem i all sin prakt. Og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor den ble inkludert som nr. 541 på UNESCOs verdensarvliste i 1994.
Gamlebyen er en av største bevarte middelalderske gamle byer i Nord-Europa og omfatter 74 kvartaler med 70 gater og smug med 1.487 nummererte bygninger. Samlet gulvareal ligger på imponerende 1.497.000 kvadratmeter og fra luften ser du tydelig hvordan arkitektoniske stiler som gotisk, renessanse, barokk og nyklassisk trer frem.
Det gjelder å følge med når Vytautas Kerdokas forteller hvordan det hele skal foregå og hvordan vi skal oppføre oss når vi snart klatrer ombord før avreise. Foto: Roger Grosvold
Varmluftballonger har ingen betydning som transportmiddel, og de brukes i stor grad til hobbyvirksomhet. Foto: Roger Grosvold
Når klarsignalet først er gitt, så går det ikke lang tid før den ene ballongen etter den andre begynner å strekke seg opp mot himmelen. Foto: Roger Grosvold
Varmluftballong ble første gang demonstrert for publikum i Paris i 1782. Brødrene Montgolfier sendte av gårde en ballong med en sau, en and og en hane som svevet 3 kilometer av gårde før den landet etter 8 minutter. Foto: Roger Grosvold
Det historiske midtpunktet i Vilnius, gamlebyen, er en av de største i Øst-Europa. De mest verdifulle historiske og kulturelle bygningene er konsentrert her. Foto: Roger Grosvold
Dagens Vilnius er en moderne kosmopolitisk hovedstad og kan minne om København eller Paris. Foto: Roger Grosvold
Vilnius by er Litauens største bysamfunn og samtidig det med størst etnisk mangfold. Innbyggere av litauisk nasjonalitet utgjør mindre enn 60 prosent. De nasjonale minoritetene i Vilnius er polakker, russere, hviterussere, ukrainere, jøder, tatarer, romaer, karaitter og andre. Foto: Roger Grosvold
I 1991 ble TV-tårnet omringet og angrep av sovjetiske stridsvogner. Tusenvis av litauere blokkerte veien for stridsvognene, hvilket resulterte i at 14 ubevæpnede sivile ble drept og hundrevis skadet. Foto: Roger Grosvold
På mindre enn ti år etter at Litauen fikk sin selvstendighet i august 1991, omvandlet byen seg fra å være en grå sovjetisk til å bli en moderne vestlig by. Foto: Roger Grosvold
Vilnius er det største økonomiske senter for Litauen og et av de største finansielle sentre i Baltikum. Selv om kun 15 prosent av Litauens befolkning bor i byen, genererer den omkring 35 prosent av landets BNP. Foto: Roger Grosvold
Like utenfor Vilnius ligger det store områder med grønne skoger. Varme sommere med dagstemperaturer over 30 grader forekommer, men stort sett er klimaet her nede ganske likt det man finner i nordre del av Tyskland, Danmark og Sør-Sverige. Foto: Roger Grosvold
Verden blir på underligvis svært stille og rolig når den oppleves fra ballongkurven. Foto: Roger Grosvold
Det er ikke noe problem å se hva som skjer i nabolaget så lenge du har tilgang til en luftballong. Foto: Roger Grosvold
Vytautas Kerdokas har jobbet som ballongfører i fem år og har ikke kjedet seg en eneste dag. Foto: Roger Grosvold
Det er ikke lett å få til en rolig landing når man ikke har hjul til å dempe det hele, men pilotene har gjort dette mange ganger tidligere. Foto: Roger Grosvold
Landingsplassen ligger et godt stykke utenfor byen, men transporten går raskt tilbake etterpå. Foto: Roger Grosvold
Etter endt landing er det tradisjon å markere deltakernes jomfrutur ved å tenne på litt av vedkommendes hår for så å slukke det med champagne. Foto: Roger Grosvold
Når 650 meter virker altfor lite
Flyturen tar rundt en time og på det høyeste tar Vytautas Kerdokas oss opp til 650 meter. Skjønt der og da virker tallet altfor lite, sammenliknet med synet av bakken som befinner seg langt der nede under oss.
Det er ingen av passasjerene som ser ut til å kjenne noen synlig form for redsel eller høydeskrekk. Piloten er så lun og rolig som en litauisk minibamse kan bli, kurven kjennes særdeles solid, det er lite med vind og overraskende lite kjølig her oppe.
Men det er fort gjort å bli varm i toppen hver gang Kerdokas skrur på flammen for å regulere høyden. Hvis du er over 1.90 høy, er det en fordel å bøye deg godt ned med mindre du vil kjenne lukten av svidd hårmanke.
