Gro lovet reell vetorett i EØS
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Da debatten om norsk tilslutning raste i stortingssalen 15. oktober i 1992, var både Arbeiderpartiets leder, statsminister Gro Harlem Brundtland, og Høyres Jan Petersen krystallklare i spørsmålet om Norges anledning til å bruke vetoretten.
Les fra det offisielle referatet her:
Paul Chaffey (SV):
- Problemet med den mye omtalte vetoretten er at den strider mot noe av hovedpoenget i EØS-avtalen, at EF og EFTA skal ha nøyaktig samme regelverket for alt som regulerer den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Dersom vetoretten brukes, får EØS et regelverk som skiller seg fra EFs.
Ved siden av at et veto vil provosere EF og utløse mottiltak, pekte Chaffey på et dilemma for dem som vil bli EU-medlemmer:
– Det er vanskelig å bruke veto i EØS og samtidig argumentere for et EF-medlemskap der vi må akseptere det vi legger ned veto mot.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSV-toppen Erik Solheim (i dag utviklingsminister) spurte Gro Harlem Brundtland:
– Vil en regjering som aktivt ønsker å bringe Norge inn i EF, tore å ta belastningen med å bruke vetoretten i EØS-samarbeidet?
– Vi vil være rede til å bruke den retten avtalen gir oss, til å motsette oss at forslaget blir til felles EØS-regel, dersom vi finner det nødvendig. Vi har ikke kjempet fram det regelverket i EØS-avtalen uten grunn. Vi har gjort det fordi om nødvendig skal det også kunne tas i bruk.
– Det er helt avgjørende å ha slike bestemmelser, sa hun til Sps Johan J. Jakobsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Hvis man arbeider sammen med et antall andre land, og de landene er fullt klar over hvor grensene går for én av partene, ja så er man litt forsiktig med å la være å lytte til de synspunktene som kommer derfra, fordi det kan da faktisk hende at tingene går ned i avfallsbøtta, ved at utkastene blir stanset på et eller annet vis til slutt ved at et veto kan bli aktuelt, sa Brundtland, og trakk fram oljepolitikk som ett slikt felt der Norge må si kraftig i fra.
Også Høyres Jan Petersen understreket at Norge har full rett til å nedlegge veto, og gjorde oppmerksom på at det kreves enstemmighet for at et direktiv skal bli gjeldende i EØS.
Les også: 18 år senere truer EU Norge.
