Den gamle atomalderens radioaktive minner til tross, flere av åstedene for prøvesprengninger er tilgjengelig for besøk. Men lengre opphold er ikke nødvendigvis anbefalt.
Jeg vet ikke hvordan den 3. verdenskrig vil se ut, men jeg vet at den fjerde vil bli utkjempet med treklubber.
- Albert Einstein
Atomrakettene, og ikke minst kunnskapen om hvordan vi kan utvikle slike våpen, forsvant aldri selv om det ble slutt på den kalde krigen. Med den ferske meldingen om at Nord-Korea har gjennomført sin hittil femte atomprøvesprengning, er det flere som snakker om at vi er på vei inn i en ny atomalder.
Siden den første sprengningen i 1945, er over 2.000 atomvåpen blitt detonert på øde øyer, atoller og i ørkener rundt om på kloden. I dag kan du reise til flere av disse prøvefeltene, der fortidens minner forteller om hvilken utslettende kraft supervåpnene innehar.
(Saken fortsetter under)
The gadget - som bombens innmat ble kalt - sammensatt og klar til testen. Foto: Wikimedia Creative Commons
Detonasjonen ble gjennomført om morgenen, kl. 05:29:45 lokal tid. Bomben var plassert i et 20 meter høyt ståltårn og sprengkraften tilsvarte 19 kilotonn TNT. Foto: Wikimedia Commons
Sprengningen etterlot seg et 330 meter bredt og 3 meter dypt krater. Soppskyen steg 16.000 meter til værs, og trykkbølgen kunne føles 160 kilometer unna. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
Flyfoto tatt etter verdens første atomprøvesprengning var et faktum. Krateret smeltet ørkensanden og ble til et tynt lag med grønt glass, som ble kalt trinititt. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
På detonasjonsstedet står det i dag et monument. Foto: Wikimedia Commons
Bikiniatollen er kjent som stedet hvor USA foretok flere atomprøvesprengninger mellom 1946 og 1958. Foto: AP Photo/Joint Task Force One
En stor soppsky stiger over Bikiniatollen 25. juli 1946 etter en atomprøvesprengning. Foto: NTB Scanpix
I 1996 åpnet Bikiniatollet opp for turisme. Du kan dra hit på organiserte dykketurer og du kan trygt gå i land, men du bør ikke spise for mye. Foto: Reuters/NTB Scanpix
Folketellingen i 2011 viste at Bikini hadde en befolkning på ni. Foto: AP/NTB Scanpix
Visste du at atomprøvesprengningene i Stillehavet var forsøk på å drepe en enorm øgle? Iallefall hvis vi skal tro filmen «Godzilla» fra 2014. Foto: Warner Bros. Pictures/ SF Norge AS
Flyfoto av Runit Island, som er en del av Enewetakatollen i Marshalløyene, anno 1978. Det øverste krateret ble skapt av en atomprøvesprengning i 1958. Det nedre ble til i 1956 og er i dag dekket av en betongkuppel som dekker radioaktiv jord. Foto: AP/NTB Scanpix
På dette bildet fra 1978 ser vi det det digre krateret som en atombombe sprengte ut i 1956. Prøvesprengingen pulveriserte deler av atollet. AP Photo/File
Lik etter amerikanske tjenestemenn som ble drept i slaget ved Enewetak, og gravlagt der, ble gravd opp før testingen startet, og returnert til USA for å bli gravlagt på nytt av sine familier. Foto: Wikimedia Commons
