ABCNYHETER

- Jeg ser på mange måter for meg en kjede med dominobrikker som faller, sier makroøkonom Shakeb Syed i Handelsbanken til DN.no.

Han viser til den svulmende statsgjelden og de massive budsjettunderskuddene i eurosonen.

- På den ene siden har vi finanskrisen, på den andre har man tilført ekstreme mottiltak som har kostet flust med penger. Tiltakene har på mange måter virket, men medaljen har sin bakside. Ingenting er gratis. Før finanskrisen hadde vi gjeldsproblemer i privat sektor, men nå er den flyttet fra det private til det offentlige, sier han.

Langt over grensen
Alle landene i eurosonen har gått langt over grensen for underskudd på statsbudsjettet, som ble nedfelt i vekst og stabilitetspakten som var utgangspunktet for eurosamarbeidet. I denne heter det at underskuddet ikke skal overstige tre prosent av BNP, men EU har midlertidig lempet på kravene i kjølvannet av finanskrisen.

I 2009 lå underskuddene på eurolandenes statsbudsjett på mellom fem og 15 prosent av BNP.

Det meste av fokuset i disse dager er nå på de vaklende statsfinansene i Hellas, men også tildels på andre land som Spania, Portugal og Italia.

Flytter fra dårlige til gode land
Syed tror imidlertid ikke nødvendigvis at det kommer til å stoppe her. Alle landene i eurosonen kan komme under press.

- Gjeldsproblematikken blir flyttet fra land med dårligere statsfinanser til sterkere. Hvis eurosonen redder Hellas, Spania og Portugal kan nok en dominobrikke falle, og problemet sprer seg fra svake stater fra sterke stater, sier han.

- Vi må huske at det er en lang kjede, og den siste brikken har ikke falt, legger han til.

Han peker på at rentene på tyske statspapirer, bunden, har steget.

- Da får man høyere finansieringskostnader i tillegg til at en redningsoperasjon også koster, sier han.

Har mistet enormt ansikt
- Hva tror du om eurosamarbeidet nå?

- Eurosamarbeidet har mistet enormt ansikt. Det har vist seg å være et skjørt samarbeid, sier han.

Han mener det er utfordrende at eurosonen har en felles sentralbank, men ikke et felles finansdepartement.

- Kan samarbeidet ryke?

- Risikoen er stor for at det kan ryke- stor nok til at jeg er bekymret, sier han.

Spekulanter jakter risiko
Et annet problem som seiler opp i kjølvannet av gjeldsproblemene er at investorer på jakt etter risiko nå kjøper seg inn i statsgjeld som betaler høy rente.

Tradisjonelt har investorer kjøpt statsgjeld for å eie lavrisikopapirer eller for å ta en posisjon i forhold til rentesynet sitt. Nå som rentene på for eksempel greske statspapirer er svært høye, og høyere enn obligasjonslån i bedrifter med samme rating, får man en ny og mer spekulativ gruppe inn i statspapirene.

Eksperter frykter at det kan få fatale konsekvenser dersom landene ikke greier å møte sine gjeldsforpliktelser.

- Offentlige utgifter i nesten etthvert industriland følger ikke en bærekraftig bane. Det er bare et spørsmål om tid. En virkelig statskrise kan få Lehman-kollapsen til å føles som en "walk in the park", sier toppsjef Stephen Rothwell i Argo Capital Management til Financial Times.

Frykter dobbel dipp
Og med stadig større interesse for å tegne seg i statsobligasjoner på bekostning av obligasjonslån i næringslivet, kan det gi en ny krise.

- Investeringsnivået hos bedriftene faller vanligvis dersom man har for mye gjeld, ikke fordi rentene på lånene hindrer dem i å låne. Jo lenger dette problemet varer, dess større blir risikoen. Og jo mer rentene på statsobligasjoner stiger og investorer dras ut av andre verdipapirer, dess større er sjansen for en virkelig "dobbel dipp" i økonomien, sier Matt King, kredittsjef i Citi, til FT.

Les også:

- Kan kvele oppgangen i sin spede begynnelse

- Euroen er dømt til å dø

- Den norske kronen skiller seg ut