ABC Nyheter

Det er 40 år siden månelandingen. På nøyaktig samme tid ble den fiksjonelle hovedpersonen i Johan Harstads første roman født. "Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet" kom ut i 2005.

Det skulle ikke bli Johan Harstads siste bok om månelandinger.

I fjor mottok han Brageprisen for sin første ungdomsroman. "Darlah -172 timer på månen" er en skrekkbok om et mareritt av en måneferd.

I disse dager spilles "Buzz Aldrin..." inn som TV-serie på Færøyene.

Forfatter Johan Harstad har akkurat kommet frem til den lille øya når han tar telefonen.

ABC Nyheter: Det er noe ved månen som fascinerer oss, mer enn det planetene gjør. Det handler om astronomi og vitenskap, men også om følelser, gjør det ikke?

Johan Harstad: Helt klart. Jeg tror at vi er så opptatt av månen fordi vi kan se den hver dag. Jeg tror at månen for oss er viktigere følelsesmessig enn rent faglig. På en måte kan vi si at det var en bragd, men datamaskinene i romfergen som gikk til månen for 40 år siden er nok dårligere enn den vi i dag har i oppvaskmaskinen vår. Det er vel den følelsen av fremtidshåp vi sitter igjen med. Månelandingen var kanskje den største bragden siden Columbus. Det ligger nok en kollektiv romantikk i det tror jeg.

ABC Nyheter: Hva tror du at den har betydd for vårt syn på oss selv som mennesker?

Johan Harstad:Det kan nok være at den har betydd noe, men effekten har nok falmet. Månelandingen var kanskje den største bragden siden Columbus. Derimot har det hatt en betydning på astronautene. De har blitt opptatt av miljøvern. Det å se jorden utenfra. Det må ha forandret verden mer enn månelandingen tror jeg. At man ser at denne planeten ser så fredelig og frodig ut. Når du ser jorden fra rommet ser du aldri spor etter bebyggelse. Det ser bare helt stille og rolig ut.

Tilfeldige månelandinger

ABC Nyheter: To av tre romaner du har skrevet handler om månelandinger. Hvorfor er det et tema du kommer tilbake til?

Johan Harstad: Det er litt tilfeldig egentlig. I "Buzz Aldrin hvor ble det av deg i alt mylderet" hadde det å gjøre med at jeg ville skrive en roman om å være nummer to. Buzz Aldrin var den største nummer to jeg visste om, derfor passet det å skrive om ham.

Da jeg skulle skrive "Darlah" ante jeg ikke hva jeg skulle skrive om. Tiden begynte å nærme seg for når jeg måtte starte å skrive og jeg begynte å tenke på hva jeg var opptatt av som barn. Det var mye science fiction. Derfor virket det som en god ide å skrive om det. Særlig fordi jeg kunne gjøre månen farlig. Det var litt tilfeldig at det ble to bøker om månen, og det har nok ført til at folk tror jeg er mer interessert i månen enn det jeg egentlig er.

Woody Allens nervøsitet

ABC Nyheter: Var du interessert i astronomi da du var liten?

Johan Harstad: Nei, jeg var egentlig ikke det. Jeg var nok mest interessert i spenningsdelen ved astronomi. I voksen alder, i den grad jeg er interessert i astronomi, er jeg mer interessert i størrelsespørsmålet. Jeg tror at det har en sammenheng med Woody Allen. På et vis har jeg en nervøs tilnærming til universet.

ABC Nyheter: Sier du at universet får deg til å føle deg som Woody Allen?

Johan Harstad: Man blir jo litt nervøs overfor ting man ikke forstår. Når jeg tenker at det er fullt mulig at verden ikke har en ende, merker jeg fort at jeg blir litt utrygg på det hele.

Langdryg science fiction

ABC Nyheter:Hvilke science fiction-filmer inspirerte deg da du skrev "Darlah"?

Johan Harstad: "Alien" var nok den viktigste, i tillegg var det to andre. Den ene er På et vis har jeg en nervøs tilnærming til universet. "Solaris", Andrei Tarkovskijs film, ikke den forferdelige George Cloony remaken. Den har det dobbeltgjengermotivet som jeg bruker i "Darlah". Den tredje er nok "2001 en romodyssé."

"Solaris" er en russisk film fra 1972. Den handler om en gruppe mennesker som konfronteres med sin egen mørke fortid på en romstasjon. Filmen har et tempo som går veldig sakte og har dermed blitt noe av en manndomsprøve for filmnerder.

ABC Nyheter: Så du likte "Solaris"? Jeg har bare sett "Stalker", og den var så kjedelig at jeg knapt orket å se den ferdig.

