Smerteforsker advarer mot opioid-behandling for langvarig smerte

Cirka 1,5 nordmenn sliter med kroniske smerter, som Folkehelseinstituttet nå omtaler som langvarige smerter. I de fleste tilfeller vet man ikke årsaken til langvarige smerter.
Cirka 1,5 nordmenn sliter med kroniske smerter, som Folkehelseinstituttet nå omtaler som langvarige smerter. I de fleste tilfeller vet man ikke årsaken til langvarige smerter. Foto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Omtrent 30.000 amerikanere dør hvert år på grunn av utstrakt bruk av opioid-medisiner. Nå slår norsk professor alarm: – Redd dette skal skje i Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ulike smertebegreper:

Akutt smerte er et varsel om sykdom eller skade og gjør at vi treffer tiltak for å beskytte kroppen, f.eks. at vi trekker hånden vekk fra en varm kokeplate eller skifter stilling når vi overbelaster ledd. For de fleste akutte smerter finnes det effektiv medikamentell behandling.

Langvarig smerte er smerte som varer utover den akutte sykdomsfasen og er normalt lite formålstjenlig. Behandling er langt mer krevende, og årsaksmekanismene er sammensatte.

Smertefølsomhet varierer betydelig fra person til person. En og samme skade kan fremkalle sterk smerte hos en person, mens en annen ikke føler smerte i det hele tatt. De fleste langvarige smertetilstander er forbundet med økt smertefølsomhet.

Kilde: Folkehelseinstituttet

– Vi som jobber med smerte skiller gjerne mellom tre typer smerte: Akutt smerte, smerte på grunn av kreftsykdom, og det som er kjent som kronisk smerte. Sistnevnte bør omtales som «langvarig smerte» fordi de ikke behøver å være livslange, sier Petter Borchgrevink til ABC Nyheter.

Borchgrevink er professor i anestesi og smertebehandling ved NTNU og St. Olavs Hospital. Han er bekymret over den medisinske behandlingen av langvarig smerte.

– Det er en alvorlig myte at langvarig smerte skal behandles med opioider (morfinlignende preparater, journ.anm). Det er i de fleste tilfeller feil, og det kan være veldig farlig.

Professoren viser til at omtrent 30.000 amerikanere dør av opioid-overdoser hvert år.

– Behandling av langvarige smerter med opioider har blitt brukt i USA i snart 30 år, og har ført til at millioner av amerikanere har blitt avhengig av særlig oxykodon. Pasientene har brukt større og større doser, uten at behandlingen over tid gir noen effekt mot smertene. Til slutt ender det galt for mange, forteller Borchgrevink.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Dette er nevropatisk smerte

Viss økning av opioid-bruk i Norge

Omtrent 30 prosent av nordmenn lever til enhver tid med langvarige smerter, ifølge Folkehelseinstituttet.

Professor Petter Christian Borchgrevink ved NTNU har blant annet ledet en stor, norsk opioid-studi fra 2010 til 2014. Foto: Kjersti Lunden Nilsen, NTNU
Professor Petter Christian Borchgrevink ved NTNU har blant annet ledet en stor, norsk opioid-studi fra 2010 til 2014. Foto: Kjersti Lunden Nilsen, NTNU

Bruk av opioid-preparater til denne pasientgruppen er langt fra så utbredt som i USA. Men Folkehelseinstituttet ser en viss økning i bruk av sterke opioider i Norge.

– Jeg er redd for at det som har skjedd i USA skal skje i Norge, og vi som jobber med smertebehandling må advare på det sterkeste mot det, sier Borchgrevink.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Feilbehandlingen henger sammen med en annen myte knyttet til langvarig smerte; Myten om at denne type smerte skyldes vevsødeleggelse eller trykk på nervene.

Det gjør det ikke i flertallet av tilfellene. Vi vet som regel ikke hva langvarig smerte skyldes. Hvis legen ikke finner en årsak til smertene, bør ikke legen gi opioider. Bruk av slike medikamenter over lengre tid fører til avhengighet. Samtidig virker medikamentene dårligere og dårligere over tid, så man trenger større og større doser for å oppnå en effekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det finnes unntak

Borchgrevink understreker at det finnes noen unntak i pasientgruppen med langvarige smerter. Det er i de tilfeller der de langvarige smertene har en kjent årsak, som for eksempel ved slitasjegikt og nerveskadesmerter.

– De pasientene dette gjelder bør i noen tilfeller opioid-medikamenter.

Les også: Slik kan du få behandling for slitasjegikt

Samtidig er professoren svært opptatt av å få fram at pasienter som har andre typer sterke smerter enn langvarig smerte må om nødvendig behandles med opioid-preparater.

– Kreftpasienter med store smerter og som kanskje er i livets siste fase, må få slik behandling. Denne pasientgruppen får ofte for lite opioider og bør ofte få mer. Det samme gjelder pasienter med andre, store vevskadesmerter som for eksempel etter store operasjoner.

Han påpeker at disse pasientene svært sjelden befinner seg i faresonen for avhengighet ettersom de bruker opioid-preparater i korte perioder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er viktig at det ikke blir en for stor slagside her. I USA har opioid-krisen ført til så mye svartmaling av medikamentene at leger nå kvier seg for å gi opioider til pasientgrupper som faktisk trenger det.

Kort oppsummert: Pasienter med akutte smerter eller langvarige smerter knyttet til kreft kan og bør behandles med opioider, ifølge smerteforskeren. Det store flertallet av pasienter med langvarige smerter, også kalt kroniske smerter, bør ikke få opioider.

– Det er en grusom ting det som skjer i USA med opioid-krisen. Nå må noen si fra at vil også komme til å skje her i Norge hvis ikke folk forstår alvoret i dette.

Behandling av pasienter med langvarige smerter

Hva skal legene gjøre med smertepasientene som ikke bør få opioider?

– De må bli fortalt at det ikke er vevsødeleggelse eller trykk på nervene som gjør at de føler smerte. Det vil gi dem mindre grunn til engstelse, og samtdig gjøre det lettere for dem å mestre hverdagen, mener Borchgrevink.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og behandlingen?

– Det er å leve mest mulig normalt. En del av pasientene med langvarige smerter gir opp livet litt. De slutter å være aktive, sosiale, de slutter å jobbe, og så baller det på seg.

– Det beste de kan gjøre er å ta opp aktiviteter og fortsette i jobb så godt det lar seg gjøre. I tillegg bør de få fysisk og mental mestring og opptrening der fastlege får hjelp av fysioterapeuter, sykepleiere og Frisklivssentraler for å legge opp mestringsorienterte strategier.

Les også:

– Kroniske smerter en en global epidemi

Smerter i ryggen – slik undersøker legen deg

Studie: Halvparten på sykehjem dør med store smerter