Stortingsmelding om ny landbrukspolitikk:Senterpartiets selvmordsbrev

Den nest beste regjeringen norsk landbruk kan tenke seg for tida, kom på selveste 8. mars med signalet landets bønder har ventet på i måneder og år:

Stortingsmelding 11, Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket.

Altså et columbi egg for samfunnet, en forsikring om at vi får mer god, norsk, antibiotika-fritt produsert mat, kombinert med forutsetningen for å få til det, en bedre økonomi for de som skal produsere den.

Stortingsmeldinga oser av velvilje, og kunne vært enda mer positiv om ikke Senterpartiet hadde frosset ut sin forbundsfelle SV i saker som har med landbruk, energi, EU og EØS å gjøre, fra regjering. Partiet har åpenbart andre politikkområder som de syns SV er uspiselige på, men la nå det ligge.

Uansett, hvordan i all verden kan den erfarne bygdesosiologen Bjørn Egil Flø få seg til å si et så tilsynelatende positivt signal er et selvmordsbrev fra Senterpartiet, noe han gjorde på et seminar Norsk Bonde- og Småbrukarlag nylig avholdt, nettopp om dette regjerings-produktet?

Bonden er også kapitalist. En mislykket kapitalist

LES SAKEN

Fristen som forsvant

La oss se på innholdet.

Stortingsmeldinga er delt i to. Første del handler om hvordan norsk jordbruk kan øke landets beredskap ved å øke selvforsyningen fra dagens snaue 40 prosent av forbruket, til 50.

Et mål dagens landbruks- og matminister Geir Pollestad sammen med fem Sp-kolleger for øvrig foreslo allerede i april 2019. Den gang fikk de støtte av Ap, SV, Rødt og MDG, men ble nedstemt av Ernas flokk, inkludert KrF.

En forskjell mellom dagens stortingsmelding og forslaget i 2019, er at Sp den gangen ønsket å tidfeste opptrappingen, da til 2026. I juni 2021 bekreftet Senterpartiet at de ville tidfeste opptrappinga av selvforsyningen til 2026.

Nå, derimot, som Sp kunne fått et stort flertall i Stortinget, ønsker ikke regjeringen lenger å ha noen frist for når målet skal nås.

Noe som fikk en av de andre forslagsstillerne i 2019, Per Olaf Lundteigen, til å kalle det en stor unnlatelsessynd. Det som ikke er tidfestet, har liten verdi, mener han.

Om det er Arbeiderpartiet som hindrer, eller Sp som syns det er for krevende nå som de har ansvar, er ikke godt å si.

Idet Erna vil la import skade bonde-inntekten, må gårdbrukerne leve av luftpenger

LES SAKEN

Hvordan i all verden?

Regjeringen sier mye godt om å legge til rette for bruk av alle jord- og beiteressursene i hele landet. I tillegg til å hindre nedbygging av jordbruksjord, er det viktig å sikre at eksisterende jordbruksareal blir brukt.

Det siste er allerede et sviende problem, viser en statistikk fra Nibio.

Hele 1.517 kvadratkilometer eller 13,4 prosent av landets totale jordbruksareal, var ute av drift i 2022. I Troms og Finnmark ligger sjokkerende 37,7 prosent brakk – i et land der kun 3 prosent av arealet er aktuelt for jordbruk!

Mye av disse arealene er egnet for gras. Meldinga tar imidlertid ikke opp problemet med at prisen på korn til kraftfôr blir subsidiert og så billig at det blir vanskelig å få god økonomi i grasproduksjon.

Regjeringens hovedstrategi for å øke selvforsyningen er å forbedre og øke produksjonen av planteprodukter, både til mat og fôr, «...på ein måte som styrker jordbruket si konkurransekraft mot import.»

For utenforstående er det et stort spørsmål hvordan norsk planteproduksjon skal øke sin konkurransekraft mot import. Meldinga tar opp agronomiske grep og markedsretting, men snakker også om pris.