Ivy Mike var en prøvesprengning av en atombombe under Operation Ivy. Detonasjonen ble utført på Enewetakatollen i Stillehavet 31. oktober 1952. Bomben var på 10,4 megatonn. Foto: Reuters
Ivy Mike var den første hydrogenbomben, og var den fjerde største prøvesprengningen i USAs historie. Den etterlot seg et 1.901 meter bredt og et 50 meter dypt krater. Foto: Wikimedia Commons
Slik ser betongkapselen ut. Amerikanske styresmakter erklærte Marshalløyene trygge for beboere i 1980. Foto: Wikimedia Commons
Slik så det ut da den første atombomben ble detonert på Novaja Semlja i 1955. Foto: Still fra NTV
En modell av Tsar-bomba står utstilt på atombombemuseet i den russiske byen Sarov. Foto: Wikimedia Creative Commons
De falske byene og lokalsamfunnene ble satt opp i ulike avstander til selve sprengningsstedet i Nevadaørkenen. Bildet er hentet fra «Indiana Jones og krystallhodeskallens rike». Foto: UIP
Utstillingsdukker som skal forestille en ekte amerikansk kjernefamilie, fotografert i stuen i Hus No. 2 den 15. mars 1953 mens de venter på å bli sprengt til evigheten og forbi. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
Operation Teapot var en serie med 14 kjernefysiske prøvesprengninger utført av USAs atomenergi-kommisjon AEC i første halvdel av 1955. Alle sprengningene ble utført i Neavadaørkenen i USA, ved Nevada Test Site. Foto: Wikimedia Creative Commons
15. april 1955 ser militære observatører soppskyen stige etter å ha gjennomført testen som fikk navnet MET. Fra 1951 frem til 1992 testet forskere og soldater 928 kjernefysiske enheter i dette området. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
Soldater og befal i øvelse «Desert Rock VI» bivåner soppskyen fra en prøvesprengning. Foto: Wikimedia Creative Commons
Et murhus står tilbake i Neavadaørkenen i USA, nærmere bestemt ved Nevada Test Site (NTS). Foto: Wikimedia Creative Commons
På dette bildet fra 1999 ser vi et ensomt hus stå tilbake i et område som tidligere ble flittig brukt til atomprøvesprengninger. I dag har plantelivet gradvis vendt tilbake. Foto: AP Photo/Laura Rauch
Innledningsvis i filmen «Indiana Jones og krystallhodeskallens rike» havner vår helt midt oppi en av de mange prøvesprengningene som fant sted i Nevadaørkenen. Foto: UIP
Socorro, New Mexico
Trinity-prøvesprengningen i New Mexico 16. juli 1945 skrev seg inn i historiebøkene som den første detonasjonen av et atomvåpen siden tyskerne Hahn og Strassmann oppdaget uranfisjonen i 1938 og dermed åpnet muligheten for utnyttelse av atomenergien.
Bomben som ble detonert ved Alamogordo Bombing Range, et sted mellom byene Carrizozo og Socorro, var den samme som ble droppet over japanske Nagasaki 9. august samme år. Krateret etter prøvesprengningen ble senere fylt igjen, og i dag er området fredet. På sprengningstedet står det et monument på 3,65 meter og det måles fremdeles litt radioaktivitet i området.
