Landsmøte i Senterpartiet:Mener Senterpartiet at høy inflasjon styrker landbruksøkonomien?

TRONDHEIM (ABC Nyheter): Trygve Slagsvold Vedum holdt en åpningstale egnet til å sprøyte adrenalin inn i de drøyt 300 Senterparti-hjertene som denne helga avholder sitt landsmøte.

Størst inntrykk gjorde det da han fortalte at han selv er blitt rammet av sykdommen MS. Det brukte han på en troverdig måte til å forklare sin kjærlighet til fellesskapet i det norske velferdssamfunnet. Et fellesskap som tar ansvar for den enkelte og sørger for best mulig utfall av sykdom.

Talen var så ideologisk god at kommentatorene i Oslo-avisene slet med å få til sine programmatiske spydigheter.

Men noe manglet.

Lar de Erna Solberg arve det?

Vedum nevnte ikke ett ord om punktet i regjeringens Hurdals-plattform som han ikke ser ut til å ville gjennomføre. Et punkt midt i kjerneområdet for Senterpartiet – jordbrukspolitikken.

Støre-regjeringen har lovet en tidfestet plan for å trappe opp bondens inntektsmuligheter til det gjennomsnittlige i landet. Behovet er skrikende og mange matprodusenter teller på knappene om de skal kaste kortene.

Sp-ledelsen vil ikke engang tidfeste når de vil legge fram en tidfestet opptrappingsplan.

På landsmøtet er det en resolusjonskomité ledet av første nestleder Ola Borten Moe, som har styringen med forslag som skal vedtas. Komiteen har sendt ut forslag til uttalelser fra landsmøtet om seks temaer.

Ett av dem som kom i siste liten, dreier seg om jordbrukspolitikken. Teksten i forslaget til jordbruks-uttalelse ser svært så positiv ut, der den lister opp satsing på satsing: Som at Senterpartiet vil:

«Straks få i gang arbeidet med forpliktende og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet».

Straks få i gang arbeidet med en opptrappingsplan? Det er halvannet år siden en slik plan ble lovet i Hurdalsplattformen da Støre-regjeringen tiltrådte!

Har Støre, Vedum og landbruks- og matminister Sandra Borch tenkt å drøye bøndenes opptrappingsplan så lenge at det blir en ny Solberg-regjering som får den i fanget?

Se video: Her forteller Vedum sjokknyheten

En megetsigende forhistorie

Så god tid har ikke flere av fylkeslagene. «Vi er bekymret for framdriften i arbeidet med opptrappingsplanen og ber regjeringen sørge for at planen nå blir lagt frem for Stortinget til behandling», heter det i resolusjonsforslaget fra fylkespartiene i Hedmark og Oppland i fellesskap.

De krever at regjeringen må legge fram en slik plan før årets jordbruksoppgjør starter. Det er jo rett rundt hjørnet. Buskerud Sp krever at inntektsgapet per årsverk mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet må tettes i løpet av 2026.

Det skjebnesvangre bonde-løftet

LES SAKEN

Spørsmålet om en bindende, tidfestet plan for å trappe bøndenes inntekt opp til landsgjennomsnittet, har en forhistorie. Da det store bondeopprøret i 2021 fikk gjennomslag, oppsto et press i Senterpartiet om å programfeste det.

Partiledelsen strittet imot i det lengste. I tolvte time ga Vedum opp og lovet at Senterpartiet skulle gå inn for det. I regjeringserklæringen fra Hurdal dukket formuleringen om en opptrappingsplan opp, men uten noen dato. Og der ligger saken og godgjør seg.

Den absurde renteinntekten

Jordbruksoppgjøret som står for døra, gjør at landbruks- og matminister Sandra Borch og finansminister Vedum også får et intrikat, og for en utenforstående, absurd spørsmål i fanget.

Budsjettnemnda for jordbruket er et partssammensatt utvalg som hvert år blir enige om de faktiske tallene i landbruksøkonomien, som grunnlag for forhandlingene i jordbruksoppgjørene. Norsk Bonde- og Småbrukarlags nye medlem, Anders Bakke Klemoen, nekter å godta et en pussig post som hvert år inngår i beregningene:

Når budsjettnemnda skal fastslå hvilke kostnader næringa har til renter på lån, trekkes et betydelig beløp fra. Denne posten har den kryptiske betegnelsen «effekt av finansiering».

Den innebærer at anslaget for hvor mye bondens utstyr og bygninger er verdt, skal oppjusteres i takt med prisstigningen, altså sees som en verdiøkning. Stiger prisene med fem prosent, har verdien av traktorer, skurtreskere, fjøs og låver også lagt på seg fem prosent.

Og denne økende papirverdien av kapitalen som er lånefinansiert, trekkes fra rentekostnadene.

Vipps, så har en stor kostnad tilsynelatende falt bort. Dermed kan også ramma for jordbruksoppgjøret reduseres med en tilsvarende sum.

I 2022 er de samlede rentekostnadene anslått til 2306 millioner kroner i den såkalte totalkalkylen, som er en del av grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret. Men med en anslått prisstigning på 3,3 prosent, ble «effekten av finansiering» hele 2466 millioner kroner, altså mer enn rentekostnaden!

Dermed framstår renteutgiftene faktisk som en inntekt, tro det eller ei. Bonden merker selvsagt ikke at de konkrete gjeldsrentene forsvinner ut i løse lufta ved hjelp av den pussige «effekten». Trøsten er at tallknuserne sier at disse tallene gjelder for næringa samlet, ikke for det enkelte bruket.

Dette spørsmålet er naturlig nok ikke oppe på et landsmøte. Men denne våren må Senterparti-statsrådene som ikke vil innfri den lovede opptrappingsplanen med det første, også ta stilling til hvilken virkelighetsforståelse de har av bøndenes gjeldsrenter.

På Senterpartiets landsmøte er det mye snakk om norsk matproduksjon som en viktig del av Norges sikkerhet og beredskap. Landsmøtet vedtar et ønske om å øke selvforsyningen. Da må optimismen blant bønder økes. Det skal bli spennende å se hvor mange penger Vedum & Co. vil sette av i statsbudsjettet for 2024, som vårens jordbruksoppgjør dreier seg om.

Og da holder det ikke med tullepenger.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).