Javel – prisene på norske produkter skal bli mer konkurransedyktige mot import, altså lavere – samtidig som neste del av stortingsmeldingen går ut på å gi bøndenes inntekter et løft.

Handel og vandel

Mer håndfast virker omtalen av å få statlige innkjøp av mat til å prioritere norsk, i den grad det går an innenfor statens innkjøpsreglement og internasjonale avtaler.

Ett grep regjeringen allerede har gjort for økt norskandelen, var å styrke tollvernet for poteter, issalat, kålrot, rødbeter og knollselleri. Det gir mulighet til å ta ut høyere priser.

Men – påpeker regjeringen om utsiktene til å øke tollen også på andre varer – importvernet er viktig for inntektsmulighetene i landbruket, samtidig som markedsadgang for norsk sjømat er viktig for sjømatnæringa.

Handelspolitikken må finne en balanse mellom jordbrukets interesser, kontra interessene til sjømatnæringa som tre år på rad har satt eksport-rekorder. Altså holde seg i skinnet med tolløkninger.

Så var det penga, da

Mener Senterpartiet at høy inflasjon styrker landbruksøkonomien?

LES SAKEN

De siste sidene av stortingsmeldinga tar for seg oppfyllelsen av løftet om at inntektsmuligheten i jordbruket skal trappes opp til å bli jevnbyrdig med lønnsnivået i samfunnet.

Fanfare: For første gang siden 1992 vil myndighetene sette som mål å få bøndenes inntektsmuligheter (i gjennomsnitt, for hele næringa) opp på samme nivå som sammenlignbare grupper. De siste tiårene har Stortingets inntektsmål for gårdbrukerne vært en prosentvis lik utvikling av inntekt. Det har ført til at gapet til andre grupper bare har økt, med unntak av noen jordbruksoppgjør der dagens regjering har vært rause med milliardene.

Regjeringen vil ha jordbrukets folk opp på lønnsnivået til undervisnings- og helse-yrker som målestokk.

Altså rundt 9 prosent over industriarbeider-lønn. Og ikke nok med det. Målet er tidfestet. Likestillingen skal oppnås i 2027.

Planen for inntekts-opptrapping har hatt en trang fødsel siden det store bondeopprøret i 2021. De fem unge og framoverlente bøndene som utgjorde Bondeopprør21 krevde at tallberegningen av bondens økonomi måtte bli korrekt, i motsetning til det som er tilfellet, og at det måtte legges en plan for å trappe opp inntektene i løpet av stortingsperioden vi er inne i nå.

Pollestad i 2021: Frp's tilbud er en hån mot bondeopprøret

LES SAKEN

Senterpartiet strittet, i motsetning til SV, Rødt og MDG, mot en tidfestet plan. Partiets den gang næringspolitiske talsmann Geir Pollestad avviste blankt et forslag fra SV om å få inntektene i landbruket opp på nivå med andre yrkesgrupper i løpet av stortingsperioden vi er inne i.

I 12. time før stortingsvalget den høsten kom Senterpartiet med en snuoperasjon fra det store intet. De lovet en plan for tetting av inntektsgapet i løpet av fire til seks år.

Og nå er vi omsider der.

Men så var det detaljene, da.

For det første: De nye og kvalitetssikrede beregningene av nettoinntekter i jordbruket som den såkalte Budsjettnemnda for jordbruket skal legge fram i april, vil presentere mer reelle tall som partene i jordbruksoppgjøret skal forhandle ut fra, enn til nå.

Men når det gjelder inntektsmålet i stortingsmeldinga, har regjeringen ved å bruke sitt politiske skjønn funnet ut at de reelle inntektene skal påplusses 20 prosent før de sammenliknes med nivået de skal opp på. Det vekker naturlig nok oppstandelse i bonde-kretser at de på ny skal pådyttes teoretiske papir-inntekter.

