
Manglende mangfold i media
FOTO:
Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv har uttalt at mediadekningen i Norge er ensidig (les: venstrevridd), og at dette virker fordummende (artikkel ikke på nett). Magnus Marsdal svarer med at det stort sett er kommersielle, kapitalistiske konsern som eier, og dermed kontrollerer, norske medier. De har rett, begge to.
Det største problemet med norske medier er imidlertid at en stadig økende andel av stoffet ikke er journalistikk overhodet - verken venstre- eller høyrevridd - men sladder og underholdning. Det nest største problemet er at en del journalister ser ut til å ha for dårlige kunnskaper om det de skriver om. Enten det, eller de mangler tilstrekkelig tid/skamvett til å sjekke fakta.
Først deretter kommer problemet med politisk skjevhet. Men dette er absolutt reelt. Jeg er helt enig med Wiedswang i at det er fordummende når saker stadig betraktes bare med venstresidas briller. Og jeg er ikke akkurat høyreorientert.
Men hva er årsaken til dette? Carl I. Hagen er i hvert fall ute og sykler når han viser til at «media rekrutterer bevisst». For, som Marsdal påpeker, media er stort sett eid av store, private selskaper. Og selv om eierne naturligvis ikke sensurerer innholdet i sine egne aviser, bør de ha mulighet til å påvirke rekrutteringen. I hvert fall indirekte og på lengre sikt. Hvorfor gjør de ikke det? Hvorfor prøver de ikke i det minste å sørge for balanse?
Jeg tror forklaringen er veldig enkel: det finnes forholdsvis få høyreorienterte journalister og redaktører. Som Wiedswang selv er inne på: journalistikken er maktkritisk av natur, og tradisjonelt har kapitalismen representert maktkonsentrasjon og utbytting. I dag er bildet mer sammensatt. Maktmisbruk kommer i alle varianter og sammenhenger, og vi trenger kritiske søkelys i alle retninger. Og ikke minst: vi trenger mangfold i journalistikken, slik at leserne blir presentert for flere ulike vinklinger av hver enkelt sak.
Men dette må først og fremst være høyresidas eget ansvar. Hvis det er for få høyreorienterte journalister, redaktører og aviser, er det de som kan gjøre noe med det. Studér journalistikk! Start en avis! I stedet oppretter de «tenketanker», hvor de blant annet sitter og beklager seg over nettopp dette problemet. Eller de skriver blogg.
Journalistenes og redaktørenes eget ansvar består i å være saklige, etterrettelige og seriøse. De har med andre ord ansvaret for de første problemene jeg nevnte: at det fokuseres på tøv, og at man ikke forholder seg skikkelig til fakta. Men ingen bør lastes for at de ser verden gjennom sine egne øyne.
Artikkelskribenten skriver til daglig bloggen Floken i nettet.


























































Kommentarer (3)
Heidi Nordby Lunde
5. oktober 2007 - 11:52
Bra borgerkronikk
http://www.abcnyheter.no/plenum
Heidi - ABC Nyheter
Inger marie Uros
5. oktober 2007 - 16:14
Mangfold i media.
Er lei av sladder om bare tull. alle trenger vel ikke være se og hør?
La oss få mer fokus samfundsspørsmål som berører oss.
Eystein Halle
6. oktober 2007 - 18:40
Medienes makt og avmakt
Dette minner om ting jeg selv har tatt opp i forbindelse med stuntet til Morten Strøksnes. Jeg vil nok hevde at den generelle overflatiskheten og tanketomheten er et større problem enn ideologisk skjevhet. Det som kommer på forsiden av avisene er i stor grad person- og skandalefokusert, det er "PREST I PILLERUS VOLDTOK TV-KJENDIS" for alle penga.
Saken med Per Ditlev-Simonsen og hans tvilsomme transaksjoner ble for eksempel gjort til en ren kjendis- og personfokusert sak; det ble knapt slått politisk mynt på det. Det er på sett og vis en demonstrasjon av pressens avmakt når den ikke klarer å sette noen fornuftig dagsorden, men er nødt til å pøse ut skandalestoff for å holde på et stadig synkende antall lesere. Alt pratet om "medienes makt" blir misvisende når man overser det viktigste, nemlig at mediene er avhengig av å tjene penger og derfor må prioritere de mest skandalepregede og lettsolgte sakene, så ikke mannen i gata går videre til neste avisstativ.
Når det er sagt, er det ingen tvil om at en politisk korrekt forståelse av verden dominerer i det minste i forhold til enkelte diskurser. Noen av oss husker med forbitrelse den massive hetsen mot Øystein Hedstrøm etter hans møte med lovlige politiske partier på Godlia kino i 1995. Det var en lidelse å oppleve hvordan den ene lederskribenten og kommentarjournalisten etter den andre dreide videre på den samme lirekassen. Omtrent på samme tid hadde daværende stortingsrepresentant Erling Folkvord en serie møter med den kurdiske PKK-lederen og massemorderen Abdullah Õcalan, noe Folkvord selv fortalte om offentlig. Ingen reagerte på det. Og slik kunne jeg fortsatt, hvis det ikke hadde vært for at det er lørdag kveld og sofakroken venter.
Det er nødvendig, som du sier, at vi andre begynner å gjøre våre stemmer hørt i det mediale hylekoret. Hvem vil være gris og hvem vil være rev i det offentlige ordskiftet? "Skuler og rask, og ligge i boss..."