Vi glir ut av bykjernen og svever nå over industri og motorvei, boligblokker og store skogsområder før vi når frem til et stort boligfelt. Dersom du ønsker deg prima utsikt til hva som skjer i andre folks hager og bakgårder, er luftballong et alternativ.
Kveldsroen har senket seg over nabolagene, det eneste vi stort sett hører er lyden av hunder som bjeffer mot oss. Folk hilser opp fra hagene sine og en mann legger seg til og med ned i stjerneformasjon og flakser med både armer og bein mens vi glir lydløst over ham.
Vi nærmer oss slutten for ferden og Vytautas Kerdokas senker oss ned mot et jorde der vi lander med et bump før vi velter fremover. Etter å ha børstet bort gress og sand, starter brått kampen mott mygg som virker å ha ventet på oss med stor appetitt på ferskt blod fra oven.
Mens vi sprayer oss inn med sårt tiltrengt myggspray, tar Kerdokas frem en flaske champagne og seks glass. Etter en kort symbolsk seremoni, mottar vi bevis på at vi har gjennomført vår første jomfrutur.
Den første av forhåpentligvis mange flere.
Det gjelder å følge med når Vytautas Kerdokas forteller hvordan det hele skal foregå og hvordan vi skal oppføre oss når vi snart klatrer ombord før avreise. Foto: Roger Grosvold
Varmluftballonger har ingen betydning som transportmiddel, og de brukes i stor grad til hobbyvirksomhet. Foto: Roger Grosvold
Når klarsignalet først er gitt, så går det ikke lang tid før den ene ballongen etter den andre begynner å strekke seg opp mot himmelen. Foto: Roger Grosvold
Varmluftballong ble første gang demonstrert for publikum i Paris i 1782. Brødrene Montgolfier sendte av gårde en ballong med en sau, en and og en hane som svevet 3 kilometer av gårde før den landet etter 8 minutter. Foto: Roger Grosvold
Det historiske midtpunktet i Vilnius, gamlebyen, er en av de største i Øst-Europa. De mest verdifulle historiske og kulturelle bygningene er konsentrert her. Foto: Roger Grosvold
Dagens Vilnius er en moderne kosmopolitisk hovedstad og kan minne om København eller Paris. Foto: Roger Grosvold
Vilnius by er Litauens største bysamfunn og samtidig det med størst etnisk mangfold. Innbyggere av litauisk nasjonalitet utgjør mindre enn 60 prosent. De nasjonale minoritetene i Vilnius er polakker, russere, hviterussere, ukrainere, jøder, tatarer, romaer, karaitter og andre. Foto: Roger Grosvold
I 1991 ble TV-tårnet omringet og angrep av sovjetiske stridsvogner. Tusenvis av litauere blokkerte veien for stridsvognene, hvilket resulterte i at 14 ubevæpnede sivile ble drept og hundrevis skadet. Foto: Roger Grosvold
På mindre enn ti år etter at Litauen fikk sin selvstendighet i august 1991, omvandlet byen seg fra å være en grå sovjetisk til å bli en moderne vestlig by. Foto: Roger Grosvold
Vilnius er det største økonomiske senter for Litauen og et av de største finansielle sentre i Baltikum. Selv om kun 15 prosent av Litauens befolkning bor i byen, genererer den omkring 35 prosent av landets BNP. Foto: Roger Grosvold
Like utenfor Vilnius ligger det store områder med grønne skoger. Varme sommere med dagstemperaturer over 30 grader forekommer, men stort sett er klimaet her nede ganske likt det man finner i nordre del av Tyskland, Danmark og Sør-Sverige. Foto: Roger Grosvold
Verden blir på underligvis svært stille og rolig når den oppleves fra ballongkurven. Foto: Roger Grosvold
Det er ikke noe problem å se hva som skjer i nabolaget så lenge du har tilgang til en luftballong. Foto: Roger Grosvold
Vytautas Kerdokas har jobbet som ballongfører i fem år og har ikke kjedet seg en eneste dag. Foto: Roger Grosvold
Det er ikke lett å få til en rolig landing når man ikke har hjul til å dempe det hele, men pilotene har gjort dette mange ganger tidligere. Foto: Roger Grosvold
Landingsplassen ligger et godt stykke utenfor byen, men transporten går raskt tilbake etterpå. Foto: Roger Grosvold
Etter endt landing er det tradisjon å markere deltakernes jomfrutur ved å tenne på litt av vedkommendes hår for så å slukke det med champagne. Foto: Roger Grosvold