Stigende kvikksølv gir vinbøndene mer penger i kassa

På gården Fladie i Skåne sør i Sverige vandrer Murre Sofrakis (51) mellom radene med vinranker mens han inspiserer de modne druene inngående. Denne sensommerdagen har han fått hjelp av flere frivillige, blant annet et par pensjonister, som beskjærer vinstokkene for bedre å eksponere druene for sola før innhøstingen kan begynne.

Svensken med greskklingende etternavn og middelhavsutseende startet med dyrking av vindruer i 2001. Den gang produserte han 100 liter i året, laget på 17 ulike druer.

– Det tar tid i begynnelsen før du finner frem til de rette druetypene, sier Sofrakis til nyhetsbyrået AFP Relaxnews.

– Du må lære deg kunsten å dyrke vindruer, vi har ikke de tradisjonene her i Norden, fortsetter han.

(Saken fortsetter under)

Enorme forskjeller

Sofrakis driver i dag to eiendommer i Skåne: Klagshamn, som forvaltes sammen med kona og to ansatte, og Fladie der han er vinprodusent. Den årlige produksjonen er steget til 20.000 flasker årlig, hvilket utgjør nesten en tredjedel av Sveriges totale vinproduksjon.

Men i den store vinbøtta er det kun for en liten dråpe å regne. Rundt 100 hektar av jordbruksarealet i Sverige er tilegnet vingårder, i Frankrike er tallet til sammenlikning på hele 750.000.

Rent økonomisk er det også store forskjeller mellom nordiske vingårder og de man finner i Bordeaux, Napa og Andesfjellene. Ifølge bondeorganisasjonen Lantbrukarnas riksförbund lå den gjennomsnittlige inntekten for svenske vinprodusenter på litt over en halv million norske kroner i 2016.

(Saken fortsetter under)

Nordiske viner selges hovedsakelig lokalt. Mens danske vinprodusenter får lov til å selge produktene sine på vinmarkene, er ikke det tillatt i Sverige, Norge og Finland der statlige monopol er de eneste som får lov til å selge vin.

Les også: Nordmenn handler for 2,2 milliarder på svenske Systembolaget

Tøff tysk hydrid

Å lage vin her oppe i nord er noe ganske annet det som gjerne forbindes med bildet vi har av Europas berømte vinslott. Sesongene er korte, sola upålitelig og ofte produserer arbeiderne mer svette enn vin.

– De fleste som dyrker vin i Sverige, sørger for å holde seg nært kysten hvor det er mildere klima. Det er der 90 prosent av svenske vingårder ligger, forklarer Murre Sofrakis

Men til tross for tøffe forhold, utvides vinproduksjonen i Skåne-regionen. Trenden skyldes en ny druetype som ikke er avhengig av høye temperaturer for å kunne vokse.

Skandinaviske vingårder produserer først og fremst en hvitvin laget av solaris, en tysk hybriddrue som det viser seg at trives meget godt i det kalde skandinaviske klimaet der druene har kort modningstid.

(Saken fortsetter under)

– Solaris er veldig lett å dyrke med tanke på motstandsdyktighet når det kommer til sykdommer. Den er relativt tøff, sier professor ved universitetet i København og vinproduksjonsekspert, Torben Andersen , til AFP .

Samtidig som solaris tilsynelatende har klart å finne seg godt til rette i Skandinavia, har også stigende temperaturer ført til bedre innhøsting. Den uvanlig varme sommeren i 2018 resulterte i en usedvanlig stor årgang.

– En økning i temperatur hjelper. Vi ser at endringen gjør vindyrking både enklere og morsommere, sier Andersen.

Les også: Øl før vin eller vin før øl? Uansett blir det like mye krøll

Forgiftet jord

Selv om flere vingårder hevder de produserer økologisk vin, er det få som faktisk kan skilte med en offisielt godkjent, organisk-merket etikett på flaskene ettersom den administrative prosessen for å få dette til anses av mange som for omstendelig og kostbar.

– Her gjøres alt for hånd. Vi bruker ingen kjemikalier, kun organisk godkjente materialer, forteller Sofrakis mens han legger hånden under en velfylt drueklase.

– I Sverige og i Danmark er det forbudt å bruke kobber som gjerne brukes andre steder for å bekjempe mugg. Det er blitt stadig mer kontroversielt på grunn av all giften som frigjøres nede i jorden, avslutter han.