Slangeøya: Derfor vil Russland ha den lille øya
Satellittbilder tatt 21. juni viser støtter opp under Ukrainas påstander om at de har gått til angrep og påført Slangeøya betydelige skader. Les mer Lukk
Midt i Svartehavet, like ved grensen mellom Romania og Ukraina, ligger Slangeøya. Alt 24. februar, under ett døgn etter at en fullskala invasjon ble et faktum, begynte sammenstøtene som senere skulle få navnet «Slaget om Slangeøya».
Det var klokken 18.00 at ukrainske grensevakter varslet at Slangeøya var under angrep. Det russiske flaggskipet «Moskva» og det mindre skipet «Vasily Bykov» hadde posisjonert seg like ved øya, identifiserte seg og ba de ukrainske soldatene som befant seg på øya om å overgi seg.
«Russiske krigsskip, dra til helvete»
«Russiske krigsskip, dra til helvete» hørtes det over sambandet fra øya. Nå vet vi at det var den ukrainske soldaten Roman Hrybov som kom med den krasse beskjeden til de russiske styrkene. Så åpnet de russiske soldatene ild. En ukrainsk soldat sendte direkte på sosiale medier idet skuddene begynte å hagle inn over øya fra de russiske krigsskipene, og senere samme kveld kunngjorde ukrainske grensevakter at de ikke lengre fikk kontakt med soldatene på øya.
Her får Roman Roman Hrybov æresmedalje for sitt forsvar av Slangeøya. Bildet er hentet fra en video delt av ukrainske myndigheter. Les mer Lukk
Klokken 22.00 samme kveld ble det klart at russiske styrker hadde tatt øya, og at all infrastruktur lå i ruiner. Ukrainske myndigheter annonserte at alle 13 grensevaktene og soldatene som befant seg på øya var drept. Russland hevdet på sin side at ukrainerne var tatt til krigsfange etter å ha overgitt seg.
28. februar, 4 dager etter at øya ble tatt, kom Ukraina med kontrabeskjeden; alle tjenestemenn som befant seg på Slangeøya lever og er i russisk fangenskap.
24. mars, etter en måned i fangenskap, ble alle bortsett fra en tjenestemann sluppet fri i en fangeutveksling. Roman Hrybov, som ba russerne om å dra til helvete, ble først sluppet fri seks dager senere. En illustrasjon av ham pryder nå Ukrainske frimerker.
(Saken fortsetter under bildet).
Det ferske ukrainske frimerket skal forestille Roman Hrybov som ber russiske soldater om å «dra til helvete». Hrybov har fått heltestatus i Ukraina. Les mer Lukk
Kampene fortsetter
Kampen om øya fortsetter den dag i dag, og den er fremdeles i russiske hender. Onsdag gikk ukrainske myndigheter ut og varslet at de hadde gjennomført et angrep mot øya som de anså som «svært vellykket», skriver Euronews.
Ukrainsk militær kunngjorde på Facebook at de hadde gått til strategisk angrep på øya, som hadde resultert i omfattende tap for Russland. Ferske satellittfoto frigitt av Maxar Technologies viser synlige skader på øyas sydspiss, og brent vegetasjon flere steder på øya.
Ifølge det ukrainske nyhetsbyrået ble den russiske Pantsir-luftvernsplattformen på øya ødelagt i angrepet. Systemet er samansett av bakke-til-luft-missil som kan angripe på om lag 2000 meters hold, og er dermed å betegne som et nærforsvarsvåpen.
Totalt skal ukrainsk militær ha utført 150 isolerte angrep på øya tirsdag, og angivelig skal 49 russiske soldater være drept. Dette er tall som ikke kan bekreftes fra uavhengig hold.
(Saken fortsetter under bildet).
En russisk soldat avbildet i 2013 mens han iakttar krigsskipet «Moskva». Da lå det i havn på Krimhalvøya, nå ligger det på bunnen av Svartehavet. Les mer Lukk
Flaggskipet «Moskva»
Dersom det stemmer er det ikke første gang Ukraina påfører russiske styrker betydelige tap tilknyttet Slangeøya. 13. april ble flaggskipet «Moskva«, som tok del i kapringen av Slangeøya, truffet av ukrainske missiler og sank i Svartehavet.
Antall døde og skadde spriket voldsomt avhengig av om man leste ukrainsk eller russisk media. En uavhengig etterforskning ble gjennomført i kjølvannet av hendelsen, og det anslås at om lag 40 mistet livet og 100 ble skadd, skriver Moscow Times.
Forrige uke ble også det russiske skipet Vasili Beh senket da det var på vei til Slangeøya med tjenestemenn og forsyninger, skriver Euronews.
Derfor vil de ha Slangeøya
Verken Russland eller Ukraina er villig til å gi opp på den lille øya som er litt under 700 meter bred. Den ligger pent og pyntelig plassert knappe 35 kilometer fra Nato-landet Romania, hvor alliansen har økt sin tilstedeværelse betraktelig siden krigen begynte.
Slangeøya, hvor markøren står, ligger ikke langt fra grensen mellom Ukraina og Romania. Les mer Lukk
I tillegg skal du ikke langt inn på land før du møter Moldova-regionen Transnistria, som er under russisk styre. Den lille øya fungerer derfor ypperlig som både oppbevaringsplass og observasjonsområde for russiske styrker.
Derfra vil de også kunne ha god oversikt over hvem og hva som kommer til og fra havnen i den ukrainske byen Odessa.
For Ukraina fremstår det mer som en prinsippsak enn strategisk, selv om sikringen av Odessas havn uten tvil er høyt prioritert. Allerede før krigen brøt ut var Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj klar over at øya ville bli et strategisk russisk mål.
– Denne øya, som resten av vårt territorium, tilhører Ukraina, og vi vil forsvare den med alt vi har, sa president Volodymyr Zelenskyj i 2021, skriver CNN.
I skrivende stund er øya kontrollert av Russland, men ingenting tyder på at Ukraina har tenkt å gi opp kampen.