The gadget - som bombens innmat ble kalt - sammensatt og klar til testen. Foto: Wikimedia Creative Commons
Detonasjonen ble gjennomført om morgenen, kl. 05:29:45 lokal tid. Bomben var plassert i et 20 meter høyt ståltårn og sprengkraften tilsvarte 19 kilotonn TNT. Foto: Wikimedia Commons
Sprengningen etterlot seg et 330 meter bredt og 3 meter dypt krater. Soppskyen steg 16.000 meter til værs, og trykkbølgen kunne føles 160 kilometer unna. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
Flyfoto tatt etter verdens første atomprøvesprengning var et faktum. Krateret smeltet ørkensanden og ble til et tynt lag med grønt glass, som ble kalt trinititt. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
På detonasjonsstedet står det i dag et monument. Foto: Wikimedia Commons
Bikiniatollen er kjent som stedet hvor USA foretok flere atomprøvesprengninger mellom 1946 og 1958. Foto: AP Photo/Joint Task Force One
En stor soppsky stiger over Bikiniatollen 25. juli 1946 etter en atomprøvesprengning. Foto: NTB Scanpix
I 1996 åpnet Bikiniatollet opp for turisme. Du kan dra hit på organiserte dykketurer og du kan trygt gå i land, men du bør ikke spise for mye. Foto: Reuters/NTB Scanpix
Folketellingen i 2011 viste at Bikini hadde en befolkning på ni. Foto: AP/NTB Scanpix
Visste du at atomprøvesprengningene i Stillehavet var forsøk på å drepe en enorm øgle? Iallefall hvis vi skal tro filmen «Godzilla» fra 2014. Foto: Warner Bros. Pictures/ SF Norge AS
Flyfoto av Runit Island, som er en del av Enewetakatollen i Marshalløyene, anno 1978. Det øverste krateret ble skapt av en atomprøvesprengning i 1958. Det nedre ble til i 1956 og er i dag dekket av en betongkuppel som dekker radioaktiv jord. Foto: AP/NTB Scanpix
På dette bildet fra 1978 ser vi det det digre krateret som en atombombe sprengte ut i 1956. Prøvesprengingen pulveriserte deler av atollet. AP Photo/File
Lik etter amerikanske tjenestemenn som ble drept i slaget ved Enewetak, og gravlagt der, ble gravd opp før testingen startet, og returnert til USA for å bli gravlagt på nytt av sine familier. Foto: Wikimedia Commons
Ivy Mike var en prøvesprengning av en atombombe under Operation Ivy. Detonasjonen ble utført på Enewetakatollen i Stillehavet 31. oktober 1952. Bomben var på 10,4 megatonn. Foto: Reuters
Ivy Mike var den første hydrogenbomben, og var den fjerde største prøvesprengningen i USAs historie. Den etterlot seg et 1.901 meter bredt og et 50 meter dypt krater. Foto: Wikimedia Commons
Slik ser betongkapselen ut. Amerikanske styresmakter erklærte Marshalløyene trygge for beboere i 1980. Foto: Wikimedia Commons
Slik så det ut da den første atombomben ble detonert på Novaja Semlja i 1955. Foto: Still fra NTV
En modell av Tsar-bomba står utstilt på atombombemuseet i den russiske byen Sarov. Foto: Wikimedia Creative Commons
De falske byene og lokalsamfunnene ble satt opp i ulike avstander til selve sprengningsstedet i Nevadaørkenen. Bildet er hentet fra «Indiana Jones og krystallhodeskallens rike». Foto: UIP
Utstillingsdukker som skal forestille en ekte amerikansk kjernefamilie, fotografert i stuen i Hus No. 2 den 15. mars 1953 mens de venter på å bli sprengt til evigheten og forbi. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
Operation Teapot var en serie med 14 kjernefysiske prøvesprengninger utført av USAs atomenergi-kommisjon AEC i første halvdel av 1955. Alle sprengningene ble utført i Neavadaørkenen i USA, ved Nevada Test Site. Foto: Wikimedia Creative Commons
15. april 1955 ser militære observatører soppskyen stige etter å ha gjennomført testen som fikk navnet MET. Fra 1951 frem til 1992 testet forskere og soldater 928 kjernefysiske enheter i dette området. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
Soldater og befal i øvelse «Desert Rock VI» bivåner soppskyen fra en prøvesprengning. Foto: Wikimedia Creative Commons
Et murhus står tilbake i Neavadaørkenen i USA, nærmere bestemt ved Nevada Test Site (NTS). Foto: Wikimedia Creative Commons
På dette bildet fra 1999 ser vi et ensomt hus stå tilbake i et område som tidligere ble flittig brukt til atomprøvesprengninger. I dag har plantelivet gradvis vendt tilbake. Foto: AP Photo/Laura Rauch
Innledningsvis i filmen «Indiana Jones og krystallhodeskallens rike» havner vår helt midt oppi en av de mange prøvesprengningene som fant sted i Nevadaørkenen. Foto: UIP
Bikiniatollen, Marshalløyene
Hvis du vil besøke Godzillas «fødested», bør du ta turen til Bikiniatollen der det har vært gjennomførte flere atomprøvesprengninger mellom 1946 og 1958 enn noe annet sted i verden. I filmen «Godzilla» fra 2014, blir vi forklart at atomprøvesprengningene i Stillehavet ikke var tester, men forsøk på å drepe dette enorme monsteret.
