Høyre om offentlig tannhelse til alle: – 12 milliarder kroner er et stort beløp

En fersk undersøkelse viser at folk flest ønsker at staten skal betale regningen for tannbehandling for hele befolkningen. Hele 71 prosent svarer ja, 20 prosent nei og 9 prosent svarer at de ikke vet. (LENKE)

Erlend Larsen (H), som sitter i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, har forståelse for at mange ønsker et offentlig tannhelsetilbud for hele befolkningen.

– Jeg har stor respekt for at det er mange som ønsker at alle skal få gratis tannbehandling. Men det er beregnet til å koste rundt 12 milliarder kroner. Det er et stort beløp, også i statsbudsjettsammenheng, sier han til ABC Nyheter.

– Vi har i regjering gradvis økt og utvidet ordningen med gratis tannhelse, gjennom ulike støtteordninger til folk med forskjellige utfordringer. Og tilbudet må fortsatt utvides gradvis i tiden fremover, fortsetter han.

Larsen viser til at 1 av 3 tannleger jobber i dag i fylkeskommunal tannlege, og 25 prosent av innbyggerne får gratis tannbehandling i dag.

– Det har i vår regjeringsperiode vært en utvikling der flere grupper har fått fri tannbehandling. Men det er langt igjen til en offentlig tannhelsetjeneste for alle, som det meg bekjent bare er ett parti som har gått inn for, sier han.

– Ingen andre områder der de sosiale helseforskjellene er mer tydelige

Både SV og Rødt har som mål at tann- og munnhelse skal sidestilles med resten av kroppen, slik at også tannhelsetjenestene skal dekkes av folketrygden.

Og i våres gikk Arbeiderpartiet på sitt landsmøtet inn for en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten, med mål om å likestille den med andre helsetjenester.

Helsepolitisk talsperson i partiet, Ingvild Kjerkol, mener den ferske undersøkelsen viser at veldig mange som synes at dette er riktig vei å gå.

– Resultatene viser at folk flest ser tann- og munnhelse som like viktig som resten av helsa og psykisk helse, sier hun til ABC Nyheter.

– Det er ingen andre områder der de sosiale helseforskjellene gjør seg så gjeldene som for tann- og munnhelse. Det er et tydelig skille mellom de som har råd og de som ikke har det, fortsetter hun.

Kjerkol som også sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, forklarer at tann- og munnhelse henger sammen med helsa for øvrig.

– Jo sykere du er ellers, enten det er psykisk eller somatisk sykdom, så påvirker det også tann- og munnhelse.

– Vi har én helse, om helseplagene er psykiske, somatiske eller i munnen. Derfor har Arbeiderpartiet sagt at dette er en av våre velferdsreformer.

Les også:– Fremtidens tannhelsetjeneste må gi hele befolkningen et likeverdig tilbud

– Har krav på behandling, men systemet er ikke rigget for det

Da nyheten om Aps vedtak på landsmøtet kom, uttalte Høyres helsepolitiske talsmann Sveinung Stensland til NTB at Arbeiderpartiet synes å være uten kontroll.

– Uansett om Høyre mener at Arbeiderpartiet er uansvarlig som vil gjøre tannhelse offentlig for alle, så må man reformere systemet. Dagens systemer tar ikke høyde for at eldre har sine egne tenner, det er ikke lenger slik at man samler inn de eldres tenner i glass på sykehjemmet, sier Kjerkhol.

Hun viser til at det er en del pasienter som har rett til gratis tannhelse, for eksempel eldre som mottar helsetjenester og som får omsorg i hjemmet.

– De har krav på behandling, men så er systemene ikke rigget for det.

Og de eldre som har krav på gratis tannbehandling, må i dag bytte fra sin private tannlege til en tannlege i den offentlige tannhelsetjenesten, forklarer Kjerkol.

