Ny BBC-serie byr på storslåtte scener fra norsk natur

– Med første episode ville jeg åpne serien med de mest spektakulære historiene fra dyreverdenen på vår blå planet, og jeg forsto snart at Nord-Norge og dyrelivet der, med spekkhoggere og knølhvaler, var stedet jeg måtte dra, forteller produsent Jonathan Smith til ABC Nyheter.

BBCs naturfilmskapere har tilbrakt mye tid langs norskekysten og «Blue Planet II» byr på norsk natur i hele fire av syv episoder.

Etter 300 timer med undervannsfilming ved Vengsøya og Andfjorden i Troms, klarte produsent Jonathan Smith og hans kamerafolk å fange en helt spesiell oppførsel på film for aller første gang – en ikke-fiendtlig interaksjon mellom spekkhoggere og knølhval mens de setter til livs enorme mengder sild.

– Det er nok den sekvensen det tok lengst tid å filme ettersom dere har så korte dager med lys der oppe om vinteren. Nord-Norge var et vanskelig sted å filme, men resultatet vi fikk er enestående, forteller Smith stolt.

(Saken fortsetter under)

Kunsten å filme uten å forstyrre

På samme måte som «Planet Earth II» tok oss tett inntil dyrene og gav oss følelsen av å vandre side om siden med dem, har filmskaperne bak «Blue Planet II» etterstrebet å gi seerne følelsen av å svømme sammen med alt fra fargerike korallfisker til enorme knølhval.

– Nøkkelen til å kunne filme ville dyr, er ikke bli oppdaget. Ved å bruke utstyr som «gjenpuster» som ikke produserer forstyrrende lyder eller bobler, kamuflasjefargede dykkerdrakter og oppkonstruerte undersjøiske skjulesteder, har vi vært i stand til å gi seerne følelsen av å være en del av den verden vi har filmet, forteller Smith.

Blant sekvensene der teknologisk utvikling og forbedret dykkerutstyr virkelig kom til sin rett, er scenene med spekkhoggere og knølhval.

– Sekvensen der vi ser fem-seks knølhvaler som kommer inn og svømmer over hodet på deg, lot seg gjøre ettersom kameramannen kunne sitte nede på bunnen og filme det hele uten å lage en lyd eller avslørende bobler. Å få filmet den sekvensen var utrolig vanskelig, det tok lang tid å komme i riktig posisjon for å kunne fange det ene øyeblikket. Tidligere ville dette vært helt umulig å gjennomføre.

(Saken fortsetter under)

INGRESS:Å skulle filme revehai som jakter i store flokker på korallrev om natten, er ikke uten risiko

Samarbeidet med norske forskere

Spekkhoggere og knølhvaler er vanligvis ikke arter som gladelig omgås hverandre, førstnevnte har nemlig ingen skrupler mot å jakte knølhvalkalver. Men ved Vengsøya og Andfjorden i Troms svømmer de side om side mens de setter til livs store mengder sild.

Underveis får vi også servert enestående bilder fra etegildet via kamera festet til ryggen på en spekkhogger. Smith forteller til ABC Nyheter at de samarbeidet tett med forskere og Norwegian Orca Survey, og sammen fikk de til en løsning slik at de kunne sette et kamera på ryggen til en spekkhogger.

– I tillegg til linse var kamera utstyrt med sensorer som kunne gi vitenskapelige opplysninger. Vi fikk valgt oss ut en stor spekkhoggerhann og klarte å plassere kameraet på ryggen før den fortsatte etegildet.

Les også: Opplevde dansende hai i nordnorsk fjord

(Saken fortsetter under)

Frekkasen Percy

Den teknologiske revolusjonen har gitt BBC Earths filmteam muligheten til å ta seerne med til verdener vi ellers aldri får se og de har kunnet filme atferd som var umulig å feste til digitale filmruller for en generasjon siden.

– Slepekameraer tar seerne ansikt til ansikt med delfiner og rovfisker, sugekameraer gir følelsen av «ri på ryggen» av hvalhaier og spekkhogger, mens spesialbygde Ultra High Definition sondekameraer lar oss komme tett på selv de minste av havets skapninger.

– Ved å bygge ørsmå kameraer kan vi ta deg med på en reise gjennom korallrev og være på samme nivå som skapningene som lever der. Det blir som en helt ny verden, der små dyr blir store stjerner.

