«Unngå at brystpumpen suger»: Kvinner redesigner amming

Amming er et komplekst tema. Til stadighet dukker emnet opp i nyheter og den sosiale diskusjonen, enten gjennom den endeløse rekken av nyheter om kvinner som får kritikk for å amme offentlig, eller via forsvarstaler fra dem som mener dette burde normaliseres i dagens samfunn. I engelskspråklig media har man gitt dette navnet «breastfeeding wars» - ammekrigen – og nye eksempler dukker stadig opp. Senest i sommer gikk Royal College of Midwives (organisasjonen for jordmødre i Storbritannia) ut og spesifiserte at kvinners rett til selv å bestemme hvordan hun gir barnet sitt mat «må respekteres» - også dersom valget er å avstå fra amming, og heller bruke flaske. Grunnen er at amming kan være forbannet vanskelig. Mer enn vanskelig, faktisk: Det kan være komplisert, smertefullt og stressende.

Utviklet «melkeovervåkningssystem»

Dette vet Dr Helen Barry meget godt. Hun er utviklingsdirektør og medgründer bak det Dublin-baserte firmaet Coroflo. Firmaet hennes er i gang med det siste stadiet i utviklingen av et avansert melkeovervåkningssystem, som gir nøyaktige målinger av hvor mye melk en baby har tatt til seg. Systemet var inspirert av hennes egne erfaringer.

– Da jeg gikk gravid med mitt første barn, var jeg fast bestemt på å amme. Men så ble sønnen min født. Han veide under 2,5 kilo, og alt fokus ble satt på å få han til å gå opp i vekt. Selve ammingen var ikke noe problem, men han la ikke på seg nok, forteller Barry.

Helen og ektemannen Jamie holdt oversikt over hvor mange bleier som ble brukt, og hadde ukentlige veiinger. En ekspert forsøkte å danne et bilde av hvor mye melk babyen tok til seg, ved å foreta veiinger før og etter mating, men disse var for unøyaktige til å være til nytte. I mellomtiden fortsatte foreldrene jakten på et produkt som kunne fortelle dem hvor mye melk babyen deres inntok.

Jamie er ingeniør, og tilfeldigvis jobbet han på denne tiden med et prosjekt som viste seg å være nyttig, forteller Helen. En vital del av prosjektet var nemlig nøyaktig, digital overvåkning av væskestrømmer, og Jamie en idé om å bruke dette til å løse deres eget problem.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Begynte som en haug ledninger og dingser

Dette ble starten på Coroflo. Administrerende direktør Roseanne Longmore forteller at den første prototypen av produktet bare «en haug med ledninger og elektroniske dingser på en arbeidsbenk», men at produktet i sin nåværende form har samme form og størrelse som en vanlig brystvortebeskyttelse, også kalt brystskjold. Produktet bruker følsom teknologi til å måle trykket/kraften av brystmelk mot skjoldet, som er utstyrt med en sensor. Slik gir det en nøyaktig måling av volumet i sanntid, via en app. Dermed kan foreldrene vite med sikkerhet hvor mye melk babyene deres får.

Coroflo ble lansert i Irland tidligere i år, og forbereder seg nå på å lansere i Storbritannia i 2019. Tilbakemeldingene fra ammende mødre har vært «rungende positive», ifølge Longmore. Selskapet har også fått ros og oppmerksomhet i teknologimiljøet, med utmerkelser fra både Web Summit og TechConnect Live.

– I disse tider hvor så mye dreier seg om kunstig intelligens og blockchain, så det ut til at dommerne var oppriktig glade for å se hvor enkel Coro faktisk er. Enkel, men samtidig effektiv teknologi som løser problemer for mødre over hele verden, sier Longmore.

Helseapp med amme-fokus

Hina Zaman jobbet tidligere som konsulent innen helsetjenester. Hun deler Longmores sans for å bruke teknologi til å løse problemer for foreldre. Zaman er grunnlegger og administrerende direktør i Wellvine, en helseapp som setter foreldre i kontakt med helsepersonell og spesialister via videosamtaler. Tjenesten fokuserer mye på amming, «fordi det er der behovet er størst», sier Zaman.

– Det aller beste er om man kan ha kvalifisert helsepersonell ved siden av seg når man ammer, som kan lede en gjennom prosessen steg for steg. Men dette er ikke aktuelt for de fleste, slikt koster gjerne 100 pund per besøk (drøye 1000 norske kroner).