Den aktuelle sprengningen det siktes til i filmen, fant sted i mars 1954. Den tilsvarte 15.000.000 tonn TNT og var synlig over 40 mil unna. Dette skulle bli den største atomprøvesprengningen USA har gjennomført. Senere har det vært gjort forsøk på å rehabilitere landområdet. Debatten rundt disse atomprøvesprengningene gav også opphavet til navnet på badedrakten bikini.
The gadget - som bombens innmat ble kalt - sammensatt og klar til testen. Foto: Wikimedia Creative Commons
Detonasjonen ble gjennomført om morgenen, kl. 05:29:45 lokal tid. Bomben var plassert i et 20 meter høyt ståltårn og sprengkraften tilsvarte 19 kilotonn TNT. Foto: Wikimedia Commons
Sprengningen etterlot seg et 330 meter bredt og 3 meter dypt krater. Soppskyen steg 16.000 meter til værs, og trykkbølgen kunne føles 160 kilometer unna. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
Flyfoto tatt etter verdens første atomprøvesprengning var et faktum. Krateret smeltet ørkensanden og ble til et tynt lag med grønt glass, som ble kalt trinititt. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
På detonasjonsstedet står det i dag et monument. Foto: Wikimedia Commons
Bikiniatollen er kjent som stedet hvor USA foretok flere atomprøvesprengninger mellom 1946 og 1958. Foto: AP Photo/Joint Task Force One
En stor soppsky stiger over Bikiniatollen 25. juli 1946 etter en atomprøvesprengning. Foto: NTB Scanpix
I 1996 åpnet Bikiniatollet opp for turisme. Du kan dra hit på organiserte dykketurer og du kan trygt gå i land, men du bør ikke spise for mye. Foto: Reuters/NTB Scanpix
Folketellingen i 2011 viste at Bikini hadde en befolkning på ni. Foto: AP/NTB Scanpix
Visste du at atomprøvesprengningene i Stillehavet var forsøk på å drepe en enorm øgle? Iallefall hvis vi skal tro filmen «Godzilla» fra 2014. Foto: Warner Bros. Pictures/ SF Norge AS
Flyfoto av Runit Island, som er en del av Enewetakatollen i Marshalløyene, anno 1978. Det øverste krateret ble skapt av en atomprøvesprengning i 1958. Det nedre ble til i 1956 og er i dag dekket av en betongkuppel som dekker radioaktiv jord. Foto: AP/NTB Scanpix
På dette bildet fra 1978 ser vi det det digre krateret som en atombombe sprengte ut i 1956. Prøvesprengingen pulveriserte deler av atollet. AP Photo/File
Lik etter amerikanske tjenestemenn som ble drept i slaget ved Enewetak, og gravlagt der, ble gravd opp før testingen startet, og returnert til USA for å bli gravlagt på nytt av sine familier. Foto: Wikimedia Commons
Ivy Mike var en prøvesprengning av en atombombe under Operation Ivy. Detonasjonen ble utført på Enewetakatollen i Stillehavet 31. oktober 1952. Bomben var på 10,4 megatonn. Foto: Reuters
Ivy Mike var den første hydrogenbomben, og var den fjerde største prøvesprengningen i USAs historie. Den etterlot seg et 1.901 meter bredt og et 50 meter dypt krater. Foto: Wikimedia Commons
Slik ser betongkapselen ut. Amerikanske styresmakter erklærte Marshalløyene trygge for beboere i 1980. Foto: Wikimedia Commons
Slik så det ut da den første atombomben ble detonert på Novaja Semlja i 1955. Foto: Still fra NTV
En modell av Tsar-bomba står utstilt på atombombemuseet i den russiske byen Sarov. Foto: Wikimedia Creative Commons
