ABC Nyheter

Når du står foran inngangsdøra til Flamme Forlag kan du se redaktørene Nils-Øivind Haagensen og Bendik Wold jobbe ved pultene sine gjennom utstillingsvinduene på hver side.

Kontoret er en fusjon mellom voksenkontor og gutterom. Det er plakater på veggene og stabler av bøker i hyllene, i pappesker på gulvet og på stolene. Redaktørene rydder høflig unna på et par stolseter.

- Ja, det blir lett seende slik ut, sier Haagensen. Han sitter lett henslengt på en kontorstol og ser seg unnskyldende rundt i lokalet.

- Vil du ha en? De er litt harde, sier han og tilbyr ABC Nyheter en nektarin.

Nektarinen

Om man skal sammenligne Flamme Forlag med en nektarin, så kan en si at de er litt som denne. Søt og god med riktig farge både utenpå og inni, men likevel ikke helt ferdig. Som forlag er de fremdeles i ferd med å utforske sitt potensial. Flamme Forlag er en ettåring, og på småungers vis protesterer de på det.

- Vi er vel streng tatt ett og ett halvt år nå, påpeker Haagensen.

Bakspeilet

Det er ett år og fire måneder siden de offisielt startet den første april i 2008.

- Sett i bakspeilet ser vi nå hvor lite vi visste. Jeg føler fortsatt at vi leter etter den ultimate Flamme-boka. Det har vært en bratt læringskurve i forhold til bokbransjens system. Vi har en hånd på alt på godt og vondt, sier Bendik Wold.

Han er tidligere litteraturredaktør i både Klassekampen og Morgenbladet. Forlagsredaktørene har begge en fortid som journalister. Nils-Øivind Haagensen er også forfatter.

Det har blitt mye stempling med stiftemaskin på de to redaktørene det siste året.

- Når du jobber i et lite forlag er man med i alle ledd av prosessen med en bok. Vi blir ikke fremmedgjort fra våre egne produkter, sier Wold.

De står nå foran bokhøsten med tre debutanter på innerlomma.

- I år har vi funnet ut av vi må falle litt inn i rytmen og legge oss på høstkjøret. Selv om det ikke er helt rasjonelt at det skal pumpes ut så mye på så kort tid, påpeker Wold med en kritisk distanse.

Allemannsforlag

De kaller forlaget et «allemannsforlag», men legger ikke skjul på at det er det de selv liker som når trykkeriet.

- Vi skal ikke være et breddeforlag i vanlig forstand, forklarer Haagensen.

- Det er skamløs subjektivitet i alle ledd. Vi forsøker å begrunne utgivelsene våre utover at de er gode. Hver bok skal ideelt sett være med på å fylle ut bildet av hva Flamnme Forlag står for, konstaterer Wold.

- Vi er tydelige på hvor vi står. Det tror jeg er den mest inkluderende holdningen man kan ha. Når du selv er tydelig, stimulerer du folk rundt deg til å være tydelige, legger han til.

En åpning

Flamme Forlag er ikke helt sikre på hva de ser etter i litteratur, men de vet hva de ikke vil ha.

- Vi tar avstand fra de som leter etter nyskapning innenfor litteraturens egne former. Jeg tror at det er en litt selvgod holdning å tro at alt finnes innen litteraturen, at litteraturen skal utvikle seg uten inntrykk utenfra. Vi er opptatt av litteratur som møter andre kunstformer, sier Wold.

Denne filosofien kommer tydelig frem i forlagets katalog.

I fjor lanserte Flamme Forlag debutant Ole-Petter Arnebergs tv-spill inspirerte prosasamling «MEPÅNO». Neste debutant ut er Linn Strømsborg, som i disse dager kommer med en prosasamling fra rockelandskapet i Roskilde.

- Det handler om møtet mellom populærkulturen og litteratur. Med "Roskilde", som er vår neste store utgivelse erstattes selvgodheten i litteratur med en åpning mot musikken, sier Haagensen.

- Jeg-personen er en fanrolle, hun underkaster seg bokstavelig talt den andre sjangeren, legger Wold til.

