– Kutt ned på sukker for å forebygge hjerte- og karsykdom

Hjerte- og karsykdom er en av de vanligste dødsårsakene på verdensbasis, særlig i den vestlige verden. Høyt blodtrykk er den viktigste risikofaktoren for hjerte- og karsykdom.

I en ny forskningsartikkel har amerikanske forskere gått gjennom en rekke studier, som har sett på sammenhengen mellom inntak av sukker og salt og høyt blodtrykk.

Mens det å kutte ned på salt har vært et vanlig tiltak for å forebygge høyt blodtrykk, mener forskerne at det kan være mer effektivt å fokusere på reduksjon av tilsatt sukker man får fra mat og drikke.

– Dokumentasjon fra grunnforskning, befolkningsstudier og kliniske forsøk tyder på at tilsatt sukker spiller en viktig rolle i utvikling av høyt blodtrykk, skriver forskerne James J. DiNicolantonio og Sean C. Lucan i tidsskriftet Open Heart.

Redusert sukkerkonsum vil samtidig være positivt med tanke på fedme og diabetes type 2, skriver forskerne fra Saint Luke’s Mid America Heart Institute og Albert Einstein College of Medicine.

– På verdensbasis knyttes 180.000 fedmerelaterte dødsfall til sukkerholdig drikke, skriver forskerne og viser til en studie som kom i fjor.

– Reduser både salt og sukker

Helsefaglig rådgiver Erik Arnesen i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) mener det veldig interessant at forskerne tar for seg sammenhengen mellom sukker og høyt blodtrykk.

– Et høyt sukkerinntak fører til små økninger i blodtrykket i gjennomsnitt, men det kan bety mye for folkehelsen, sier han til ABC Nyheter.

Arnesen forklarer at de amerikanske forskerne har gjort en gjennomgang av forskning som støtter deres synspunkt, og at det således ikke er en fullstendig objektiv analyse. Men han mener forskernes budskap likevel er viktig.

– Denne negative effekten av sukker tror jeg ikke det er så mange som er klar over, man tenker heller på at det er dårlig for tennene og bidrar til at man legger på seg, fortsetter Arnesen.

Han er derimot uenig i forskernes konklusjon om at det ikke har så stor effekt på blodtrykket å redusere salt i maten. Den positive effekten av saltreduksjon er dokumentert i en rekke gode undersøkelser, understreker han.

– Salt har også andre skadeeffekter uavhengig av blodtrykket, for eksempel på hjertemuskelen, blodkarene, sammenklebing av blodplater og nyrefunksjon. Det er vist at disse problemene forbedres når saltinntaket reduseres, sier Arnesen.

Les også: – Mye sukker øker risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer

Mye «usynlig» sukker

De amerikanske forskerne bak den nye artikkelen, understreker at det er sukker tilsatt i mat og drikke som er problemet, ikke sukker som finnes naturlig for eksempel i frukt og grønnsaker.

Forskerne peker på fruktoserik maissirup (high fructose corn syrup), som har vært mye brukt av matvareindustrien i USA siden 1970-tallet, som spesielt problematisk. Dette sukkeret har vært kvotebelagt av EU og dermed mindre brukt i Europa, men det kan endre seg når det blir kvotefritt i 2017.

Hovedutfordringen ligger i at matindustrien tilsetter mye sukker i produksjonen av en rekke matvarer, mener de.

– Akkurat som det meste av saltinntaket vårt ikke kommer fra saltbøssa, kommer det meste av sukkeret ikke fra sukkerskåla. Å redusere inntaket av tilsatt sukker, ved å redusere ferdigmat som inneholder det, vil være et bra sted å begynne, skriver forskerne.

Også Verdens helseorganisasjon (WHO) understreker at mye av sukkeret folk får i seg i dag er «gjemt» i mat som man ikke tenker på som søtsaker. For eksempel kan en spiseskje med ketsjup inneholde rundt fire gram sukker. Det tilsvarer omtrent en teskje sukker.

