Nekter å kommentere enkeltsaker:NAV snakker aldri konkret

NAV-systemet nekter å begrunne enkeltvedtak og påstander om slett forvaltning overfor offentligheten. - Det kan bli sådd tvil hos brukeren, mener NAVs kommunikasjonsdirektør Martin Apenes. Foto: Nav.no.
NAV-systemet nekter å begrunne enkeltvedtak og påstander om slett forvaltning overfor offentligheten. - Det kan bli sådd tvil hos brukeren, mener NAVs kommunikasjonsdirektør Martin Apenes. Foto: Nav.no.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om NAV-brukerne gir innsyn i sin sak, nekter likevel NAV å forklare sine valg. - Unndrar seg kritikk, mener journalist.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter): NAV-systemet forvalter omlag en tredjedel av statsbudsjettet, men nekter å begrunne enkeltvedtak og påstander om slett forvaltning overfor offentligheten.

De frykter brukerne ikke skjønner at media har fått lov av den som rammes til eventuelt å omtale saken i detalj.

- Alle våre tre millioner brukere skal være sikre på at vi forvalter opplysninger de gir oss i tråd med personvern og taushetsplikten. Det kan bli sådd tvil hos brukeren om dette når det ikke kommer frem at vi kommuniserer på basis av at vi er fritatt, sier NAVs kommunikasjonsdirektør Martin Apenes.

I det enorme NAV-systemet kan det skje saksbehandlerfeil, men dette vil altså ikke NAV kommentere.

Så sent som i dag, torsdag, har Dagsavisen (kun papirversjonen) et oppslag om uføretrygdede Tove Magnussen som mener NAV har sendt henne inn i en byråkratisk runddans.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Først fikk hun pensjon, så trakk NAV den tilbake for deretter å gi henne pengene, men nå krever etaten hele 300.000 kroner tilbakebetalt.

- Ingen opplysningsplikt

Gigant-etaten har endog forfattet en egen skriftlig instruks hvor taushet om alle enkeltsaker begrunnes.

« NAV har imidlertid ingen plikt til å gi uttalelser til pressen i enkeltsaker selv om bruker samtykker. Man har ikke lenger taushetsplikt, men heller ingen opplysningsplikt», står det i instruksen datert 21. august 2009.

- Instruksen bør avskaffes. NAV er storsamfunnet og skal ta vare på de som faller utenfor. Nå underlegges alle saker taushetsplikt, og dermed slipper de å gå inn i enkeltsaker og heller ikke forsvare sine beslutninger, sier journalist Vegard Venli i avisa Varingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: NAV knebler kritikk

Les også: OK å heve trygd i Syden

Varingen-journalisten har i høst kjørt hodet inn i NAVs mur av taushet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I en konkret sak fritok en NAV-bruker etaten fra taushetsplikten i sin sak om lønnstilskudd. Mannen ønsket å synliggjøre det han mente var en systemfeil, men dette ble svært vanskelig da det lokale NAV-kontoret nektet å gi en forklaring på hvorfor midlene til tiltaket ble stanset.

- Han reagerte på NAVs behandling og ville få fram at systemet ikke fungerer. Når NAV ikke går inn i saken, så fratar de ham muligheten til å være en «varsler» for samfunnet. På denne måten trenger ikke NAV å forsvare sine beslutninger overfor innbyggerne, mener Venli.

Ulik praksis i staten

I en større mediasak i vår, gikk NAVs kommunikasjonsdirektør hardt ut mot innvandringsmyndighetene i UDI og UNE. Han mente deres åpenhet i Faitha-saken (en 25 år gammel somalisk mor som ble tvangsreturnert til Italia sammen med sin lille sønn) var kritikkverdig og uttrykk for manglende respekt for brukeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men er det respekt for brukeren å ikke snakke om den konkrete saken når man fritas for taushetsplikten og kun gi generelle vurderinger?

- Ja. Vår vurdering er at det vil så tvil om vi forvalter informasjon som er gitt i fortrolighet. Det er et valg vi har gjort, vi tror det er høy risiko for at brukerne da vil tro at vi bruker fortrolige personopplysninger, sier Apenes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Riksrevisjonen med knusende kritikk av NAV

Les også: Utvist fra Norge, får penger av NAV

Hos UDI og UNE praktiserer de det samme lovverket og den samme taushetsplikten, helt ulikt NAV. Hos UDI oppfordres journalister til å søke samtykke fra deres brukere, og etaten har endog gjort klar en egen samtykkeerklæring som 2-3 personer benytter seg av i uka.

- Vi ønsker at journalister skaffer seg innsynsfullmakt. Større åpenhet gir en bedre diskujson. Å bare gi generelle uttalelser om saker som ikke er generelle, er sjelden vellykket, sier UDIs kommunikasjonsdirektør Bente Engesland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: - Journalister truer UDI

Hun er heller ikke redd for at media ikke skal opplyse om at etaten uttaler seg etter at brukeren har gitt tillatelse.

- Vi har god erfaring med norske medier. Uansett er det flere hensyn å ta hensyn til. Når de står mot hverandre, så mener vi at åpenhet er å foretrekke, sier hun.

- Andre instanser løser dette på annet vis, innrømmer NAVs Martin Apenes.

- Men i saker hvor det påstås at NAV har begått slett saksbehandling, så er det jo vi som løper en risiko ved å ikke kommentere. Da er det brukeren som har herredømme over saken, og brukeren kan da underkommunisere enkelte sider. Selv om det kan gå ut over NAV vil vi ikke korrigere av hensyn til at alle brukere skal ha tillit til at vi håndterer opplysninger etter taushetsplikten.

- Internt i NAV diskuteres dette. Det finnes de som mener at vi skal ta en diskusjon med brukerne i offentligheten når vi er løst fra taushetsplikten, men vi har valgt å holde oss til dagens policy, sier Apenes.