Mikael Wiehe forfatterdebuterer

Boka «Aldrig bli som ni» gis ut dels separat, dels sammen med en CD-boks med 16 plater, og lanseres 22. september.

Den består av 300 sider og tar for seg Mikael Wiehes liv og karriere, kjente og ukjente sangtekster, bilder av Wiehe med noen av tidens store ikoner – Yoko Ono, Nelson Mandela, Olof Palme, Dalai Lama – og prosatekst. Sistnevnte er den nye siden av Wiehe.

– For meg er det ikke sangtekstene, men de skrevne tekstene som er det viktige og som er det nye, sier Wiehe.

– Jeg har ikke uttrykt meg offentlig i prosaform tidligere. Det forsøker jeg å gjøre her. Og det har jeg brukt mange år på. Derfor ble jeg glad da forlaget syntes at tekstene var verdt å gi ut.

Kommer fra sceneprat

Prosatekstene handler om hvordan sanger er blitt til, hvilke mennesker Wiehe har vært i kontakt med, hva som har påvirket ham, hvilket samfunn han har levd i.

Han forteller at mange av tekstene stammer fra småpratingen hans fra scenekanten mellom sangene.

– Konsertene mine består av 40 prosent snakking, mens Bob Dylans består av 101 prosent musikk. Og i muntlige fortellinger er det alltid en motpart, du må ha en rytme, du må finne ut når latteren skal komme. Det lærer du på scenen og slik er tekstene skrevet, sier Wiehe.

Flere bøker på gang

Mikael Wiehe åpner for å følge opp «Aldrig bli som ni» med flere prosaverk.

– Jeg har 200 historier til som jeg kan fortelle og som er veldig gode. Jeg kommer nok til å skrive ned dem også. Allerede på gymnaset visste jeg at jeg skulle bli forfatter. Så ble jeg låtskriver i stedet. Men når jeg skriver sanger kommer det mye som ikke er en sang, som ikke passer der, men som er gode nok som de er. Og jeg har mye igjen. Kanskje skal jeg gi ut «Mikael Wiehes lille gule».

Hvorfor akkurat gule?

– Fordi Mao ga ut en rød og Gaddafi en grønn. Og blå kan det ikke være. Og brun går ikke i det hele tatt, sier han og ler.

I opposisjon

CD-boksen inneholder en blanding av Wiehes mest kjente sanger, som «Titanic», «Flickan och kråkan» og «Keops pyramid», mer obskure låter og tidligere ikke utgitte versjoner.

Tittelen «Aldrig bli som ni» kommer fra «en form for opposisjonslyst».

– Å ikke ville bli lege, men popmusiker. Å bryte opp fra jazzen og begynne å spille pop. Å gå fra folkrocken og starte med syntheksperimenter. Mitt liv har vært et stadig forsøk på å bryte meg ut fra mine egne og andres forventninger.

Det er bare venstresiden som du hele tiden har vært lojal mot?

– Jeg har aldri vært tilknyttet noe parti, men har stemt mot venstre siden 1968. Min solidaritet har alltid ligget hos den globale befolkningsmajoriteten. Om jeg skulle skifte oppfatning ville det for meg ikke handle om et oppbrudd, men et svik. (©NTB)