I stedet tilbyr Wellwine abonnement på sin tjeneste for 20 pund i måneden (rundt 213 norske kroner). Dette gir brukerne tilgang til ubegrenset antall samtaler med eksperter på barnehelse, inkludert amming. Zaman kaller det «en moderne løsning for moderne livsstiler».

Og det ser ut til å fungere. Selskapet ble lansert i juli 2015, og begynte å tjene penger før det hadde gått et halvt år. Siden har selskapet vokst, hovedsakelig via jungeltelegrafen: Omtrent tre fjerdedeler av nye brukere har blitt anbefalt tjenesten av eksisterende brukere, sier Zaman.

Målet hennes er å kunne tilby tjenesten kostnadsfritt, muligens gjennom avtaler med helsevesenet. For øyeblikket fungerer ikke slike tjenester tilfredsstillende for kvinner som har problemer med amming. Zaman tror mange kvinner sliter med å få tilgang til tjenestene de trenger, og at enkelte til og med beskyldes for å kaste bort legenes tid. Mangelen på støtte bidrar til at 80 prosent av kvinner i Storbritannia slutter å amme tidligere enn de ønsker, sier hun.

– Mødre som oppsøker Wellvine er ofte sårbare, og ting føles fremmed. De har forsøkt å søke hjelp, men føler at de ikke får den. Det å være nybakt forelder er en av de mest utfordrende overgangene folk kan oppleve i livet, og det å få god rådgivning til riktig tid kan føles veldig vanskelig å få til.

Lar roboten svare

Public Health England, som er underlagt det britiske helsedirektoratet, forsøker å gjøre noe med dette. Tjenesten Start4Life ble dannet for å gi råd om graviditet, fødsel og livet som nybakte foreldre. Som en del av dette har Start4Life laget Breastfeeding Friend, en tjeneste som bruker Amazons Alexa til å svare på tusenvis av de vanligste spørsmålene knyttet til amming; fra hvordan man får babyen til å ta puppen, til hvordan man behandler såre brystvorter.

Tanken er ikke at man skal erstatte samtaler med helsepersonell, men å gjøre kvinner forberedt på slike samtaler, slik at de får mest mulig ut av dem, forteller leder for Start4Life, Karen Pinder. I tillegg ønsker man å tilby assistanse og beroligende råd i stressende situasjoner som kan oppstå, når som helst på døgnet. Breastfeeding Friend er gratis å laste, og har fått nesten 2000 brukere på litt over tre måneder.

«Unngå at det suger»

Amming er et tema også på den andre siden av Atlanteren. I 2014 holdt Massachusetts Institute of Technology (MIT) sin første «Make The Breast Pump Not Suck!”-hackathon, hvor deltakerne konkurrerte i å forbedre den heller kronglete teknologien rundt brystpumper. Arrangementet førte til oppstarten av flere selskaper som fortsatt er i drift, blant annet Mighty Mom, Uboost og LacTeck. Men da MIT i år skulle arrangere et slikt hackathon for andre gang, valgte de et annet fokus for konkurransen.

– Arrangementet i 2014 var flott, og førte til mange nyskapende ideer og produkter, sier Jenn Roberts, en av lederne bak årets arrangement. – Men ett av produktene kom på markedet med en prislapp på 1000 dollar (nesten 8.500 norske kroner). Man trenger ikke være et geni for å skjønne at mange foreldre som har bruk for slik innovasjon, ikke har råd til den.

– Denne gang valgte vi derfor å fokusere på de mest marginaliserte gruppene i samfunnet vårt; fargede kvinner, immigrantkvinner, LGBT-samfunnet og lavtlønnede arbeidere.

Nok en gang fører konkurransen til imponerende resultat. Blant vinnerprosjektene er et ammesett til bruk i katastrofeområder, en pop-up hylle for de som må pumpe på offentlige steder med dårlig hygiene og en virtual reality-app.

Roberts tror suksessen til MITs amme-hackathons i stor grad kommer av at de ledes av kvinner, noe hun mener selve industrien rundt amming burde være.

– Det er mange som ikke helt skjønner seg på amming. De tenker at kroppen er laget for å gjøre dette, og da går det av seg selv, så vi gir bare kvinner denne dingsen som suger ut melken, og så er alt fint. Mennene som lager slike innretninger trenger ikke pumpe selv, så de vet egentlig ikke hva det går ut på. Kvinnene, mødrene, må få være med i prosessen, vi må inkluderes, sier Roberts.

Oversatt av Henning Scherer Skjørsæter /ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited

Les også:Dette må du vite om mammapermisjon