ABCNYHETER

Hypnoterapi har god effekt ved blant annet astma, migrene, irritabel tarm, spiseforstyrrelser, smerter og problemer med sengevæting hos barn og unge.

Erfaringer viser også at hypnoterapi kan gi færre bivirkninger og være mindre kostbart enn andre behandlingsmetoder.

Det viser en gjennomgang av tilgjengelig forskning på området.

Nå bør hypnose og hypnoterapi tas i bruk mer i Norge, mener professor Inger Helene Vandvik, som sammen med kolleger står bak gjennomgangen.

Færre anfall

Vandvik som tidligere var overlege ved Barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon på Rikshospitalet, har selv 30 års erfaring med bruk av hypnoterapi. Hun forteller om gode resultater av hypnoterapi både innen barnemedisin og –psykiatri:

- Det er gjort en del skikkelige studier, og de har vist veldig god effekt av hypnoterapi blant annet på migrene og astma. Det betyr ikke nødvendigvis at man ikke trenger medisinene, men at man kan redusere antall anfall.

- Det finnes også god dokumentasjon på at opplæring i selvhypnose ved sengevæting og irritabel tarm gir bedring av symptomer, sier hun.

- Men foreløpig er det altfor få innen barnemedisin og -psykiatri som mestrer hypnoterapi.

Gode i Sverige

Ifølge professoren ligger man i det norske helsevesenet langt bak amerikanske leger og psykologer, som er ledende når det kommer til bruk av hypnose i behandlingen.

Også i Sverige er kjennskapen til hypnose større enn her til lands.

Der brukes teknikker fra hypnoterapi blant annet av tannleger, i tillegg til psykologer. Nå håper Vandvik på en lignende utvikling her.

- Vi ønsker at flere får opplæring og at flere bruker hypnose forsvarlig for å understøtte behandling. Det er ikke snakk om å jobbe som hypnotisør, men at det er viktig at man har kunnskap om hypnoterapi som en del av det man kan som behandler.

- I februar 2009 starter Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Helseregion ØST og SØR) en ettårig utdanning i hypnose/hypnoterapi med fokus på barn, ungdom og familier. Dette er for leger og psykologer, og kurset er allerede overtegnet.

Mer mottagelig

Vandvik forteller at hypnoterapi i en terapeutisk situasjon kan bidra til at man når frem til pasienten på en annen måte.

- En hypnotisk tilstand er en tilstand med fokusert oppmerksomhet, hvor man er konkret og bokstavelig mottakelig for det som sies og skjer.

- Hvis du lærer noe om hypnose, så lærer du noe om individenes mottakelighet i visse situasjoner, og hvordan det man sier kan påvirke dem både i positivt og negativ retning.

- Hypnoterapi kan bidra til å ta i bruk ressurser hos pasientene, og få dem til å bruke disse på best mulig måte.

Noen påstår at man ikke kan få mennesker i hypnotisk transe til å gjøre ting de ikke ville gjort ellers, men det er ikke korrekt. - I transe kan man gå tilbake i alder og blant annet avdekke traumatiske hendelser. Men dette forutsetter at pasienten befinner seg i en trygg situasjon. Det må skje i et tempo tilpasset pasientens ressurser og livssituasjon. På den måten kan hypnose være et hjelpemiddel i psykoterapi.

Ikke underholdning

Fra utlandet kjenner man til blant annet tv-show der hypnotisører får voksne til å gjøre rare ting som underholdning. Dette tar Vandvik sterk avstand fra:

- Noen påstår at man ikke kan få mennesker i hypnotisk transe til å gjøre ting de ikke ville gjort ellers, men det er ikke korrekt. Mange har angret etterpå, de har følt seg latterliggjort fordi de ikke visste hva de kom til å bli utsatt for. I Norge er det ikke tillatt å bruke hypnose som underholdning.

Finnes det farer knyttet til hypnose?

- Ja, hvis dette ikke utføres innen en forsvarlig helseprofesjonell praksis kan det være risiko for skade, sier Vandvik.

- Derfor er det i Norge bare leger og psykologer som kan bruke hypnose. Dette er veldig viktig.

- De siste årene har det vært flere useriøse aktører som har tilbudt utdanning og kurs uten den bakgrunn som kreves ifølge norsk lov, sier Vandvik.

Oversiktsartikkelen «Hypnotherapy in Child Psychology: The State of the Art», som Vandvik har skrevet sammen med Melanie Ekholdt Huynh og Trond H. Diseth, er publisert i tidsskriftet Clinical Child Psychology and Psychiatry.