Ny rapport anbefaler justeringer i politireformen

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har på oppdrag fra Justisdepartementet evaluert politireformen, tre år etter at den ble iverksatt. Evalueringen avdekker store problemer innad i politiet, skriver Rett24. Rapporten tar til orde for stans av nye reformer og oppgaver.

«Uten at det skapes forståelse og motivasjon for endringene, vil reformen ikke lykkes», heter det blant annet i evalueringen.

Difi konstaterer at etterforskningskapasiteten var den samme i 2018 som i 2013. I samme periode har budsjettet til politiet skutt i været.

En av årsakene er ifølge rapporten at nye funksjoner og reformaktiviteter legger beslag på store ressurser. Difi trekker også fram at det mangler erfarne etterforskere. Årsaken er blant annet at lukrative tillegg i operativ tjeneste lokker etterforskerne bort. I rapporten anbefaler Difi at det blir like attraktivt å søke seg til etterforskning som til operative oppgaver.

– Evalueringen fra Difi er viktig i arbeidet med utviklingen av politiet, og vi tar med oss vurderingene og anbefalingene i det videre arbeidet. Vi mener reformen tar oss i riktig retning, men det tar tid, og vi må justere etter hvert som vi får erfaringer, sier fungerende assisterende politidirektør Kristin Kvigne i en pressemelding.

Dyp frustrasjon og misnøye

Leder av Politijuristene i Juristforbundet, Are Skjold-Frykholm, mener reformen er en av årsakene til at juristene i høst gikk inn for å skille påtale ut fra politiet.

– Slik jeg ser det, er landsmøtevedtaket et uttrykk for dyp frustrasjon og misnøye hos påtalejuristene. Politireformen har blant annet medført økt arbeidsbelastning for påtalemyndigheten, mindre fokus på kvalitet og mer på måltall, lengre reisevei i arbeidssammenheng, tyngre arbeidsprosesser, mindre innflytelse over egen arbeidshverdag, samt økt avstand til øverste leder, sier Skjold-Frykholm til Rett24.

Difis statusrapport beskriver fjoråret som krevende:

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte saker økte fra 96 til 101 dager. Det er det samme nivået som i 2014. Den største økningen gjelder seksuallovbrudd. Fra 2017 til 2018 økte antallet ikke påtaleavgjorte saker som var eldre enn tre måneder med 4,4 prosent. En av fem saker er eldre enn 12 måneder.

Må redusere ambisjonene

Direktoratet anbefaler at ambisjonsnivået i reformen revurderes, slik at det samsvarer med politiets ressurser og nye oppgaver og krav.

Prosjektleder Vivi Lassen i Difi utdyper dette slik:

– Sett i lys av ambisjonene og slik ressurssituasjonen er, så bør man revurdere hvordan fremdriften skal være , sier hun til Aftenposten.

– Det har vært mange endringer det siste året, som har satt de ansatte i en spesielt krevende situasjon. Alt kan ikke bli bedre på en gang, sier hun.

Statssekretær i Justis- og innvandringsdepartementet, Thor Kleppen Sættem (H), erkjenner at nærpolitireformen er en svært ambisiøs og krevende reform.

– Vi ser at vi stiller utrolig høye krav til politiet. Nå trenger de arbeidsro, slik at reformen skal fungere. Nå er ikke tiden for å pålegge store, nye reformtiltak, sier han til Aftenposten.