– Eksotiske reptiler og amfibier lider fordi de er rettsløse i Norge

I nesten 40 år har det vært forbud mot hold av herptiler, som er reptiler og amfibier, i Norge. Forbudet har vært håndhevet strengt, og bare et fåtall privatpersoner, i tillegg til dyreparker, har fått dispensasjon. På tross av forbudet finnes det et stort antall slike dyr her til lands.

– Vi vet at det er et sted mellom 65.000-150.000 illegale herptiler i Norge. Det er jo et voldsomt stort tall når vi tenker på befolkningen her i landet. Så de er jo her, de er overalt, sier veterinær Kari Lutro til ABC Nyheter.

Hun mener dagens situasjon er svært negativ med tanke på dyrevelferden, og er positiv til forslaget fra Mattilsynet om å tillate hold av 18 herptiler som hobbydyr.

– Vi i Norge er stolte av at vi har det vi mener er verdens beste dyrevelferdslov. Den og tilhørende lover innbefatter alt fra bier, fisk og våre norske viltlevende krypdyr og amfibier, til fugler og pattedyr, inkludert de viltllevende som ulv og ørn.

– Hvis man snakker på vegne av de ulovlige herptilene her i Norge, så er de den eneste dyregruppen som ikke har et rettsvern, sier Lutro.

Da ABC Nyheter besøker klinikken hennes på Fornebu i Bærum, er Lise Brokhaug hos dyrlegen med tre av sine totalt seks skilpadder. Dyrene har havnet hos henne fordi de tidligere eierne av ulike årsaker ikke lenger kunne eller ville ha dem. Brokhaug har selv et hovedfag i zoologi og jobber deltid i dyrebutikk.

– Jeg kan disse skilpaddene, jeg har stor interesse og erfaring, så når jeg får høre om et dyr som er i en slik situasjon, kan jeg ikke si nei, fordi jeg tenker at jeg kan prøve, og det kan bli bedre for dem hos meg, sier skilpaddeeieren til ABC Nyheter.

Nå er hun bekymret for helsen til to av skilpaddene og vil at Lutro skal undersøke dem.

Men ikke alle som eier reptiler ulovlig i Norge, gjør som Brokhaug.

– I løpet av de 25 årene jeg har jobbet spesielt denne dyregruppen, har jeg sett mye dårlig dyrehold og lidelse blant reptiler, fordi eierne ikke tør å gå til dyrlegen i frykt for å bli rapportert til Mattilsynet eller politiet. Og mørketallene på den siden er sannsynligvis store, sier Lutro.

– Ofte venter de så lenge at dyret er for sykt til at man kan redde det, det er ganske mange dyr man har avlivet opp gjennom tidene fordi det ikke er dyrevelferdsmessig å behandle det, fortsetter hun.

Lutro understreker at det samtidig finnes mange eiere som har et veldig godt hold av herptiler i Norge, og forklarer at dagens totalforbud stiller dyrlegene i en vanskelig situasjon.

– Det ikke er lov til å holde herptiler i Norge, men vi veterinærer må også forholde oss til flere av dyrehelsepersonellovens paragrafer, herunder den som omhandler nødhjelp. Man har som veterinær plikt til å behandle akutt syke eller skadde dyr, sier dyrlegen.

Liv Grethe i «leggenød»

Skilpadden Liv Grethe, som er en stor rødøret terrapin, er akutt syk. Hun har lagt færre egg enn hun pleier, er slapp og har begynt å spise dårlig. Brokhaug er bekymret for at det er noen egg hun ikke har fått ut.

En røntgenundersøkelse bekrefter det som ifølge Lutro, kalles «leggenød». Røntgenbildet viser åtte egg i buken til skilpadden. Lutro gir Liv Grethe en sprøyte med medikamenter for å hjelpe henne med utdrivelsen av eggene, og eieren får beskjed om å holde kontakten med klinikken og sørge for at dyret tilbringer mye tid i sand, fordi det er der disse skilpaddene pleier å legge egg.

Verken Liv Grethe eller de to andre skilpaddene av typen box turtle, som Brokhaug har med til klinikken, er blant de 18 artene på listen over som er foreslått tillat. Både eier og dyrlegen er enig i den vurderingen. Rødøret terrapin er en stor sumpskilpadde som trenger et stort område i form av et akvarium, med tilgang til både vann og land. Alle arter har sine særegne krav til fysisk miljø, stell og foring, forklarer Lutro.

– Liv Grethe kan være en av dem som er kjøpt i Sverige, som en bitteliten, søt skilpadde på størrelse med en femkroning, så har hun vokst seg stor og i tillegg har hun helt spesielle krav til stell, miljø og foring, sier hun.

Veterinæren forklarer at det er flere årsaker til at den ikke står på listen. Rødøret terrapin, eller Trachemys scripta elegans som den heter på latin, er en hardfør skilpadde, som myndighetene har plassert under invasive arter, og slik kan etablere seg i norsk natur. For eksempel finnes det kolonier flere steder i Europa.

– Hvis man fikk snakke med noen i fagmiljøet og vite om disse tingene, så er det mindre sannsynlig at man ville dratt til Sverige og kjøpt en rødøret terrapin, som antagelig er tilfellet med Liv Grethe, sier Brokhaug.