De falske byene og lokalsamfunnene ble satt opp i ulike avstander til selve sprengningsstedet i Nevadaørkenen. Bildet er hentet fra «Indiana Jones og krystallhodeskallens rike». Foto: UIP
Utstillingsdukker som skal forestille en ekte amerikansk kjernefamilie, fotografert i stuen i Hus No. 2 den 15. mars 1953 mens de venter på å bli sprengt til evigheten og forbi. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
Operation Teapot var en serie med 14 kjernefysiske prøvesprengninger utført av USAs atomenergi-kommisjon AEC i første halvdel av 1955. Alle sprengningene ble utført i Neavadaørkenen i USA, ved Nevada Test Site. Foto: Wikimedia Creative Commons
15. april 1955 ser militære observatører soppskyen stige etter å ha gjennomført testen som fikk navnet MET. Fra 1951 frem til 1992 testet forskere og soldater 928 kjernefysiske enheter i dette området. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
Soldater og befal i øvelse «Desert Rock VI» bivåner soppskyen fra en prøvesprengning. Foto: Wikimedia Creative Commons
Et murhus står tilbake i Neavadaørkenen i USA, nærmere bestemt ved Nevada Test Site (NTS). Foto: Wikimedia Creative Commons
På dette bildet fra 1999 ser vi et ensomt hus stå tilbake i et område som tidligere ble flittig brukt til atomprøvesprengninger. I dag har plantelivet gradvis vendt tilbake. Foto: AP Photo/Laura Rauch
Innledningsvis i filmen «Indiana Jones og krystallhodeskallens rike» havner vår helt midt oppi en av de mange prøvesprengningene som fant sted i Nevadaørkenen. Foto: UIP
Enewetakatollen, Marshalløyene
I 1944 mistet japanerne Marshalløyene til amerikanske hender, og tre år senere vedtok FNs sikkerhetsråd at USA skulle forvalte Marshalløyene. Amerikanerne brukte Bikini- og Eniwetokatollene flittig til atomprøvesprengninger - bare ved Enewetakatollen alene utførte amerikanerne 43 prøvesprengninger i løpet av en tiårsperiode fra 1948 til 1958.
I et forsøk på å rydde opp etter seg på slutten av 70-tallet, ble forurenset jord og rusk fra de mange øyene samlet i et av kratrene som så ble dekket av en 18 tommer tykk betongkapsel. Til tross for diverse varselskilt, er det fullt mulig å gjøre landgang og vandre over kapselen.
Sovjetiske militære gjennomførte kjernefysiske tester uten hensyn til helseeffekter på de 200.000 innbyggerne som levde i områdene rundt Semipalatinsk i dagens Kasakhstan. Befolkningen ble hverken evakuert eller advart i forkant av eksplosjonene. Foto: CTBTO/FlickrLes merLukk
Semipalatinsk, Kasakhstan
I 1959 opprettet Sovjetunionen et sted for atomprøvesprengninger 150 kilometer vest for byen Semipalatinsk i Kasakhstan. Gjennom de neste tiårene frem til 1989 var den hemmelige byen Kurtsjatov, oppkalt etter Igor Kuratsjov som oppfant den sovjetiske atombomben, åsted for et testområde der det ble utført 349 tester under bakken og 116 i atmosfæren.
All denne atomaktiviteten kom med en høy pris; Semipalatinsk har i dag et alvorlig miljø- og helseproblem. Byen, som i dag er en travel universitetsby med rundt 300.000 innbyggere, har mange tilfeller av kreft, leukemi, impotens og fødselsskader.