Johan Harstad: Jeg skal innrømme at "Solaris" er treig som et langt år. Jeg blir litt svett av de som sier at Tarkovskij er så fantastisk. Det fine med "Solaris", som det ikke var mulig å gjøre i Darlah, er at han lar tiden gå. Det gjør at man kommer i en helt egen guffen stemning. "2001 en romoddyse" går jo også sakte, men den har et filmspråk som gjør at den oppfattes som mer handlingsmettet. Sannsynligvis har det med å gjøre med at vi er så oppfostret på amerikansk film.

Oppdagelser

ABC Nyheter: I "Buzz Aldrin..." bruker du fakta om Buzz Aldrin og astronomi på en måte som får en til å forstå hovedpersonen, og hvilket syn han har på verden, bedre. Hva tenkte du om det mens du skrev? Hvorfor var det et godt utgangspunkt?

En måneekspedisjon kan ligne mye på et liv, med sin plannlegging, fremskritt og endelige resultat.

Johan Harstad: Jeg gjorde en del interessante oppdagelser underveis. Det var en overraskelse å se i hvor stor grad Buzz sitt liv sammenfalt med hovedpersonen i boken sitt liv. Man kan si at det var et lykketreff. Samtidig kan en måneekspedisjon ligne mye på et liv, med sin planlegging, fremskritt og endelige resultat. Jeg hadde ikke trodd at det skulle gå an å integrere Buzz Aldrins liv så tett i boken, når jeg startet utviklet det seg etterhvert.

Månestempel

ABC Nyheter:Er du redd for å bli stemplet som fyren som skriver om månelandinger?

Johan Harstad: Jeg tror man skal være forsiktig med å tro at jeg har alt for mye peiling på disse tingene. Mattias i boken er mer opptatt av månelandingen enn det Johan Harstad er. Det kan hende at jeg kommer til å skrive noe som har med universet igjen, og det kan hende at jeg aldri kommer til å gjøre det.

Jeg er forbauset over hvor mange journalister som ringer meg i forbindelse med jubileumet for månelandingen. En av de spurte om jeg hadde lest Buzz Aldrins nye selvbiografi. Jeg tenker at nei, jeg har lest to biografier av ham fra før. Det er grenser for hvor mye nytt som kan ha skjedd i fortiden hans siden den forrige.

ABC Nyheter: Det ligger et stort resercharbeid bak både "Darlah" og "Buzz Aldrin..." Hvordan var det å fordype seg i det?

Johan Harstad: Særlig med "Buzz Aldrin..." brukte jeg uhorvelig mye tid og krefter på research. Jeg leste tusenvis av sider om Buzz og månelandingen. Til slutt følte jeg meg klar for en måneekspedisjon. Jeg har alltid vært fascinert av å dukke ned i materiale som jeg ikke vet noe om eller har forutsentninger for å forstå. "Darlah" har en del research i seg, men der blander jeg i mye større grad fakta og sludder.

Buzz på TV

ABC Nyheter: Nå skal Buzz Aldrin gis ut i USA. Hva føler du i forhold til at han snart kan lese boken din?

Johan Harstad: Jeg aner ikke om fyren leser bøker i de hele tatt. Jeg har et nokså uproblematisk forhold til det. Det kan hende at han syntes at det er underholdende. Det kan hende at han blir såret. Boken ble aldri skrevet for han. Så lenge han ikke saksøker noen er jeg helt fornøyd.

TV-serien "Buzz Aldrin hvor ble det av deg i alt mylderet" er en produksjon for NRK med planlagt sendetid til neste år. Regissør er Geir Henning Hopland og Pål Sverre Valheim Hagen har hovedrollen som Mattias.

ABC Nyheter: Hvordan er det å være til stede under innspillingen av tv-serien?

Johan Harstad: Jeg har sett litt bilder og opptak og er veldig positivt overrasket. Jeg har hatt stor tro på regissøren og skuespillerne fra begynnelsen, og det er fint å se at fargene og landskapet er slik jeg har tenkt. Jeg skal ikke henge rundt på settet i dagevis. De skal få lov til å jobbe i fred. Det er fascinerende at mennesker blir i den grad beveget av det jeg har laget. Det skal man være ydmyk for. Man håper at det en selv lager skal også få andre til å få lyst til å lage ting. Dessuten er det alltid fint å være tilbake på Færøyene.

ABC Nyheter: Regissøren må jo nødvendigvis lage sin egen tolkning av boken som du har skrevet. Er du komfortabel med det?

Johan Harstad: Jeg er helt åpen for det. Jeg har hele tiden vært tydelig på det og sagt at de kan gjøre akkurat det de vil. Jeg tror at det er viktig å ha den friheten for å få den entusiasmen man trenger for å lage en god tv-serie. Det blir en tolkning mer enn en ren avbildning av romanen. Jeg tror nok at de som holder på å lage tv-serien er nokså fornøyde med at jeg er grei å ha med å gjøre. Jeg sitter ikke på skuldrene deres.