Nå kan du sjekke om du kan få vindkraftindustri i turområdet ditt
Your browser doesn't support HTML5 video.
NVE mener 13 områder Norge rundt egner seg til vindkraftutbygging Les mer Lukk
Fakta om nye områder som er egnet for vindkraft
NVE peker i sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft ut 13 områder i Norge som de mest egnede for utbygging av vindkraft på land.
* Vest-Finnmark: Hammerfest, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp og Porsanger
* Namdal: Bindal, Nærøy, Namsskogan, Høylandet, Grong, Fosnes, Namsos, Overhalla, Namdalseid, Steinkjer og Snåsa
* Grenseområdene mellom Trøndelag og Møre: Hemne, Snillfjord, Agdenes, Orkdal, Aure, Halsa og Rindal
* Indre Sør-Trøndelag: Stjørdal, Selbu, Klæbu, Melhus, Meldal, Rennebu, Midtre Gauldal og Holtålen
* Sunnmøre og Nordfjord: Ulstein, Hareid, Herøy, Sande, Volda, Vanylven, Selje, Vågsøy og Eid
* Sunnfjord og Sogn: Askvoll, Fjaler, Gaular, Hyllestad og Høyanger
* Nordhordland og Gulen: Gulen, Høyanger, Masfjorden og Lindås
* Sunnhordland og Haugalandet: Tysnes, Fitjar, Stord, Kvinnherad, Etne, Vindafjord, Suldal, Tysvær og Bokn
* Vest-Agder og Rogaland: Sirdal, Gjesdal, Bjerkreim, Bygland, Evje og Hornnes, Åseral, Kvinesdal, Lund, Hægebostad, Marnardal, Songdalen, Vennesla, Flekkefjord, Lyngdal, Lindesnes, Farsund og Mandal
* Aust-Agder: Fyresdal, Nissedal, Bygland, Åmli, Evje og Hornnes, Birkenes, Froland, Iveland, Arendal, Grimstad og Kristiansand
* Grenseområdene mellom Buskerud, Telemark og Vestfold: Kongsberg, Sauherad, Skien, Siljan, Larvik, Re og Sandefjord
* Østfold: Eidsberg, Rakkestad, Sarpsborg og Halden
* Nordre Hedmark: Tolga, Os, Tynset, Engerdal og Rendalen
NTB/NVE
Mandag formiddag legger den ferske vassdrags- og energidirektøren Kjetil Lund fram resultatene av et omfattende arbeid NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har utført på vegne av olje- og energidepartementet.
Lund hadde sin første dag på jobb i denne posten mandag.
Ett av de viktige resultatene er hvor i landet det er gunstigst å plassere de mange nye vindkraftturbinene.
I den vurderingen har NVE sett vindkraftutbygging opp mot andre samfunns- og miljøvirkninger.
– Alt fra virkning på flaggermus til TV-signaler har blitt lagt ut løpende på våre hjemmesider, påpekte Lund i forbindelse med overleveringen.
Denne nasjonale rammen for vindkraft på land bestå av to deler - et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft og kart med utpeking av de mest egnede områdene for vindkraft.
Klimatiltak mot naturvern?
AKTUELLE VINDKRAFTOMRÅDER: I disse 13 områdene vil NVE vurdere hvor det er gunstig å bygge vindkraft. Dette betyr slett ikke noen beslutning om bygging her. Les mer Lukk
Vindkraft kommer i tillegg til det kraftoverskuddet Norge vanligvis har, og utløser stor debatt.
Klimastiftelser som Zero er varme tilhengere av vindkraft i norsk natur for å minske klimautslipp fra Europa.
Naturvernorganisasjoner er engstelige for at store industrianlegg med tilhørende veier og kraftledninger skal skade for mye av naturen. 27. mars overrakte Norsk Friluftsliv, NHO Reiseliv, Den Norske Turistforening, WWF Verdens Naturfond, SABIMA og Naturvernforbundet et krav om naturvennlig fornybarsatsing til olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).
Allerede i 2012 hevdet organisasjonen SABIMA at klimatiltak nå er blitt verre for norsk natur, enn klimaendringer. Det avviste Zero og Bellona på det sterkeste.
– Vi har aldri hatt så mye systematisk og oppdatert kunnskap om vindkraften og virkningen på andre samfunnsområder, som vi har nå. Jeg tviler på at noen land har så mye systematisk kunnskap om vindkraft som vi har her nå, sa NVE-direktør Kjetil Lund mandag.
Les:Frederic Hauge og Zero avviser at klimatiltak er verre enn klimaendringer
– Ikke en eneste prikk
Kjetil Lund forttalte at NVE i fjor valgte ut 43 analyseområder for vindkraft.
– Disse har vi jobbet videre med og har endt opp med 13 områder for aktuelle områder for vindkraft. Men NVE mener ikke det skal være fritt fram for vindkraft i disse 13 områdene, understreket Lund før han overleverte kunnskapsgrunnlaget til statsråd Freiberg.
– En tredjedel av områdene bør ekskluderes allerede nå, sa Lund og kom inn på vindkraftdebatten:
– Det er bra folk er engasjert i debatten. Men debatten er svært unyansert. Det er argumenter for vindkraft. Norge har gode forutsetninger for verdiskaping i form av utslippsfri energi. På den andre siden er det ikke en eneste prikk på dette kartet som du ikke berører en annen interesse. Det er en balansering av hensyn.
Jeg håper at dette arbeidet som er gjort, kan virke til mer opplyst debatt og er konfliktdempende, sa Lund.
Demper forventninger til havvind
LITE TIL HAVS: Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg har ikke tro på stor utbygging av havvindkraft i stedet for vindkraft på land med det første. Les mer Lukk
– Dette kunnskapsgrunnlaget gir klimavennlig energi som kan erstatte fossil energi, og gir verdiskaping, sa olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg.
– Men vindkraft gir også negative effekter for natur, landskap, reindrift. Derfor er det om å gjøre å unngå de mest sårbare områdene, la han til.
Freiberg helte kaldt vann i blodet på dem som heller vil satse på vindkraft til havs.
– Ja, vindkraft til havs er spennende. Regjeringen arbeider med å åpne for ett eller to områder. Men kostnadsforskjellen er betydelig. Jeg ser ikke for meg vindkraft til havs om alternativ i de nærmeste årene.
Han varsler nå omfattende høringsrunder før regjeringen kommer med sin anbefaling.
– Nasjonal ramme er ikke en utbyggingsplan, men et faglig kunnskapsgrunnlag for gode avveininger av interesser, sa Freiberg.
Klima- og energiminister Ola Elvestuen (V) framholdt at søknader om vindkraftprosjekter fram til nå har kommet uten at det foreligger en overordnet, nasjonal plan.
– Strømmen av vindkraftverk har vært for tilfeldig. Mange har blitt opprørt. Mange søknader har blitt avslått. Forslaget til ny nasjonal ramme som er lagt fram i dag, er derfor et stort fremskritt, sa Elvestuen.
Vindkraft splittet SV
Senest i helga var vindkraftspørsmålet ett av de som splittet SV-landsmøtet.
Innen 2020 skal 18 nye vindkraftanlegg stå ferdige i Norge. 15 av dem er helt eller delvis eid av utlendinger, og blir subsidiert av norske husholdninger gjennom de såkalte grønne sertifikatene.
Artikkelen blir oppdatert