Finansforfatter forventer flere finanskriser

Den 15. september 2008 søkte den fjerde største investeringbanken i USA om konkursbeskyttelse etter å ha pådratt seg en gjeld på 5.900 milliarder målt i 2017-kroner. Deres låneportefølje på 6.100 milliarder var i stor grad knyttet opp mot usikrede boliglån der lånetakere ikke var i stand til å betale.

– Finanskriser er vanskelige å spå, men kjennetegnes ofte av gjeldsoppbygging i forkant, noe som skaper sårbarheter i økonomien, sier finansforfatter Ingrid Hjertaker.

– Så kommer det en eller annen overraskelse eller avsløring som avdekker en risiko mange ikke var klare over, og som skaper uro og panikk i markedene, sier hun.

Den lille handelshuset de tre tyske Lehman-brødrene startet opp i Montgomery, Alabama i 1844, endte dermed opp som den største konkurssaken i USAs historie. Før det overlevde konsernet jernbanekrakket i 1873, børskrakket i 1929, to verdenskriger, den russiske konkursen i 1998 og dot-com-boblen i 2001. Det som startet som et amerikansk boligkrakk, ble samtidig en verdenskrise.

Flere andre finansinstitusjoner ble reddet i etterkant av amerikanske skattebetalere - de var rett og slett for store til å feile.

Like etter overtok Barack Obama presidentembetet i et land i kaos.

Hva blir «overraskelsen»?

I 2008 var «overraskelsen» kredittderivater, spesielt i USA, slike som de beryktede «syntetiske CDO-er», som egentlig var veddemål på hvordan det går med lånekunder i bankene. Derivatene var det som senket blant annet de såkalte Terra-kommunene i Norge.

En mulig overraskelse denne gangen kan være Kina, som til nå har vært motoren i verdensøkonomien. Landet sitter på et berg av gjeld som har vokst langt raskere enn økonomien. Ifølge uoffisielle tall er den samlede gjelda i husholdninger, bedrifter og staten på 266 prosent av BNP.

– Det har vært en enorm gjeldsoppbygging i Kina og i mange utviklingsland det siste tiåret, og derfor er disse sårbare for krise, men hvor overraskelsen kommer neste gang, vet vi ikke, sier Hjertaker.

Overinvestering i boligprosjekter i Kina har skapt flere tomme «spøkelsesbyer» og store bydeler.

I dagens globale økonomi er en finanskrise gjerne grenseløs og forverres av høy gjeld. Hos nordmenn er husholdningsgjelda i forhold til brutto nasjonalprodukt (BNP) også historisk høy, selv om den sterke veksten har stanset noe opp de siste månedene;

I dag tåler ikke én av fem nordmenn renteøkning på over én prosent, ifølge en studie gjort av YouGov for Nordea.

Forventer flere finanskriser

Hjertaker regner med at det vil komme flere finanskriser. Spørsmålet er hvordan vi håndterer dem.

– Finanskriser har historisk vært en del av vårt kapitalistiske system, og jeg ser ikke at vi kan unngå boom-bust-syklusen helt. Dessuten ser vi flere og større kriser i perioder der finanssektoren er stor og lite regulert, som den er i dag, sier hun.

– Når det er sagt, er de fleste kriser langt mindre enn de vi så i 2008. De neste krisene vil trolig være mindre enn den for ti år siden, understreker hun.

– «Alle» snakker om at «banker er bedre rustet» mot en finanskrise enn det de var i 2008. Stemmer det?

– Ja og nei. Bankene er helt klart mer solide i dag enn for ti år siden, siden de har langt høyere egenkapital, og det er bra. Men de er fremdeles svært avhengige av finansiering fra internasjonale pengemarkeder, og er derfor sårbare for eventuell panikk og kredittskvis der, sier hun.

Tidligere har ABC Nyheter skrevet om hvordan uro og kredittskvis kan gjøre utlånsrentene høyere, for eksempel dersom Italia går ut av eurosamarbeidet:

Hjertaker sier at så langt er det de unge og arbeidsløse som har tatt regningen for den siste finanskrisen og på de som er avhengig av offentlig sektor. Mange land har kuttet dramatisk i statsbudsjettene. Ungdomsledigheten i EU toppet seg på 23,9 prosent i 2013, før den sank til 16,2 i slutten av 2017.

Så, hvem er det som vil ta regningen neste gang? Jan Ludvig Andreassen fra Eika-gruppen tror det blir pensjonistene denne gangen;

«Kreative» banker

Etter forrige finanskrise ble renta dumpet og sentralbankene i USA og EU børstet støvet av en gammel idé fra depresjonen på 30-tallet; kvantitative lettelser, der sentralbanker kjøper verdipapirer fra private banker, slik bankene kan låne ut mer penger til bedrifter og forbrukere. Men hva vil skje når verktøyene er brukt opp?

– Dersom renta ikke går raskt opp nå i oppgangstider, vil sentralbankene stå uten renteverktøyet ved neste krise. Mest sannsynlig vil kvantitative lettelser bli brukt igjen i stor skala, sammen med andre former for ukonvensjonell rentepolitikk.

– Sentralbankene har vist stor evne til innovasjon og utøving av skjønn, heller en regelstyring det siste tiåret. Hvorvidt denne type politikk egentlig ligger utenfor mandatet til uavhengige sentralbanker, blir en viktig diskusjon i årene som kommer, sier hun.