The gadget - som bombens innmat ble kalt - sammensatt og klar til testen. Foto: Wikimedia Creative Commons
Detonasjonen ble gjennomført om morgenen, kl. 05:29:45 lokal tid. Bomben var plassert i et 20 meter høyt ståltårn og sprengkraften tilsvarte 19 kilotonn TNT. Foto: Wikimedia Commons
Sprengningen etterlot seg et 330 meter bredt og 3 meter dypt krater. Soppskyen steg 16.000 meter til værs, og trykkbølgen kunne føles 160 kilometer unna. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
Flyfoto tatt etter verdens første atomprøvesprengning var et faktum. Krateret smeltet ørkensanden og ble til et tynt lag med grønt glass, som ble kalt trinititt. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
På detonasjonsstedet står det i dag et monument. Foto: Wikimedia Commons
Bikiniatollen er kjent som stedet hvor USA foretok flere atomprøvesprengninger mellom 1946 og 1958. Foto: AP Photo/Joint Task Force One
En stor soppsky stiger over Bikiniatollen 25. juli 1946 etter en atomprøvesprengning. Foto: NTB Scanpix
I 1996 åpnet Bikiniatollet opp for turisme. Du kan dra hit på organiserte dykketurer og du kan trygt gå i land, men du bør ikke spise for mye. Foto: Reuters/NTB Scanpix
Folketellingen i 2011 viste at Bikini hadde en befolkning på ni. Foto: AP/NTB Scanpix
Visste du at atomprøvesprengningene i Stillehavet var forsøk på å drepe en enorm øgle? Iallefall hvis vi skal tro filmen «Godzilla» fra 2014. Foto: Warner Bros. Pictures/ SF Norge AS
Flyfoto av Runit Island, som er en del av Enewetakatollen i Marshalløyene, anno 1978. Det øverste krateret ble skapt av en atomprøvesprengning i 1958. Det nedre ble til i 1956 og er i dag dekket av en betongkuppel som dekker radioaktiv jord. Foto: AP/NTB Scanpix
På dette bildet fra 1978 ser vi det det digre krateret som en atombombe sprengte ut i 1956. Prøvesprengingen pulveriserte deler av atollet. AP Photo/File
Lik etter amerikanske tjenestemenn som ble drept i slaget ved Enewetak, og gravlagt der, ble gravd opp før testingen startet, og returnert til USA for å bli gravlagt på nytt av sine familier. Foto: Wikimedia Commons
Ivy Mike var en prøvesprengning av en atombombe under Operation Ivy. Detonasjonen ble utført på Enewetakatollen i Stillehavet 31. oktober 1952. Bomben var på 10,4 megatonn. Foto: Reuters
Ivy Mike var den første hydrogenbomben, og var den fjerde største prøvesprengningen i USAs historie. Den etterlot seg et 1.901 meter bredt og et 50 meter dypt krater. Foto: Wikimedia Commons
Slik ser betongkapselen ut. Amerikanske styresmakter erklærte Marshalløyene trygge for beboere i 1980. Foto: Wikimedia Commons
Slik så det ut da den første atombomben ble detonert på Novaja Semlja i 1955. Foto: Still fra NTV
En modell av Tsar-bomba står utstilt på atombombemuseet i den russiske byen Sarov. Foto: Wikimedia Creative Commons
De falske byene og lokalsamfunnene ble satt opp i ulike avstander til selve sprengningsstedet i Nevadaørkenen. Bildet er hentet fra «Indiana Jones og krystallhodeskallens rike». Foto: UIP
Utstillingsdukker som skal forestille en ekte amerikansk kjernefamilie, fotografert i stuen i Hus No. 2 den 15. mars 1953 mens de venter på å bli sprengt til evigheten og forbi. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
Operation Teapot var en serie med 14 kjernefysiske prøvesprengninger utført av USAs atomenergi-kommisjon AEC i første halvdel av 1955. Alle sprengningene ble utført i Neavadaørkenen i USA, ved Nevada Test Site. Foto: Wikimedia Creative Commons