For det andre: Regjeringen vil fortsatt legge til grunn at et årsverk for bonden, som skal sammenlignes med en årslønn for sammenlignings-bruppa, skal være på 1845 timer, mot 1700 timer for oss andre.

For det tredje: Et vilkår for å oppnå inntektsmålsettingen, er at jordbruket selv sørger for å regulere markedet slik at produksjonen til enhver tid tilsvarer etterspørselen. Blir det overproduksjon, er bøndene selv ansvarlige for å ta kostnadene (som nå). Problemet er at regjeringen ikke med ett ord antyder behov for å gi næringa noe virkemiddel til å regulere produksjonen utenom i melke-sektoren, der det er kvoter.

For det fjerde: Et annet vilkår er fortsatt produktivitetsutvikling. Produktivitetsutviklingen skal oppnås samtidig som regjeringens mål om at hver en teig skal utnyttes for å øke selvforsyningen. Alle teiger er ikke like lettdrevne, og alt areal skal altså bearbeides av færre bønder (jfr. kravet om produktivitetsvekst), som følgelig må kjøre traktor stadig flere mil for å rekke over alt.

For det femte: Regjeringen skriver at «Delen marknadsinntekt av bruttoinntekta bør haldast oppe.» Hva betyr det? Jo, inntektene i landbruket stammer enten fra bondens salgsinntekter eller fra statlige overføringer. Når de samlede inntektsmulighetene skal økes kraftig, må økte prisinntekter til bonden holde tritt med tilskudds-andelen.

Fra regjeringens startår 2021 har jordbruksoppgjørene på to år økt bevilgningene med 54 prosent, fra 17,5 til 27 milliarder kroner. Hvordan i all verden skal matprodusentene øke sine priser i samme skala? Og det uten at regjeringen vil øke tollvernet særlig av hensyn til sjømatnæringa og WTO-avtalen?

For det sjette: Et viktig skritt for å oppfylle Bondeopprørets krav, blir delvis oppfylt ved at regjeringen erkjenner at kapitalen som er pløyd ned i gårdsbruket, også har en kostnad som må kompenseres. Men her har regjeringen valgt å ekskludere den viktigste faktoren ved jord-bruk, nemlig jorda. Den skal ikke regnes med å ha noen verdi som skal dekkes.

Stortingsmeldinga retter opp misforholdet i dagens inntektsberegning, at kostnader til å leie jord og melkekvoter ikke regnes med. Det skal de heretter. Men kjøpt jord og melkekvote skal ikke regnes som en kapitalkostnad. Neivel, ja.

Så hvor skal dette ende?

Støre-regjeringen er som kjent en mindretallsregjering, og Stortinget skal nå i løpet av kort tid få et avgjørende ord med i laget om denne strategisk viktige politikkutviklingen.

Dersom Senterpartiet holder seg for nesa og velger å få flertall med SV, Rødt og MDG, vil resultatet sett fra jordbrukets side bli forbedret.

Stortingsmeldinga oser av så stor velvilje for norsk matproduksjon at jeg ikke har tro på sosiolog Fløs spådom om at dette betyr slutten for Senterpartiet. Til det er forbeholdene for vanskelig å kommunisere ut i samfunnet. Og de som føler politikken på kroppen, landets gårdbrukere, er blitt så få at de ikke veier tungt.

Hvor mange odelsdøtre og -sønner som velger å overta matproduksjonen på disse betingelsene, er det større grunn til bekymring for.

Ikke minst med tanke på behovet for enorme investeringer, blant annet til ombygging av tusener av driftsbygninger til løsdriftsfjøs innen 2034, som staten krever.

Stortingets behandling av landbrukets framtid de kommende ukene vil avgjøre om nye generasjoner av bønder føler seg trygge på at inntektene de kan forvente seg, glatt vil betjene ny gjeld og likevel gi dem nettooverskudd på linje med lærer- og sykepleierlønn.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).