Norske kraftpriser avgjøres av tyske politikere. Støre og Vedum sitter på hendene

Tenk at det bør få norske husholdninger og næringsliv til å skjelve, at EU-kommisjonen denne uka tillot den tyske stat å pøse 10,2 milliarder kroner i subsidier til en gigantisk batterifabrikk som skal bygges i Nord-Tyskland!

Det kan nemlig gå på økonomien løs oppi steinrøysa her.

Slik har det blitt som følge av stortingsflertallets ønske om å la kullpriser og variasjoner i sol og vind i Tyskland, Danmark, Storbritannia og andre land avgjøre norske strømpriser i Norge.

Det er det svenske selskapet Northvolt som får tyske skattebetalere til å punge ut for at de bygger batterifabrikken. Den vil trenge så mye strøm at det kan påvirke strømprisene i «Hansa-regionen» som Norge er blitt lagt innunder i EUs indre energimarked.

Altså kan prisen på ren, norsk kraft produsert for 12,31 øre per kWt, klatre til nye høyder i Norge. For våre folkevalgte har knyttet omsetningen av norsk strøm til EUs indre marked for energi, underlagt EUs lovverk i såkalte «energi-pakker» og fysisk muliggjort ved en rekke likestrømskabler til kontinentet og Storbritannia.

I parentes bemerket er det pussig at den tyske stat får lov å betale et slikt kjempetilskudd til Northvolt, siden statsstøtte egentlig er forbudt etter EUs

USA presser kapitalismen inn i ny fase, EU følger på – hva nå, Norge?

LES SAKEN

lovverk, noe ESA slår ned på i Norge. Grunnen er klimapolitikk og én ting til: Økonomisk krigføring på to fronter – én mot Russland på grunn av deres angrep på Ukraina, én mot USA på grunn av deres gigantiske støttepakke til «grønn» industriutvikling (IRA). Da må Europa svare så ikke alle investeringer går over there. Med andre ord må de løsne på statsstøtte-forbudet, noe de gjorde for ett år siden.

Tysk, dansk og britisk vær avgjør strømregninga

Den nye, statsstøttede tyske batterifabrikken vil få følger for oss i Norge. I prinsippet vil den øke konkurransen for det norske batteriprosjektet Morrow i Arendal og eventuelt andre batteriprosjekter, samtidig som den kan øke det skrikende behovet for pålitelig kraft fra norske kraftmagasiner. Dermed bidrar den til å drive opp strømprisen som norsk industri og husholdninger utsettes for.

Tyskerne baserer seg på stadig mer vind- og solkraft, men må jo ha strøm også når sol og vind svikter. Da trengs det kraftkilder som kan reguleres opp og ned etter behovet. Jo mer uregulerbar, væravhengig kraft, dess mer regulerbar trengs det.

Siden tyske politikere har avviklet all atomkraft som kunne dekket dette behovet, og ønsker å redusere kullkraft, står norske vannmagasiner lagelig til for hogg.

Med økende etterspørsel skrus prisene opp, opp, opp. Og det rammer også oss som kjøper norsk strøm i Norge.

Eller som LO-sekretær Are Tomasgard skriver i DN: Europa tapper Norge for kraft – strømkundene får regningen.

Lite tyder på at norske myndigheters antydninger om at strømpriskrisen er forbigående, er troverdige.

Solide subsidier fra Biden tar fornybar-initiativet fra Europa og Asia

LES SAKEN

For øvrig har batteriprosjekter fått statsstøtte i Norge også. Det mest beryktede, selskapet Freyrs batteri-eventyr i Mo i Rana, fikk riktignok «bare» 200 millioner kroner av oss. Pengene styrte selskapets ledelse behendig til seg selv i form av styrehonorarer, lederlønninger og sluttpakker, før de så besluttet å flytte hoved-virksomheten til USA. Der kan de nyte godt av Bidens IRA-millioner, eller -milliarder, i statlige tilskudd.

Tyske myndigheter nøyer seg ikke med noen milliarder til Northvolt. De har besluttet å subsidiere strømregninga til de 350 største kraftkrevende industribedriftene sine med 28 milliarder euro, 320 milliarder kroner, fram mot 2028.

Ikke til å undres over at ansatte i norsk industri fortviler. Til de grader at det på landsmøtet i 2023 i LOs største forbund i privat sektor, Fellesforbundet, ble et overveldende oppgjør med kraftregimet Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og MDG har bundet Norge til.

– Ikke lett i Arbeiderpartiet

– Hva skal vi med 500 millioner kunder i EU, hvis vårt eget næringsliv ikke kan overleve? Skal vi ha et norsk næringsliv og innovasjon, er vi nødt til å passe på det. Ellers blir vi Kuwait.