15. april 1955 ser militære observatører soppskyen stige etter å ha gjennomført testen som fikk navnet MET. Fra 1951 frem til 1992 testet forskere og soldater 928 kjernefysiske enheter i dette området. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
Soldater og befal i øvelse «Desert Rock VI» bivåner soppskyen fra en prøvesprengning. Foto: Wikimedia Creative Commons
Et murhus står tilbake i Neavadaørkenen i USA, nærmere bestemt ved Nevada Test Site (NTS). Foto: Wikimedia Creative Commons
På dette bildet fra 1999 ser vi et ensomt hus stå tilbake i et område som tidligere ble flittig brukt til atomprøvesprengninger. I dag har plantelivet gradvis vendt tilbake. Foto: AP Photo/Laura Rauch
Innledningsvis i filmen «Indiana Jones og krystallhodeskallens rike» havner vår helt midt oppi en av de mange prøvesprengningene som fant sted i Nevadaørkenen. Foto: UIP
Novaja Semlja, Russland
Denne russiske dobbeltøya i Nordishavet ble brukt til atomprøvesprengninger i sovjettiden. Totalt ble det gjennomført 134 sprengninger, deriblant 87 i atmosfæren. Det sies at drønnene kunne høres helt i Berlevåg i Finnmark, der smellene ble forvekslet med tordenskrall.
30. oktober 1961, klokken 11:32, smalt «Tsar Bomba» som ble sluppet fra en høyde på 10,5 kilometer. Den er det største og kraftigste kjernefysiske våpen som er blitt detonert, og ildkulen utviklet seg til å bli åtte kilometer bred i løpet av få sekunder. Hadde den gått av i et befolket område, ville mennesker i en radius av 100 kilometer fått 3. grads forbrenninger.
The gadget - som bombens innmat ble kalt - sammensatt og klar til testen. Foto: Wikimedia Creative Commons
Detonasjonen ble gjennomført om morgenen, kl. 05:29:45 lokal tid. Bomben var plassert i et 20 meter høyt ståltårn og sprengkraften tilsvarte 19 kilotonn TNT. Foto: Wikimedia Commons
Sprengningen etterlot seg et 330 meter bredt og 3 meter dypt krater. Soppskyen steg 16.000 meter til værs, og trykkbølgen kunne føles 160 kilometer unna. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
Flyfoto tatt etter verdens første atomprøvesprengning var et faktum. Krateret smeltet ørkensanden og ble til et tynt lag med grønt glass, som ble kalt trinititt. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
På detonasjonsstedet står det i dag et monument. Foto: Wikimedia Commons
Bikiniatollen er kjent som stedet hvor USA foretok flere atomprøvesprengninger mellom 1946 og 1958. Foto: AP Photo/Joint Task Force One
En stor soppsky stiger over Bikiniatollen 25. juli 1946 etter en atomprøvesprengning. Foto: NTB Scanpix
I 1996 åpnet Bikiniatollet opp for turisme. Du kan dra hit på organiserte dykketurer og du kan trygt gå i land, men du bør ikke spise for mye. Foto: Reuters/NTB Scanpix
Folketellingen i 2011 viste at Bikini hadde en befolkning på ni. Foto: AP/NTB Scanpix
Visste du at atomprøvesprengningene i Stillehavet var forsøk på å drepe en enorm øgle? Iallefall hvis vi skal tro filmen «Godzilla» fra 2014. Foto: Warner Bros. Pictures/ SF Norge AS
Flyfoto av Runit Island, som er en del av Enewetakatollen i Marshalløyene, anno 1978. Det øverste krateret ble skapt av en atomprøvesprengning i 1958. Det nedre ble til i 1956 og er i dag dekket av en betongkuppel som dekker radioaktiv jord. Foto: AP/NTB Scanpix
