Åtte av ti ansatte mener politireformen ikke gir et bedre politi
Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB scanpix Les mer Lukk
Politifolkene som har deltatt i forskningsprosjektet, retter til dels flengende kritikk mot den såkalte nærpolitireformen som trådte i kraft for drøyt tre år siden. I rapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet framgår det at åtte av ti politifolk er «helt uenig» eller «litt uenig» i at reformen gir et bedre polititilbud. Bare 7,4 prosent er mer eller mindre enige i påstanden.
De spurte oppgir dessuten at de mener politiet er blitt fjernere fra folk flest i det daglige. Nesten to tredeler sier de går hjem etter endt arbeidsdag med «en dårlig følelse i magen».
– Vi er satt i en situasjon der vi ikke får til jobben like godt som før. Da er reformen mer enn bortkastet, blir en av deltakerne sitert på i rapporten «Nærpolitireformen og politiets relasjon til publikum».
3.100 politiansatte har deltatt i undersøkelsen, og rapporten offentliggjøres torsdag.
Kallmyr: – Nødvendig omstilling
Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) sier til NTB at endringene har vært helt nødvendige.
– Alternativet til politireformen er et politi som ikke henger med på kriminalitetsutviklingen, sier Kallmyr, som onsdag kveld ikke hadde mottatt rapporten.
– Så har jeg forståelse for at omstilling er vanskelig. Det er det alltid, og man vil alltid finne mennesker som er imot. De tilbakemeldingene skal vi ta med oss. Det betyr likevel ikke at vi ikke skal gjennomføre en helt nødvendig omstilling, legger han til.
Aktuelt:Ap beskylder Høyre for løftebrudd i nærpolitireformen
Reform på avveie
– Forskningen bekrefter at reformen er på avveie, at intensjonene ikke blir oppfylt, og at det er publikum og de politiansatte denne uheldige utviklingen går utover. Grunnprinsippene i norsk politi forvitrer, og økonomiske besparelser har blitt vektlagt i gjennomføringen av reformen, sier leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund til NTB.
Han poengterer dessuten at funnene i AFI-rapporten understøttes av den årlige evalueringen til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). I sin siste evaluering understreket direktoratet at «alt kan ikke bli bedre og alt kan ikke gjøres på én gang. En tydeligere prioritering mellom målene for reformen er nødvendig.
Assisterende politidirektør Håkon Skulstad mener AFI-rapporten «reiser interessante spørsmål» og merker seg at politifolk ønsker seg både spesialisering og å være tett på lokalmiljøet.
– Vi i politiet må endre oss for å håndtere et endret kriminalitetsbilde. Vi har dessuten stramme rammer og må prioritere. Dette merker medarbeiderne våre. De jobber hardt for å levere gode tjenester hver dag. Framover må vi se på hvordan vi balanserer drift og utvikling.
Drakampen i Oslo-politiet:Politimesteren ble advart av sine egne, men lyttet ikke
Venter på terror
Noe av bakteppet for reformen var manglene ved den operative politiledelsen som ble avdekket av Gjørv-kommisjonen etter 22. juli-angrepene. Resultatet er blant annet en modernisering og omstrukturering av politiet som har styrket operasjonssentralene, og som i større grad enn tidligere reformer vektlegger beredskap og at politiansatte må være klare til å rykke ut ved alvorlige hendelser.
I politidistriktene Oslo og Sørvest har det ført til en følelse av at politifolk sitter og venter på terror og i mindre grad jobber med mindre alvorlige saker.
Opp mot halvparten av de politiansatte får ikke utført arbeidsoppgavene på den måten de ønsker på grunn av standarder for oppgaveløsning. I den andre enden svarer færre enn to av ti politifolk det motsatte.
Mest framtredende er kanskje følelsen av å stå fjernere fra publikum som følge av reformgrepene. I likhet med en forstudie, der forskerne har dybdeintervjuet politiansatte, gir deltakerne i forskningsprosjektet uttrykk for at større politidistrikter, færre tjenestesteder og mindre lokal tilstedeværelse har ført til svakere lokalkunnskap hos tjenestemennene.