Forskere anbefaler lavere fartsgrenser - Dale vil ha dem opp

Forskere ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) har analysert sammenhengen mellom fart og sikkerhet på veier i en fersk gjennomgang av tidligere studier på feltet.

Resultatet er en rapport som viser en svært tydelig sammenheng mellom fart og trafikksikkerhet. Øker farten, øker risikoen for alvorlige ulykker.

– Man kan nesten kalle det en fysisk lov, det er så tett på. Det er ikke bare én studie som viser dette, men det er en lang rekke studier som dokumenterer denne sammenhengen. Det er nært å være en fasit med to streker under. Så tydelige svar er det sjeldent vi får i forskning, forklarer Michael Sørensen, avdelingsleder for sikkerhet og miljø ved TØI, til ABC Nyheter.

Betyr mer for sikkerhet på motorveier

Hans kollega Rune Elvik er en av forskerne bak rapporten. Han har skrevet om funnene på nettstedet Samferdsel.

En fartsnedgang på norske veier på 3 prosent siden 2006 ført til en nedgang i antall drepte i trafikken på hele 20 prosent, ifølge Elvik.

Moderne biler har mer sikkerhetsutstyr som hjelper oss å unngå ulykker og beskytter oss mot skader. Samtidig nærmer bruken av bilbelte seg 100 prosent. Det fører til at fart er en av de viktigste faktorene vi kan gjøre noe med for å nå nullvisjonen, målet om at null personer skal dø i trafikken.

Det er særlig på motorveier at fart er en viktig faktor, skal vi tro TØI-forskeren:

– Fart betyr mer for sikkerheten på motorveier enn på andre veier. Det er den eneste risikofaktoren man ikke kan konstruere seg bort fra. Der har man fjernet mange risikofaktorer som bidrar til ulykker. Det er ikke fotgjengere, syklister eller annen langsom trafikk der. Det finnes ikke overraskende kurver. Det finnes ikke kryss med andre veger, skriver Elvik.
Vær obs: Her blir du snart snittmålt på fart

Økt gjennomsnittsfart = flere personskader

ABC Nyheter spør Michael Sørensen ved TØI om forskerne bak rapporten mener fartsgrensen på norske motorveier bør ned. Han svarer ikke direkte på spørsmålet, men understreker igjen den tydelige sammenhengen mellom fart og sikkerhet.

– Det er ikke hva som står på skiltet som betyr noe, men det faktiske fartsnivået på veien. Hvis man setter opp fartsgrensen med 10 kilometer i timen, vil gjennomsnittsfarten typisk endre seg med 1-3 kilometer i timen. Endringen i gjennomsnittsfart vil medføre flere alvorlig skadde personer, sier Sørensen.

Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener at farten ikke bør ned på norske motorveier.

– De viktigste tiltakene for å ned antall drepte og skadde i trafikken er å gjøre noe med de veiene der det er mest ulykker. Vi ser at den største graden av ulykker ikke skjer på motorveier, men på andre veier. Det ville redusere samfunnsnytten av store investeringer hvis vi hadde vesentlig lavere fartsgrenser på motorveier enn vi har i dag, sier Dale til ABC Nyheter.

Les også: Enkelte veistrekninger kan få høyere fartsgrenser

Ønsker å øke fartsgrensene

Samferdselsministeren ser helst at fartsgrensene på norske motorveier settes høyere for å utnytte infrastrukturen i landet bedre, og for å gjøre bilistenes reisehverdag så enkel og effektiv som mulig.

I oktober ba han vegdirektoratet vurdere om å det er mulig å øke fartsgrensene på veier som er dimensjonert for å tåle høyere fart.

– Det er for å øke samfunnsnytten av veiene. Det skjer med utgangspunkt i flere ting. Det første er at mange veier er dimensjonert for å tåle høyere fart enn det de er skiltet for i dag. Det andre er at vi for første gang på mange år er i en tid hvor vi reduserer vedlikeholdetterslepet og veiene blir bedre. Samtidig er bilene sikrere og tryggere enn noen gang. Da er det naturlig å vurdere om vi kan øke samfunnsnytten av veiene våre.

Dale: – Uaktuelt å bestemme bompenger

– Viktig med fartsgrenser vi respekterer

Like før samferdselsministeren ba vegdirektoratet vurdere om enkelte veier kan få høyere fartsgrenser, sendte TØI en rapport til vegdirektoratet hvor de anbefaler å senke fartsgrensene flere steder.

TØI foreslår at 80-soner utenfor tettbygde strøk omgjøres til 70-soner og at 50-soner i tettbygde strøk omgjøres til 40-soner. Ifølge rapporten vil en senking av fartsgrensene kunne redusere antall døde i trafikken i Norge med 20 og 35 personer årlig.

– I den rapporten har TØI sett på veier som har en fartsgrense på 80 kilometer i timen eller lavere. Deretter er det opp til direktoratet å gjøre konkrete vurderinger, og de står fritt til å skilte ned fartsgrensen dersom det bidrar til å komme nærmere nullvisjonen, sier Dale.

Samferdselsministeren påpeker at en del andre veier, inkludert mange motorveier, er tryggere.

– Det er viktig at vi har fartsgrenser folk har respekt for. Da må fartsgrensen passe til det veien er dimensjonert for. Samtidig er dette hele tiden en samfunnsmessig vurdering. Er det snakk om ulykkesutsatte strekninger vil det ikke være lønnsomt for samfunnet å sette opp fartsgrensen. Det er fullt mulig å ivareta det TØI påpeker i sin rapport, og samtidig ha en høyere fartsgrense på veier med god standard, mener han.