På dette bildet fra 1978 ser vi det det digre krateret som en atombombe sprengte ut i 1956. Prøvesprengingen pulveriserte deler av atollet. AP Photo/File
Lik etter amerikanske tjenestemenn som ble drept i slaget ved Enewetak, og gravlagt der, ble gravd opp før testingen startet, og returnert til USA for å bli gravlagt på nytt av sine familier. Foto: Wikimedia Commons
Ivy Mike var en prøvesprengning av en atombombe under Operation Ivy. Detonasjonen ble utført på Enewetakatollen i Stillehavet 31. oktober 1952. Bomben var på 10,4 megatonn. Foto: Reuters
Ivy Mike var den første hydrogenbomben, og var den fjerde største prøvesprengningen i USAs historie. Den etterlot seg et 1.901 meter bredt og et 50 meter dypt krater. Foto: Wikimedia Commons
Slik ser betongkapselen ut. Amerikanske styresmakter erklærte Marshalløyene trygge for beboere i 1980. Foto: Wikimedia Commons
Slik så det ut da den første atombomben ble detonert på Novaja Semlja i 1955. Foto: Still fra NTV
En modell av Tsar-bomba står utstilt på atombombemuseet i den russiske byen Sarov. Foto: Wikimedia Creative Commons
De falske byene og lokalsamfunnene ble satt opp i ulike avstander til selve sprengningsstedet i Nevadaørkenen. Bildet er hentet fra «Indiana Jones og krystallhodeskallens rike». Foto: UIP
Utstillingsdukker som skal forestille en ekte amerikansk kjernefamilie, fotografert i stuen i Hus No. 2 den 15. mars 1953 mens de venter på å bli sprengt til evigheten og forbi. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
Operation Teapot var en serie med 14 kjernefysiske prøvesprengninger utført av USAs atomenergi-kommisjon AEC i første halvdel av 1955. Alle sprengningene ble utført i Neavadaørkenen i USA, ved Nevada Test Site. Foto: Wikimedia Creative Commons
15. april 1955 ser militære observatører soppskyen stige etter å ha gjennomført testen som fikk navnet MET. Fra 1951 frem til 1992 testet forskere og soldater 928 kjernefysiske enheter i dette området. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
Soldater og befal i øvelse «Desert Rock VI» bivåner soppskyen fra en prøvesprengning. Foto: Wikimedia Creative Commons
Et murhus står tilbake i Neavadaørkenen i USA, nærmere bestemt ved Nevada Test Site (NTS). Foto: Wikimedia Creative Commons
På dette bildet fra 1999 ser vi et ensomt hus stå tilbake i et område som tidligere ble flittig brukt til atomprøvesprengninger. I dag har plantelivet gradvis vendt tilbake. Foto: AP Photo/Laura Rauch
Innledningsvis i filmen «Indiana Jones og krystallhodeskallens rike» havner vår helt midt oppi en av de mange prøvesprengningene som fant sted i Nevadaørkenen. Foto: UIP
Nevada, USA
USA er det landet i verden som har utført flest atomprøvesprengninger, og Nevadaørkenen skulle bli åsted for mange av de mest kjente bildene fra atomvåpenæraen. Det ble avfyrt 235 atombomber i ørkenen på 1950- og 1960-tallet, og folk kom langveisfra for å se de enorme «soppene» som oppstår etter en atombombe har gått av.
I 1955 ble en serie på fjorten kjernefysiske prøvesprengninger, kjent som «Operation Teapot», satt ut i live. Disse omfattet blant annet spesialbygde boliger som var bygget i ulike avstander fra eksplosjonene. Byene, som fikk fellesbetegnelsen «Survival Town», var «befolket» av utstillingsdukker som gjorde dagligdagse gjøremål som å gå tur med hunden, se på TV i familiestua eller leke ute i hagen før atombomben utslettet dem.