Ny rettsrunde for 15 tiltalte nazi-demonstranter

Your browser doesn't support HTML5 video.

Ny rettsrunde for 15 tiltalte nazi-demonstranter Les mer Lukk

Dommen etter nazi-demonstrasjonen i Gøteborg er anket av begge parter.

Fem av femten tiltalte medlemmer av Den nordiske motstandsbevegelsen (NMR) ble forrige måned dømt for vold, men tingretten mente ikke rasismeparagrafen var relevant.

Nå har påtalemyndigheten anket dommen og vil at 14 av de 15 svenske nazistene skal dømmes for «hets mot folkegruppe». Fire av de fem dømte har også anket saken, som sannsynligvis kommer opp til våren.

Det vakte oppmerksomhet da tingretten i Gøteborg i slutten av oktober konkluderte med at NMR-demonstrantene ikke var skyldige etter rasismeparagrafen.

«Demonstrantene har forøvrig ikke opptrådt på en måte som utvetydig fører tankene til nazismen på 1930- og 1940-tallet», mente tingretten.

Nazistiske symboler

Under demonstrasjonen i Gøteborg 30. september 2017 hadde om lag 500 personer samlet seg for å gå i geledd og markere bevegelsen som i dagligtale beskrives som nazistisk.

De bruker grønne, svarte og hvite flagg som sterkt minner om den fascistiske bevegelsen i Romania på 30-tallet, Jerngarden. Det store flertallet NMR-demonstranter er også kledd i svart som Mussolinis «svartskjorter», og man marsjerer i et slags geledd.

I tillegg benytter bevegelsen tyr-runen som symbol, et tegn som også ble misbrukt av Hitlerjugend, den nazistiske førerskolen (Reichsführerschulen) og deler av SS.

Påtalemyndigheten ønsker å prøve akkurat NMRs klipp-og-bruk tilnærming til europeisk fascistisk og nazistisk historie, for Hövretten som ankeinstans. Den tilsvarer den norske lagmannsretten.

Den aktuelle demonstrasjonen tiltrakk seg store grupper motdemonstranter, og det ble blant annet kastet stein mot politiet som beskyttet de høyreekstreme. Elleve motdemonstranter er senere dømt til fengsel for dette.

Tingretten nøyde seg med å dømme NMR-aktivistene til samfunnstraff og mindre erstatningsbeløp, med ett unntak – en nå 26 år gammel mann med andre nylige dommer for vold og trusler.

Anklager norsk TV 2

Under rettssaken la aktoratet frem en 40 minutters film fra den aktuelle dagen. Her ser man blant annet NMRs tropper marsjere gjennom gatene under beskyttelse av egne skjoldbærere og politiet. De tiltalte mener på sin side at både demonstrasjonen og symbolbruken beskyttes av ytringsfriheten.

I filmen som aktoratet la fram i retten ser man NMR-aktivister som forsøker å hindre medienes rapportering. Norske TV 2 blir blant annet omtalt som «folkefiendtlig» og får beskjed om at de er uønsket av nazi-gruppen.

– De likte oss ikke, minnes TV 2-reporter Kadafi Zaman.

– At det var jeg som rapporterte kan ha hatt en ekstra dimensjon på grunn av hudfargen, i tillegg til at vi var media, sier han til ABC Nyheter.

I filmen hevder en NMR-aktivist også at media skal søke dem om tillatelse for å filme og rapportere fra demonstrasjonen. Det avviser Zaman entydig:

– Vi søkte aldri og vil heller aldri gjøre det for å dekke en offentlig demonstrasjon på gata. Vi forholder oss eventuelt til politiet, sier den anerkjente reporteren.

Bare én NMR-demonstrant ble altså idømt fengselsstraff. Han (født 1992) hadde på seg NMR-jakke under demonstrasjonen, og er tidligere straffet. I 2015 ble han dømt etter rasismeparagrafen til åtte måneders fengsel (inkludert bruk av vold), og i 2018 til en måneds fengsel for mishandling. Nå fikk han to måneders betinget fengsel for bruk av vold mot politiet. Dommen er anket.

Slo politiet med håndveske

På et tidspunkt brøt det ut slagsmål mellom de høyreekstreme og politiet. Både både skjold og flaggstenger ble benyttet mot hjelmkledde politistyrker. En av demonstrantene (født 1981) brukte også en veske under tumultene, og ble dømt til samfunnstjeneste til tross for vold mot politiet.

I en anke ber hans advokat, Lennart Lefverstöm, om at klienten frikjennes da vesken skal ha blitt brukt til å beskytte seg mot politiet. Forsvareren sier også at klienten ikke er medlem av NMR og heller ikke aktiv i organisasjonen.

Den aktuelle mannen er derimot kjent fra tidligere nazistiske organisasjoner. Han ble blant annet dømt i 2005 for å forberede terrorhandlinger, og knyttes til et nazistisk manifest som da beskrev hvordan det skulle skapes kaos i Sverige.

Fire personer ble da dømt for blant å ha knust flere hundre vindusruter på skoler og andre steder. Formålet skal ha vært å undergrave den kommunale økonomien og bidra til misnøye mot velferdsstaten. Manifestet beskrev også ulike faser og på et tidspunkt argumenterte man for at det var forsvarlig å drepe svenske politibetjenter.

Lefverströms klient var den eneste som ikke var tiltalt etter rasismeparagrafen, noe advokaten presiserer overfor ABC Nyheter. For øvrig ønsker han ikke å kommentere saken før den kommer opp for ankeinnstansen.

De to andre som har anket de milde dommene fra tingretten, er funnet skyldige å ha brukt vold mot politiet. Begge (født 1987 og 1983) ble dømt til 75 timers samfunnstjeneste.

Påtalemyndighetene mener i anken at tingretten har feilvurdert flere forhold, blant annet NMR-demonstrantenes bruk av «jakker, faner og plakater». De mener det samlede inntrykket rammes av rasismeparagrafen og at alle de tiltalte skal dømmes til fengselsstraffer.

Jødehat

Blant de som tingretten frifant er flere kjente NMR-representanter, deriblant Per Öberg (født 1971) som er deres talsmann, Pär Sjögren (født 1979) som representerte NMR i et kommunestyre etter å ha hoppet av fra Sverigedemokratene, og Fredrik Vejdeland (født 1978) som også holdt en tale under demonstrasjonen i Gøteborg.

I talen beskrev Vejdeland blant annet en drøm om å steine en rekke svensker til døden, noe han så endret til at de skal dømmes etter gjeldende lover når NMR-kommer til makten – blant annet fordi steining skal være oppfunnet av «det utvalgte folket».

Han kom også med flere utfall mot kjente svenske jøder og andre, samt de «kosmopolitter og bankirer» som eier media.

I tingrettsdommen henvises det til et avhør med den 48-årige talsmannen som hevder at han ikke var kjent med at tyr-runen ble brukt av nazister i Tyskland på 30- og 40-tallet.

I retten ble det for øvrig også lagt fram en video av Per Öberg som anklager en politimann for å ta imot bestikkelser slik at «jødemedia» kan dekke demonstrasjonen.