Les også: – Må gi amnesti til alle som eier herptiler i Norge

– Mangel på god informasjon og faglig kunnskap

Norge og Island er de eneste landene i Europa som har totalforbud mot herptiler. Veterinær Kari Lutro har tett kontakt med sitt fagmiljø i andre land, og har flere ganger holdt foredrag i Europa om situasjonen her til lands. Hun forteller at kolleger i andre land stiller seg undrende til hvordan forbudet håndheves og lurer på hvordan dyrevelferden er.

– Det er stor interesse for dyrene nedover i Europa, og i de fleste miljøer er det stort sett et veldig velfungerende dyrehold. Hold av herptiler er en høyt skattet hobby. De som har slike hobbydyr i Norge, har gjerne også samme store interesse, sier Lutro og fortsetter:

– Forskjellen er at der dyrene er tillatt, kommer informasjon ut fra myndigheter, veterinærer, faghandelen og ikke minst alle de ulike organisasjoner og foreninger. Slik må denne dyregruppen «opp og frem i lyset» på samme måte som andre lovlige dyregrupper, også her til lands. Dette vil medføre at fagmiljøene og dyreeierne kan snakker sammen på en helt annen måte. Informasjon og kunnskap kan utveksles og utvikles, til beste for dyrene.

Brokhaug opplever at det slik situasjonen er i dag, kan være vanskelig å finne informasjon man skal stole på.

– Når det gjelder for eksempel gnagere og fugler har Mattilsynet mye god og ryddig informasjon på sine nettsider. Det har de ikke for de fleste reptiler, så da ender man med å gå inn på forumer på nett. Noen forumer er seriøse, andre ikke, og det kan være mange forskjellige råd om hva man skal gjøre, så det er vanskelig å vite hva man bør forholde seg til, sier skilpaddeeieren.

Lutro som alltid har arbeidet spesielt med forebyggende helsearbeid, forklarer at det å sørge for god tilgang på kvalitetssikret informasjon og økt kunnskap om denne dyregruppen er en viktig grunn til at hun er sterk tilhenger av at man går bort fra et totalforbud.

– Når man får frem denne dyregruppen kan Mattilsynet og fagmiljøet komme med fagbasert informasjon til de som holder dyrene. I tillegg vil faghandelen som selger utstyr og eventuelt også dyr, ha ansvar for å ha kunnskap om dyrene og hva de krever, og slik nå ut til de som tenker på å kjøper slike dyr, sier veterinæren.

En forskriftsendring vil bety at de eksotiske herptilene på positivlisten, faller inn under dyrevelferdsloven, der en rekke forhold rundt det å holde dyr er regulert.

– I loven er det også et krav om at dyreeier har en plikt til å sette seg inn i dyrets fysiske miljø, stell og foring, slik at dyret får god velferd og helse ut fra de artstypiske og individuelle behov. Det er den biten som kan være er så voldsomt mangelfull når vi nå snakker om for eksempel skilpadder som er kjøpt på impuls. Noen vet ikke engang hvilken art det er, at den kan leve i over 50 år, og at man da forplikter seg til et godt dyrehold i veldig mange år fremover.

– Når de som anskaffer seg et slikt dyr ikke er klar over det som kreves, så sier det seg selv at det blir mye dårlig dyrevelferd og lidelse ut av det, sier Lutro.

Les også: – Jeg vil ikke avlive dyrene mine!

My er deformert etter feilernæring

Den andre skilpadden Brokhaug er bekymret for, en box turtle-hann, sannsynligvis en Terrapene carolina, som heter My, er et eksempel på en reptil som har blitt misligholdt hos sin første eier.

– Det jeg har hørt er at den ble konfiskert hos en oppdretter i Oslo, hvor det var flere døde skilpadder. Han ble funnet blant dem, og jeg har overtatt ham fordi jeg kan box turtles, sier skilpaddeeieren.

Box turtle er vanlig som hobbydyr eller selskapsdyr blant annet i USA, og så eksporteres de til Europa og også avles her i stor målestokk, forklarer Lutro.

– Dette er en semiakvatisk art som også er krevende med hensyn til hvordan den best skal holdes, og en art med spesielle krav til ernæring, særlig tidlig i livet. Her er det noen som ikke har visst hva som kreves, men som likevel har startet med avl av slike skilpadder i Norge, sier hun.

Box turtle-artene har en spesiell anatomi med et hengslet bukskjold, og skal egentlig kunne trekke seg helt inn i skallet og lukke seg helt igjen, men det kan ikke lille My. Ryggskallet er også svært deformert. Dyrlegen slår raskt fast at skilpadden har blitt feilernært.

– Her er det en helt forferdelig historie med hensyn til hvordan skilpadden har hatt det og hvordan skallet har vokst feil. Sannsynligvis har han fått altfor mye proteiner, feil i vitamin- og mineralbalansen og mangel på tilstrekkelig UVB-lys i tidlige stadier av veksten. Da han nådde omtrent en fjerdedel av utvokst størrelse, skjedde denne vekstforstyrrelsen i utviklingen som gjør at han i ettertid er helt funksjonshemmet, med hensyn til sin normalfunksjon, med å kunne trekke seg inn og lukke seg helt, forklarer Lutro.