Les også: Sjelden hval fanget på film for første gang

(Saken fortsetter under)

VIDEO:En av de mest utrolige sekvensene som vises søndag i første episode av «Blue Planet II», er av tropiske rovfisker som jakter terner både over og under vann

Første episode byr på en rekke scener med imponerende fisk og sjødyr, men det spørs om ikke den ukronede stjernen er en leppefisk filmcrewet gav navnet «Percy». Leppefisk lever på Det store barriererevet utenfor Australia og er noe av en sjeldenhet i fiskeverden: De bruker nemlig verktøy for å knuse harde skalldyr.

– Vi brukte seks uker på å filme denne ene lille fisken og føler vi ble kjent med ham. Han var ganske frekk og gikk ikke av veien for å stjele muslinger fra andre fisk. Percy kunne virkelig ikke bry seg mindre om vi var der, og han åpnet maten med verktøy i «slottet» sitt rett foran oss.

(Saken fortsetter under)

VIDEO:Filmcrewet fulgte leppefisken «Percy» i seks uker, og den ikke nølte med å vise hvordan den får åpnet muslingskall hjemme i «slottet» sitt

Så hvalross med nye øyne

Første episode avslutter i en alvorlig tone med klimaendringer og smeltende havis. Det klassiske bildet vi er blitt servert gang på gang, er isbjørn på minkende isflak. Denne gang er bjørnene byttet ut med hvalrosser, filmet på Svalbard. Og for Jonathan Smith skulle innspillingen ta en helt annen retning enn den han hadde sett for seg på forhånd.

– Opprinnelig hadde jeg dannet meg et helt annet bilde av hvalrosser. De blir ofte portrettert som store, tykke og bråkete dyr, og jeg trodde vi kom til å filme mødre som kjemper høylydt med hverandre om plass på isflak for seg selv og ungen.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Se klipp fra innspillingen av hvalross-sekvensen på Svalbard

Han forteller at da de ankom Svalbard, ble de møtt av et helt annet dyr. Og jo mer tid de tilbrakte sammen med hvalrossmoren, desto mer glad ble han i henne.

– Å være vitne til den utrolige omsorgen disse mødrene har for ungene sine, fikk oss til å innse at det var en annen historie å fortelle enn kun kampen om ledig plass på minkende isflak. Siden det er så kaldt der opp, har hvalrossen tykt spekklag som gjør at den ikke kan føle noe gjennom det. I stedet føler de gjennom ansiktet og med værhårene. Moren og ungen knytter bånd gjennom «kyssing» og ved å stryke værhårene mot hverandre. Det var utrolig vakkert å være vitne til.

Les også: – Tror flere villdyr vil trekke inn i byene våre i fremtiden

Jordklodens siste utpost

Klimaendringer, og de følger det har for naturen og dyrelivet, er et tema som veves naturlig inn i «Blue Planet II» i flere sekvenser enn kun den med hvalrossmoren og kalven.

– I episoden om korallrev vil du se at to tredjedeler av Det store barriererevet er bleknet. Det skjedde mens vi var der og filmet, og vi dokumenterte det med timelapse-opptak. Alt som har innvirkning på dyrene, som plastikk i havet, er en del av livet og derfor en del av serien.

Det sies at vi vet mer om Mars’ overflate enn vi kjenner til hva som skjuler seg i dypet. Den erfarne BBC-produsenten mener vi kun har skrapt på overflaten.

– To tredjedeler av kloden er dekket av hav, men vi har så vidt begynt å forstå hvilken enorm innvirkning de har på oss – på klimaet her i Norge, på regnet som faller ned på oss, på luften vi puster inn… Alt dette er intrikat viklet sammen med verdenshavene, så jeg vil helt klart si at det fremdeles er kloden siste utpost.

– Selv etter alle de tusenvis av timer vi har tilbrakt på havbunnen, er den kunnskapen vi har opparbeidet oss om dypet som en dråpe i havet, avslutter Smith.

VIDEO:Det blir ingen skikkelig naturfilmserie uten Sir David Attenborough til å beskrive det vi ser. Her fra åpningssekvensen der vi også ser bilder av spekkhoggere som jakter sild i Nord-Norge

«Blue Planet II» vises på BBC Earth i Norge fra og med søndag 29. oktober.

Les også:

«Planet Earth II»-produsent: – Dette ville vært umulig for ti år siden

Utenomjordiske reisemål på planeten Jorden

Da Beistet herjet i Gévaudan