Erik Arnesen i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) tror mange ikke er klar over den negative effekten store mengder tilsatt sukker kan ha på hjertehelsen. Foto: LHL

– LHL ønsker at mengden tilsatt sukker i mat deklareres, slik at det blir enklere for forbrukerne å velge produkter med mindre sukker, sier helsefaglig rådgiver Erik Arnesen.

Han forklarer at «brunt sukker», dekstrose, druesukker, fruktose, fruktosesirup, honning, invertsukker, laktose, maltsirup, maltose , melasse, nektar, råsukker og sakkarose alle er betegnelser for tilsatt sukker.

– Jo tidligere i ingredienslisten sukkeret står, jo mer sukker er det i produktet, sier Arnesen.

– Jo mindre sukker, jo bedre

Per i dag anbefaler WHO at ikke mer enn ti prosent av det daglige energiinntaket skal komme fra sukker. Det samme anbefaler norske helsemyndigheter.

For et voksent menneske tilsvarer det rundt 50-60 gram sukker per dag, eller en halv flaske brus.

– Dokumentasjonen er fremdeles begrenset, men mer enn ti prosent av det totale kaloriinntaket i form av tilsatt sukker er forbundet med økt risiko for hjertesykdom, sier Arnesen i LHL.

– Vi mener at jo mindre sukker, jo bedre. American Heart Association anbefaler høyst 8-9 teskjeer sukker per dag for voksne, noe som tilsvarer cirka 5 prosent av kaloriinntaket, fortsetter han.

WHO jobber med å revidere sine anbefalinger, og noen av ekspertene har ønsket å halvere anbefalt nivå, til fem prosent av det daglige energiinntaket.

Fem prosent ble også presentert som et mål i organisasjonenes forslag til nye retningslinjer som ble lagt frem i mars.

– Vi bør sikte på fem prosent, mens ti prosent er et mer realistisk mål, uttalte professor Francesco Branca, direktør for WHOs avdeling for ernæring og helseutvikling, under en pressekonferanse i mars.

Det er forventet at WHOs oppdaterte retningslinjer skal komme før året er omme.

Les mer: WHO-eksperter vil halvere sukkeranbefaling

Norske barn får i seg for mye sukker

I USA foregår for tiden er en debatt om det skal settes en offisiell anbefaling for tilsatt sukker. I Norge har det å spise mindre sukker vært en del av de offisielle anbefalingene siden 1960-tallet, forklarer Arnesen.

Likevel får norske barn og unge i seg mye mer sukker enn det som er anbefalt. Høyt sukkerinntak er dermed først og fremst en utfordring i denne gruppen, ifølge Helsedirektoratet.

Nordmenns sukkerforbruk økte på 80- og 90-tallet, men har minsket fra 43 til 29 kilo per innbygger i året siden 2000.

Ifølge den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Norkost, som ble publisert sommeren 2012, får voksne nordmenn i gjennomsnitt i seg syv prosent av det daglige energiinntaket fra sukker.

Det var et rekordlavt nivå, og er under dagens anbefalte nivå, men over WHOs «ideelle» nivå.

Les også: – Livsstilsendring er uglamorøst, men har en utrolig effekt

Mer om hjerte- og karsykdommer:

Hjerte- og karsykdommene omfatter hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre sykdommer i hjerte og blodårer.

Sykdommene skyldes arvelige faktorer i samspill med miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes.

Sammen med kreft er hjerte- og karsykdommer de hyppigste dødsårsakene her i landet når vi ser alle aldersgrupper under ett. Mange av hjerte- og kardødsfallene skjer i høy alder.

I den delen av befolkningen som har lav utdannelse og/eller lav inntekt, er hjerte- og kardødeligheten samlet sett høyere enn blant dem som har høyskole- og universitetsutdannelse. Jo høyere inntekt og utdanning, jo lavere er dødeligheten av hjerte- og karsykdommner.

Kilde: Folkehelseinstituttet