Venninnen Sam som Brokhaug har tatt med for å holde My med selskap, er en litt annen type box turtle. Men i form skal de to ligne hverandre veldig mye, forklarer dyrlegen. Når man ser dem sammen er det tydelig å se at ikke My har utviklet seg som han burde. Han får gnagsår på grunn av skallet og han mangler hale, antagelig på grunn av en infeksjon tidlig i livet.

Etter en videre undersøkelse og samtale med Brokhaug konkluderer dyrlegen imidlertid med at My nå har det etter forholdene bra, slik at det ikke er aktuelt å avlive ham i dag. De to avtaler at han skal følges opp videre.

Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.

– Avliving av velholdte dyr er ingen god løsning

Mattilsynet skriver i sitt høringsbrev at de mener de 18 artene som er foreslått tillatt som hobbydyr i Norge, vil dekke mesteparten av artene som holdes ulovlig her i dag. Lutro forteller på sin side at hun har hatt mange flere arter enn de 18 innom klinikken.

En endring i regelverket vil bidra til at folk blir opplyst om hvilke arter de kan velge mellom, og da hvilke arter de til syvende og sist kan tenke på å anskaffe seg. I tillegg er det slik at de artene som Mattilsynet har foreslått tillatt, har det til felles at de er relativt enkle å holde med hensyn til miljø, stell og ernæring, og at de tilpasser seg godt, forklarer dyrlegen.

– Men jeg ser helt klart at det kunne vært flere og andre arter på listen. Så lenge man velger ut dyr som kan tilpasse seg godt, og eierne får den informasjonen og kunnskapen de trenger, så de klarer å håndtere fysisk miljø, stell og foring, så har denne dyregruppen like god forutsetning for å ha det velfungerende og bra som enhver annen dyregruppe, sier Lutro.

Ingen av Brokhaugs skilpadder ligger an til å bli lovlige dersom lovendringen trer i kraft uten endringer i positivlisten, blant annet fordi de på hver sin måte kan være krevende å holde riktig. På listen er derimot gresk landskilpadde, kinesisk trekjølskilpadde og rødfotet skogskilpadde.

– Det jeg tenker, er at My og Liv Grethe antagelig ikke hadde vært i den situasjonen de er i dag, hvis dette hadde vært lovlig. Det er mindre sannsynlig at My hadde blitt avlet frem under slike forhold, og det er lite trolig at noen hadde valgt å kjøpe Liv Grethe, fordi man med informasjon og veiledning hadde klart å for eksempel kjøpe en mindre trekjølskilpadde på lovlig vis. Antageligvis hadde ingen av dem vært i denne situasjonen hvis det hadde vært ryddig og lovlig hold av reptiler i Norge, sier Brokhaug.

Lutro synes det er vanskelig å svare på hva som bør skje med dyrene som fortsatt er ulovlig etter en eventuell lovendring. I dag er det slik at de fleste ulovlige dyr som oppdages av myndighetene, blir avlivet, selv når de er friske og velholdte.

Det er ingen god løsning, mener dyrlegen.

– Nei, ikke hvis det er velholdte dyr. Det må bli en vurdering i hvert enkelt tilfelle, med hensyn til dyrevelferden. Da er det også viktig å oppsøke veterinær og se på dyrets status. Hvordan har dyret hatt det og hva kan man tilby det videre? Så må det bli en vurdering i hver enkelt situasjon, sier Lutro.

Les også: Ulovlig dyreglede

– Et kjempestort skritt i riktig retning

Dyrevernorganisasjonen NOAH er skeptisk til forslaget om å tillate hold av visse herptiler, og viser blant annet til erfaringer fra Sverige der man har sett at mange anskaffer seg slike dyr, fordi det er nytt og spennende. Så blir mange dyr hjemløse og ender opp hos omplasseringsorganisasjoner fordi de mister nyhetens interesse, ifølge organisasjonen.

– Dessverre skjer det impulskjøp, folk anskaffer seg dyr uten å tenke over konsekvensene. Det gjelder også katter, hunder, fugler eller kaniner - det gjelder hele spekteret, kommenterer Lutro.

Hun er helt overbevist om at en oppmykning av regelverket er riktig vei å gå.

– Det vil bli bedre dyrevelferd for denne dyregruppen, fordi man kan gå ut aktivt med informasjon. Kunnskap og informasjon er det viktigste også når det gjelder forebyggende helsearbeid, som er en avgjørende innfallsport for å bidra til god dyrehelse- og velferd.

– Herptilene er, som jeg ser det, rettsløse her i Norge. Det er derfor jeg ikke kan skjønne annet enn at en lovendring blir et kjempestort skritt i retning av å få en bedre dyrevelferd for reptiler og amfibier i Norge. De er her uansett, nå må vi sikre at de får et rettsvern, sier Kari Lutro til ABC Nyheter.

Les mer: Dyrevernorganisasjonen NOAH er kritisk til Mattilsynets herptil-forslag