Jordbruksoppgjøret:Idet Erna vil la import skade bonde-inntekten, må gårdbrukerne leve av luftpenger

Årets jordbruksforhandlinger bryter løs til uka, med tre interessante forhold i bakgrunnen:

• Det som etter all sannsynlighet blir kommende statsminister-parti, Høyre, har vedtatt å svekke bøndenes inntektsmuligheter ved å sette ned tollen på matvarer som konkurrerer med norske jordbruksprodukter. Resultatet kan ikke bli annet enn reduserte inntekter fra markedet for bøndene. Jeg tviler på at Høyre vil erstatte tapet med økte tilskudd fra staten.
• Dagens regjeringspartier vil trolig gjøre alt de kan for å løpe fra et av sine løfter i Hurdals-plattformen: En tidfestet opptrappingsplan for bøndenes inntektsmuligheter til gjennomsnittet for landet. Det regjerings-nedsatte Grytten-utvalget tolkes dit at et årsverk i landbruket nå belønnes med kun 212.000 kroner. Gjennomsnittet for industriarbeidere ligger til sammenlikning på 544.700 kroner i 2023.
• Regjeringen vil stå fast på å inkludere liksom-penger i form av den lett absurde posten «effekt av finansiering», som første gang ble omtalt i ABC Nyheter 18. mars. Jordbruket har en gjeld på over 80 milliarder kroner. I stedet for at rentekostnadene sees på som en svær utgift, trylles 3,8 milliarder kroner om til «inntekt» for bøndene, og dermed redusert behov for overføringer fra staten. Hvorfor? Begrunnelsen i den såkalte totalkalkylen som ligger til grunn for forhandlingene, er at prisstigningen i Norge øker verdien av driftsbygningene og utstyret som er belånt.

Dyr Høyre-mat, billig Høyre-strøm

En aktuell kommentar til Høyres ønske om å svekke bondens inntekter via økt importkonkurranse, er 90 år gammel.

Senterpartiets øverste organ fikk bundet mandat

LES SAKEN

I de vanskelige tidene i 1933 uttalte Bondepartiets Gabriel Moseid at problemet i norsk økonomi var manglende kjøpekraft i befolkningen. Man måtte få opp kjøpekraften også på landsbygda for å øke etterspørselen etter varene by- og industrisamfunnet kunne produsere, slik forfatteren May-Brith Ohman Nielsen skriver i boka Bondekamp om markedsmakt.

Nøden var større på 30-tallet, men også i søkkrike Norge anno 2023 har vi fått en stor andel fattigfolk i landet. Stadig flere er avhengig av å stå i kø for utdeling av gratis mat.

Høyre begrunner sitt ønske om å svekke tollvernet med høye priser på mat i Norge. Selv insisterer de sammen med Arbeiderpartiet, MDG og Venstre på å utsette befolkningen for dyrtid via det som virkelig har tappet folk for penger, strømregningen. Da er ikke høye priser så farlig likevel.

De vil at norsk strøm produsert i Norge for 12 øre per kWt, skal selges til oss til skyhøy profitt via internasjonale børser som tapper husholdninger og næringsliv for enorme summer. Ja, også matproduksjon blir dyrere som følge av europeiseringen av norsk kraft i Norge.

Derimot har de tanker om å få ned matprisene ved å svekke markedsinntektene til Norges dårligst betalte yrkesgruppe, bøndene.

Men, som siviløkonomen Anders Nordstad, med fortid i Småbrukarlaget, påpeker om matprisene: Tollsatsene har marginal innflytelse på norske matpriser, trass i hva Rema-Reitan og Høyre påstår.

Det omsettes mat i Norge for omtrent 250 milliarder kroner i året. Tollen som staten innkasserer på dette, utgjør 2,3 milliarder, mindre enn én prosent av den totale omsetningsverdien, skriver Nordstad.

Hans tese er at varer selges i ulike land til de prisene næringslivet klarer å skvise ut av befolkningens betalingsvilje. Hvorfor skulle ellers bananer være dyrere i Norge enn i Sverige? De kommer tollfritt til Norge, men tollbelagt til EU.