- Det skjer noe annet når du leser en opplevd bok enn en analyse. Ole-Petter og Linn blir våre to første debutanter. Begge har en åpning ut fra det litterære, konkluderer Haagensen.

En oppdeling av kulturen mellom det høyverdige og lavverdige, er fremmed for redaktørene.

- Høyt og lavt, ble ikke det sprengt i fillebiter av Shakespeare? Vi er ikke ute etter å støte bort kulturelle uttrykk. Vi må prøve å få forleggeriet ned på jorda, sier Haagensen.

Det sjangerløse

Vi skal jo alle dø og bøker kan være en trasig ting.

Tidligere i vår gav Frode Grytten og Jens Hauge ut boka «Det Norske Huset» på forlaget. Det er en stor billedbok med norske trehytter, av samme type som du selv kan ha snekret i et tre i skogen da du var liten, med tekster til. Grytten og Hauge hadde fått avslag av et annet forlag da Flamme Forlag sa ja.

Forlaget har blant annet latt seg inspirere av amerikanske McSweeney forlag. McSweeneys er bygget opp av forfatter Dave Eggers, kjent for nyskapende design og en kjærlighet til litteratur som ikke finner et hjem innenfor de veletablerte forlagenes rammer.

- Hva de har fått til og henvendelsesformen er lett å inspireres av. De har en tone som apellerer til et større fellesskap. De er lettere til sinns, sier Haagensen.

- En god del av bøkene våre utfordrer det innarbeidede sjangersystemet. Ofte vet ikke bokhandlerne i hvilken hylle de skal plassere våre bøker, sier Wold

Flamme Forlag samarbeider med grafikerne i Yokoland om forlagets visuelle profil. Det skiller seg ut fra det meste på hyllene i bokhandlene.

Flammes kanskje største suksess til nå har vært boksinglene. Det er små pamfletter skrevet av ofte kjente forfattere. Boksinglene er korte nok til at man kan lese de over en kaffekopp og et stykke eplekake.

Neste boksingel heter «Mine stormfulle, stormfulle, stormfulle år», der blant annet Anne Oterholm og Brit Bildøen skriver om Kate Bush.

- Er Flamme Forlag et sted kjente forfattere kan ha det artig uten å tenke på å være flinke og ordentlige?

- Vi er ikke noen karusell på noe tivoli, altså, påpeker Haagensen.

- Nei, vi er ikke noen fritidsklubb, skyter Wold inn.

- En del forfattere spør vi. Noen liker formatet. Singelen er presens. Forfatteren kan se noe utgitt og tenke at det skrev jeg for fire uker siden. Det er en måte å kommunisere mer direkte med leserne, sier Haagensen.

Utfordringer

Forleggerne føler at de har kommet langt i løpet av et drøyt år. Planen er å bygge opp forfatterskap på gode og stabile at de kan sikre forlagets fremtid. Flamme Forlag er et lite forlag, men de eies av kjempen Cappelen Damm, der budene er harde.

- Det er en viss brutalitet i forleggeriet. På vårt første møte med Cappelen presenterte vi utgivelsene våre, så sier lederen av driftsrådet: Hva med neste høst da? forteller Haagensen.

For et lite forlag som Flamme er det en utfordring å finne de store talentene før de store forlagene har plukket dem opp.

- Vi gidder ikke å kjempe med storforlagene om å kapre de hotteste skriveskoleelevene. Flamme Forlag skal være et forlag du kommer til på eget initiativ, fordi du liker forlagsideen, sier Wold.

Ett år sammen i forlagsbransjen kan ha hatt sin effekt, for de to redaktørene har en tendens til å avslutte setningene til hverandre.

Haagensen tar ordet.

- Vi har fått ut bøker vi ikke visste om vi ville gi opp. Å se en konkret ide bli gjennomført er tilfredsstillende. Nå må vi prøve å bygge opp vår egen…

- Portefølje, avslutter Wold.

Baklogg Søndagsintervjuet:

Å oversette en skjebnesymfoni - Kjell Olaf Jensen om Irene Nemirovsky

Månenerver - Johan Harstad om månelandingen.