Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Mer om protein:
Proteiner er nødvendige for oppbygning av nye celler - både under vekst og til vedlikehold av kroppen. Proteiner er store molekyler som er bygd opp av aminosyrer. Proteiner deltar på forskjellige måter i alle livsprosesser i kroppen. Protein kan også brukes til energi, men spiller vanligvis liten rolle som energikilde i forhold til karbohydrat og fett.
En del av aminosyrene kan menneskekroppen ikke produsere selv i tilstrekkelige mengder, og de må derfor tilføres via maten.
Det anbefales at proteininntaket utgjør 10–20 prosent av energiinntaket. Fra 65 års alder bør protein bidra med 15–20 prosent av energiinntaket. Gjennomsnittskostens innhold av protein har økt fra 12 til 15 prosent av energiinntaket i løpet av de siste 30 årene.
Fisk, kjøtt, melk, ost og egg er rike på proteiner. Vegetabilske matvarer som korn, bønner og nøtter er også viktige proteinkilder. De største proteinkildene i norsk gjennomsnittskost er kjøtt, kornvarer og meieriprodukter.
Kilde: Helsedirektoratet
Kvinner som etter overgangsalder følger en proteinrik diett, kan ha høyere risiko for hjertesvikt, særlig hvis det meste av proteinet de får i seg kommer fra kjøtt, ifølge ny forskning som nylig ble presentert under konferansen American Heart Association's Scientific Sessions 2016.
Forskerne analyserte kostholdsinformasjon fra over 100.000 kvinner i alderen 50 til 79 år. Kvinnene rapportere selv om sitt kosthold i årene 1993 til 1998.
Totalt 1711 kvinner fikk hjertesvikt i løpet av perioden.
Forekomsten av hjertesvikt var signifikant høyere blant kvinnene som rapporterte et høyere totalt proteininntak, sammenlignet med kvinner som spiste mindre protein eller fikk mer av sitt proteininntak fra grønnsaker.
– Høyere totalt inntak av protein i dietten ser ut til å knyttes til vesentlig økt risiko for hjertesvikt, mens inntak av vegetabilsk protein ser ut til å ha en beskyttende effekt, selv om videre forskning er nødvendig for å se videre på denne koblingen, sier forfatter av studien lege Mohamad Firas Barbour ved Alpert Medical School, Brown University, i en pressemelding.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAlle deltagerne i studien var del av den nasjonale kostholdsundersøkelsen Women’s Health Initiative, som tar sikte på å identifisere kostholdsendringer som kan bidra til å redusere forekomsten av hjerte- og karsykdom, benskjørhet, brystkreft og tarmkreft.
Les også: – Daglig inntak av bearbeidet kjøtt øker risikoen for tarmkreft
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForeløpig er resultatene fra studien ikke publisert i et vitenskapelig tidsskrift, kun presentert på en konferanse og presentert på American Heart Associations nettsider.
Professor Bjørn Steen Skålhegg ved Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, sier det dermed er vanskelig for ham å konkludere om funnene er troverdige eller ikke.
– Når det er sagt så er funnene i det som beskrives, veldig interessante siden de støtter tidligere funn av andre forskere i 2014. Deres funn viser at inntak av animalsk protein, men ikke planteprotein, for personer yngre enn 65 år er forbundet med økte nivåer av det anabole hormonet insulin like growth factor (IGF) og kreft i tarmen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vet man noe mer om effekten høyt inntak av protein har på helsa?
– Det er avhengig av hvordan en definerer helse. Akutt kan stort inntak av protein ha negativ betydning for lever og nyrefunksjon. På lang sikt er det altså assosiert med kreft i tarmen og nå altså risiko for hjerte-kar-sykdom, svarer UiO-professoren.
Les også: – Kutt ned på sukker for å forebygge hjerte- og karsykdom
Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
Det anbefales at proteininntaket utgjør 10–20 prosent av energiinntaket. Fra 65 års alder bør protein bidra med 15–20 prosent av energiinntaket.
De senere årene har ulike karbohydratfattige og proteinrike dietter fått mye oppmerksomhet. Den norske ernæringsprofessoren Åshild Krogdahl har tidligere etterlyst mer forskning på effekten av høyt inntak av protein.
– Lavkarbobølgen er et stortstilt medisinsk eksperiment med folkehelsa. Ingen vet hva følgene blir om 20 år, uttalte hun til Forskning.no i 2012.
Les mer: – For mye proteiner kan være giftig
