Her er EUs lille overraskelse til huseieres lommebok

Som så mye annet som kommer fra Brussel, her er en ny forkortelse du bør lære deg: EPBD. Og så må vi begynne å spare til investeringer i huset.

Et nytt EU-lovverk for EPBD, den engelske forkortelsen for energitilstanden i bygninger, innebærer at energiforbruket i boliger skal reduseres med gjennomsnittlig 16 prosent innen 2030, altså i løpet av seks fattige år.

Innen 2035 skal det gå med 20-22 prosent mindre energi til boligsektoren. Litt av et ENØK-løft, alt som ledd i EUs klimapolitikk.

Har du en trekkfull kåk? Vær obs på at mer enn halvparten av tiltakene for å redusere energibruken skal skje ved at de dårligste boligene renoveres.

Fra 2030 av skal alle nye boliger stå for netto null klimautslipp, og skal ha solceller på taket. I 2050 skal alle bygninger være nullutslips!

Dette og mer til kommer fram av en foreløpig avtale mellom EU-parlamentet og medlemslandene 7. desember i fjor.

Forslagene var oppe til komitébehandling i EU-parlamentet 15. januar, der de fikk tilslutning med 38 mot 20 stemmer. Nå gjenstår bare en behandling i plenum i parlamentet, noe som skal skje i mars.

Og da kan direktivet komme seilende til oss via EØS.

Har vi sagt A, ...

Men hvem skal betale?

Blir det så ille i Norge, som parlamentarikeren fra Nick Zimmermann (Dansk Folkeparti) sier, at bygningsenergi-direktivet blir «en bombe under danske huseiere» fordi det blir dyrt å innfri kravene?

Han hadde heller sett at forslaget strandet i EUs «evighetsmaskin». Men det skjer ikke. Blir det nye direktivet så en del av EØS-avtalen og dermed norsk lov?

Fra før har Norge overtatt EUs bygningsenergi-lovverk av 2010. Det skjedde så sent som på forsommeren i fjor. Men det er ingen automatikk i at vi skal gjøre det samme med oppdateringen av lovverket som kommer nå, bedyret energiminister Terje Aasland da han fikk spørsmål fra Frp's Terje Halleland. Halleland ville vite kostnadene ved å innføre de nye kravene. Det hadde ikke ministeren svar på.

Direktivet blir en forpliktelse for staten, og ikke den enkelte innbygger. Men myndighetene står fritt til å pålegge huseierne å gjennomføre hele eller deler av forpliktelsene dersom de blir en del av EØS-avtalen. Og det er det jo grunn til å tro. Har vi sagt A, pleier vi å si B.

Norske kraftpriser avgjøres av tyske politikere. Støre og Vedum sitter på hendene

LES SAKEN

Kan koste hundretusener

Så da blir det etterisolering og skifte av dører og vinduer. Fornuftige tiltak uansett. Ikke minst med de skyhøye strømprisene regjeringen og stortingsflertallet belaster Norge med, er det smart å få ned strømforbruket.

Problemet er at vi står ikke alle klare til å punge ut med hundretusener av kroner til å oppfylle EUs klimaplaner i vår egen leilighet eller hus.

Faktisk har vi fått dårligere råd til det nettopp på grunn av strømprisene politikerne utsetter oss for, ved å la internasjonale børser selge oss norsk strøm produsert for 12,31 øre per kWt, for opptil flere kroner.

Det igjen har bidratt til kraftig prisstigning som har svekket krona og fått Norges Bank til å mangedoble renta. Regjeringenes markedspris-tenkning har med andre ord fått oss dit vi er nå, der den økonomiske situasjonen for husholdningene er den svakeste på ti år, og kan bli verre, ifølge inkassokonsernet Kredinor.

Det er dyrt å være fattig. Mange har rett og slett ikke penger til å oppgradere energistandarden.

Det hører med til historien at bankene ventes å skru opp boliglåns-rentene for dem som har hus med dårlig energi-standard.

Ønske: Realisme og fordeling

Det store spørsmålet er om staten vil bidra med tilskudd til å oppgradere private boliger til å bli mer energi-effektive. Men regjeringen skyver spørsmålet om finansiering foran seg.

Lytter heller på Luxembourg enn Hurdal

LES SAKEN

Hittil har det vært omvendt, at det er husholdningene som blir pålagt å finansiere subsidier som Enova deler ut til næringslivet for deres energi- og klimatiltak.

Staten lar gjerne skattebetaleres milliarder rulle til store industrielle klimatiltak som fangst og lagring av CO2, og vi har en lang periode der vi som strømkunder subsidierer vindkraft-utbygging i Norge og Sverige gjennom en elsertifikat-ordning. Slik at ukjente vindkraft-investorer i skatteparadiser kan gni seg i hendene.

Staten har vært mindre interessert i å subsidiere vanlige folks energispare-tiltak, enda energisparing, ENØK, kan lette trykket for mer utbygging og ødeleggelse av natur.

Dette må på plass. Oppslutning om klimatiltak krever at man har et fornuftig forhold til gjennomføringen – ikke minst fordelingen av byrder. Vi ser den manglende realismen i EU, der makthaverne forrige uke avblåste klimatiltak i landbruket som følge av store bondeprotester. Og samtidig som en hel sektor tas ut av planene, skjerper de klima-målene til 90 prosents kutt i sine samlede utslipp innen 2040!

Skal vi få schwung på EPBD-en vår, må staten ta skjea i en annen hånd og avklare at den vil bidra i et spleiselag for folk flest, selv om Arbeiderpartiet i det siste har funnet det opportunt å nedtone fokuset på den delen av befolkningen.

Og selv da kan det røyne på for økonomien til husholdningene når ENØK-tiltakene bankes gjennom.

Frykt for framtida ødelegger for oppslutningen om klimapolitikk.

Les flere av Thomas Vermes sine kommentarer her.

( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).