Selv kan jeg legge til: Hvorfor er svenskbrent kaffe dobbelt så dyr i Norge som i Sverige? Også den er jo tollfri.

En siste hilsen fra Bollestad

Hvorfor er ikke kua og sauen klima-nøytrale?

LES SAKEN

Den begredelige historien om Senterpartiets ledelse som i det lengste kjempet imot en tidfestet plan for opptrapping av bonde-inntekten, så ga seg for presset fra bondeopprørere, Per Olaf Lundteigen, Småbrukarlaget og til slutt Bondelaget, skal jeg ikke dvele ved her.

Les heller artikkelen om det skjebnesvangre bonde-løftet.

Senterparti-ledelsen ga seg i siste øyeblikk før valget, men har så langt fått det som de ville likevel. Ingen tidfestet plan er i sikte.

Men hva skjer med liksom-pengene, «effekten av finansiering»? Blant bondeorganisasjonene selv er det ikke enighet om det. Småbrukarlaget, som reiste diskusjonen om «luftpengene», vil ha dem bort i dette oppgjøret, Bondelaget vil beholde dem denne gangen, går det fram i Nationen. Onsdag og torsdag denne uka diskuterte Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget på kammerset utformingen av sine felles krav til staten. Også ut fra diverse nettdiskusjoner om størrelsen på rammekravet, vil jeg tro at det har gått en kule varmt der. Om de klarer å bli enige, og om hva, får vi se når organisasjonene ifølge tidsskjemaet skal legge fram sitt krav kommende onsdag.

Blir de to organisasjonene ikke enige om disse omstridte milliardene, får regjeringen litt av et dilemma i fanget. Hvilken virkelighet vil Sandra Borch gå for?

En annen sak er at det nå viser seg at inntektsveksten i jordbruket i år vil bli 12.700 kroner, ca. 15.000 kroner lavere per årsverk enn det jordbruksavtalen staten og bondeorganisasjonene inngikk i fjor, innebar. Senterpartiets landbruks- og matminister Sandra Borch er likevel «... glad for at fjorårets jordbruksoppgjør har gitt vesentlige bidrag til å bedre inntektsmulighetene i en periode med ekstrem vekst i kostnadene med å produsere mat».

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) fotografert på Ås tidligere i år. Foto: Terje Pedersen / NTB

«Vesentlige bidrag», å få under halvparten av det forespeilede? Javel.

Borch er nok lettere å glede enn yrkesutøverne. Derimot kunne hun trekke fram bedre tall for toårsperioden 2021-2023. For inntekten økte med 58.900 kroner fra 2021 til 2022.

Det politisk morsomme er at den betydelig større inntektsveksten i 2022 som Borch er fornøyd med nå, skyldtes det siste jordbruksoppgjøret til Erna Solbergs regjering, med Olaug Bollestad i spiss som landbruks- og matminister, våren 2021.

Løfte-politikerne kan puste lettet ut – lufta ut av bonde-ballongen

LES SAKEN

Bevilgningene fra staten som avtales i jordbruksoppgjørene, gjelder påfølgende år. Riktignok kom det også en tilleggsbevilgning fra Borch etter at hun overtok høsten 2021, på grunn av den enorme kostnadsøkningen. Men likevel.

Likestilling, harmoni og festtaler

La oss avslutte på 30-tallet med bondepartiets Gabriel Moseid. Han ville øke kjøpekraften også i bygde-næringene, slik at det ble

«likestilling og harmoni mellem arbeidsutbyttet i de forskjellige næringer, mellem håndens og åndens arbeid og mellem det arbeid som utføres i jordbruk, skogbruk og fiskeri sammenliknet med industri, handel og administrasjon».

Jeg er redd flertallet av stortingspartiene heller ikke i årets jordbruksoppgjør vil slutte seg til Moseids gode tanker. Bortsett fra i Hurdals-plattformer og festtaler.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager, men vil nå utebli noen måneder. Les flere av hans kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).