– Tjenesten er ikke bra nok organisert, og de eldre burde for eksempel kunne få bruke sin vante tannlege som så får refusjon fra HELFO, i stedet for at de eldre må bytte til en tannlege som jobber i det offentlige, hvor kapasiteten kanskje allerede er sprengt.

– Den offentlige tannhelsetjenesten som fylkeskommunen har ansvar for, som i stor grad driver på med melketenner og barnetenner, har begrenset kapasitet fra før. Det må skje en systemendring for å ivareta den stadig større eldre befolkningen, sier Ap-politikeren.

Kjerkol hevder videre at dagens regjering kutter innenfor de gruppene som har krav på behandling i det offentlige.

– Regjeringen kutter for dem som har sykdom og for dem som har tannlegeskrekk, sier Ap-politikeren.

– Endring, ikke kutt

Erlend Larsen i Høyre kjenner seg ikke igjen i Kjerkols beskrivelse.

– Folketrygdens stønad til tannbehandling har økt fra 1,85 til 2,2 milliarder kroner. Så mens noen hevder at vi kutter, har det i realiteten vært en økning i midler som fellesskapet bruker på å gi tannbehandling til folk.

Han mener at regjeringen styrker tannhelsetilbudet til eldre.

– Regjeringen har styrket tilbudet til eldre innenfor flere diagnosegrupper, som for eksempel pasienter som sliter med munntørrhet, store tannslitasjer eller som ikke har egne tenner i underkjeven og som ikke er i stand til å bruke gebiss.

– Regjeringen styrker tannhelsetilbudet til gradvis flere pasientgrupper, blant annet til dem som er innlagt på sykehus.

Når det gjelder tannregulering er det noen som har mistet støtten, medgir Larsen.

– Men det er de som har det minste behovet for korrigering av tennene. De som har tannhelsemessig behov for tannregulering har beholdt støtten.

Han viser også til at det er er gjort en endring, for dem med tannlegeskrekk som kommer inn under ordningen TOO, men understreker at de ikke har gjennomført noe kutt.

– Det er flere som får hjelp i denne ordningen, men vi har gjort en endring slik at dette skal gå gjennom fylkestannlegen i samråd med psykolog. Tidligere kunne private tannleger bidra i ordningen, forklarer han.

Les også:Ekstrem tannlegeskrekk: – Det er hjelp å få

Lovet offentlig tannhelse for alle også for ti år siden

Også våren 2009 gikk Aps landsmøte inn for innføring av offentlig tannhelse for alle. På det tidspunktet satt de rødgrønne med makten og Arbeiderpartiet hadde helseministerposten. Året etter satte partiledelsen en stopper for at det skulle gjennomføres i gjeldende stortingsperiode. Et tiår senere er offentlig tannhelse for alle på nytt et uttalt mål for partiet.

– Hvorfor skal man tro at det blir annerledes denne gangen, Kjerkol?

– Grunnen til at det ikke ble gjennomført var at landsmøtet vedtok dette mens vi satt i regjeringen og det ikke ble forhandlet inn i regjeringsplattformen. Så havnet vi også i opposisjon. Men sammen med KrF, før de gikk inn i regjering, fikk vi i fjor høst gjennomslag i Stortinget for en utredning med sikte på en styrking av norsk tannhelse, svarer Kjerkol.

Hun forklarer at landsmøtet i vår vedtok å gå inn for en fullverdig tannhelsereform, med en gradvis innføring.

– Den gradvise innføringen er vi i gang med i våre alternative budsjett i Stortinget. For 2019 har vi styrket våre prioriteringer på tannhelse med 470 millioner kroner ekstra. Av disse skal 360 millioner gå til unge til og med 25 år.

– I tillegg omgjorde vi et kutt fra regjeringen på 66,6 millioner kroner og vil heller bruke 50 millioner ekstra på lavere tannlegeutgifter for de som får problemer med tennene på grunn av for eksempel kreftbehandling, sier Kjerkhol til ABC Nyheter.