Det sa Fellesforbundets leder Jørn Eggum da han innledet om norsk kraftpolitikk for Buskerud Senterpartis konferanse i Nesbyen sist helg.

Hvilken strømpris er høy nok for klima-forkjemperne?

LES SAKEN

Uttalelsen falt fordi tilgangen til det store, europeiske markedet norsk næringsliv får, er det viktigste argumentet for EØS-avtalen, som fri flyt av norsk strøm inngår i.

Han har fulgt med på «papirflytterne» og sett hvilken innflytelse markedet har.

– Og det er opprørende. Jeg tilhører et annet parti enn dere, og der er det ikke lett å få gjennomslag for det jeg sier, fortsatte Eggum.

Eggum spår at de rødgrønne ikke har sjanse til å vinne stortingsvalget i 2025 hvis ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser en tydeligere forskjell på «dem og oss» i kraftpolitikken. Kraftprisene overskygger nesten alt annet.

Fellesforbundets landsmøte i fjor krevde at regjeringen sier nei til EUs energilovverk kalt «4. energimarkedspakke» og i stedet trekker Norge ut av EUs energiunion. Avtalene om krafthandel via likestrømskablene til Storbritannia og Tyskland må reforhandles, og de to kablene til Danmark som snart blir foreldet, skal ikke fornyes.

Prisene på kraft må settes ut fra produksjonskostnadene, ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, der prisen styres av høyeste budgiver i Europa.

Norsk strøm gir dansk profitt

Den erfarne krafthandels-eksperten Einar Westre fortalte på Senterkonferansen i Buskerud at Norge nå har kraftkabler med kapasitet på 9000 av Norges produksjonskapasitet på ca. 30.000 MW.

Aps nye strømpolitikk: Kutt i bonuser, kutt i strømpris og nei til nye utenlandsforbindelser

LES SAKEN

Så kommer en ny kabel fra Danmark til Storbritannia snart i drift. Storbritannia er stor-importør av kraft. Den nye kabelen har kapasitet på 1400MW. Danmark vil da med alle sine utenlandskabler få en samlet kapasitet på 10.500MW for strømhandel med utlandet. Men danskene kan selv produsere maksimum 4500-5000MW.

Så hva skal de med den nye kabelen? De har rett og slett skapt seg en næringsvei som transittland for strøm. Den nye kabelen fra til Storbritannia må ventes å øke eksporten av strøm fra Norge via de fire kablene vi har til Danmark.

Og her kommer Westre, som har mange års erfaring med krafhandel som ansatt i ledelsen for et regionalt tysk kraftselskap, med en «artig» opplysning: Når eksport av norsk strøm til Danmark selges videre av danskene til et tredje land, må Norge betale en transittavgift til Danmark!

– Det skjer en total omlegging av energiproduksjonen i Europa. Vårt handelsforhold var riktig for 30 år siden. Det er det ikke lenger, framholdt Westre.

Etter å ha vært med på møter i EU-systemet på vegne av det tyske selskapet han var med i, har han observert at de norske representantene der har vært elendige lobbyister, som ikke har markert norske interesser.

– Kraftkrevende industri i Tyskland har alltid vært sterke og har klart å få til gode avtaler. De har en tyngde som Norge ikke kan matche. Nå legger Tyskland ned sin grunnlast og sender problemene til andre land. Tyskland bestemmer i EU. Energibyrået Acer påla Sverige å dele landet opp i kraftområder. Det gjør det ikke med Tyskland, som nekter en slik oppdeling som vi også har i Norge.

Virkningene av det siste, var hva LO-sekretær Tomasgard advarte mot.

Støre og Solberg på linje, Sp kastrert

For Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre ser denne tilknytningen til et internasjonalisert marked for norsk strøm i Norge, ut til å være et urokkelig og ønsket prinsipp. Han er ikke på linje med Fellesforbundet, men med Høyre, Venstre og MDG.

Dermed har vi fått de ville strømprisene, som gir økonomiske ringvirkninger i Norge i form av økt inflasjon, noe som så får Norges Bank til å sette opp renten.

Regjeringssamarbeidet har ført til at Senterpartiet, som var (er?) prinsipiell motstander av norsk deltakelse i EUs energiunion, har kastrert seg selv og falt kraftig i popularitet på meningsmålingene.

Det sier sitt at vi i disse dager passerer toårs-dagen for at Senterpartiet varslet at Norge må reforhandle strømavtalene med utlandet. Det vi sitter igjen med, er et par utredninger. Statsminister Støre og finansminister Vedum sitter på hendene.

Så her går det unna.

Les flere av Thomas Vermes sine kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).