
- Bra for Europa, vanskelig for Norge
Nå kan EU endelig bruke mer oppmerksomhet på å bygge et mer vitalt og konkurransedyktig Europa. Men for Norge blir det vanskeligere.
OM ARTIKKELFORFATTEREN
Petter Brubakk er direktør for næringsutvikling i NHO. Han vil jevnlig skrive en fast spalte for ABC Nyheter.

Det blir flere majoritetsbeslutninger. Politikkområder overføres til Europaparlamentet - EP. Det minsker avstanden mellom folk og politikk i EU-institusjonene. Parlamentet får mer makt og demokratiet i EU øker. Lisboa-traktaten gjør EU enklere å styre med en fast president i EP og et fast antall parlamentarikere.
Men for EØS-avtalen og Norge kan det bli vanskeligere:
Det blir mer krevende for oss å øke innflytelse ettersom Europaparlamentet får enda mer makt. EU med 27 medlemsland blir større og Norge marginaliseres ettersom færre kjenner til EØS-avtalen. Og jo oftere og flere endringer og utvidelser - jo mer utenfor blir Norge.
Observatørrollen glemmes av EU og benyttes ikke av Norge. Det vil sannsynligvis også føre til en ytterlig reduksjon av kunnskapen om EFTA/EØS innad i EU-institusjonene da det ikke lenger blir opplagt hva som er EØS-relevant.
Fire konkrete problemområder for Norge:
1. Norge kan sies å være mer integrert i EU enn land som Storbritannia og Danmark og som en konsekvens av dette har det utviklet seg en noe merkelig norsk demokratimodell hvor vi:
- vil ha folkestyre - men er uten stemmerett i Europa
- vil ha innflytelse - men er uten deltakelse
- vil påvirke - men sitter på gangen
2. Henholdsvis 70 prosent av importen kommer fra EU og 80 prosent av eksporten går til EU. EU er avgjørende for norsk verdiskapning og norske arbeidsplasser. En konsekvens av EØS, Schengen og de nær 60 avtalene Norge har med EU allerede i dag er at der er:
- EU som har initiativretten
- EU som bestemmer regelverket
- EU som fortolker hva som er rett
3. Når Lisboa-traktaten trolig implementeres fra nyttår blir dette ytterligere forsterket blant annet fordi:
- Traktaten sprer makten til flere fora hvor Norge ikke er representert: Europaparlamentet får initiativrett og makt og kommisjonen vil i større grad gjenspeile den politiske sammensetningen i parlamentet. Norge har i utgangspunktet ikke bedret sin posisjon overfor parlamentet ved å for eksempel fjerne vår nasjonale ekspert som var tilknyttet der.
- Maktfordelingen mellom EU og medlemsland tydeliggjøres og landene skal alltid kunne uttale seg om EU-rettsakter før de har sin ikrafttredelse. Men hva med Norge? Vi opplevere allerede i dag at mange i Kommisjonen hverken vet hva EØS-avtalen er eller husker å inkludere EØS-landene når det er relevant.
4. Alt dette gjør det europeiske fellesskapet til en effektiv møteplass, hvor Norge er effektivt utelukket. Disse forholdene har vi til nå dels kunnet jobbe under fordi vi har deltatt og fulgt med som observatør i ulike fora, komiteer, råd og utvalg. I tillegg har regjeringen siden 2006 jobbet med en mer aktiv europapolitikk mot hovedtyngden opp mot Kommisjonen, som i realiteten bare har avdekket hvor mye vi ikke er med på.
Og med Lisboa blir dette ikke bare utfordrende; det blir et problem for Norge.

Pengesedler varmer fattige ungarere
Høytlesning gir skoleflinke barn
Lesernes kommentarer
Leif E Østli
4. november 2009 - 14:06
Det må da gå an å forhandle
Man pleier å få det som man vil, kanskje ikke Ole Brum "Norge" For vi er ikke kjent for å være gode forhandlere.
Lars-Ståle Giskeødegård
4. november 2009 - 14:19
Problematisering av det norske EU-nei
Vi har en rekke ressurser og eksportprodukter som EU etterspør;
- Fisk og fiskeprodukt. Norsk sjømat er i verdenstoppen, og blir etterspurt i EU-land.
- Olje og gass. Med en ustabil gassleveranse fra Russland, trenger Europa gass fra norsk kontinentalsokkel.
- Teknologi og kompetanse. Vi har inovative løsninger innen skipsbygging og offshore, miljøteknologi for offshore og utvikling av fornybar energi.
- Turisme og reiseliv. Vårt land både er, og vil forbli en turistmagnet, så sant en klarer å opprettholde bosetning i distriktene. Aktivitet i fjord- og kystlandskapet er og vil bli en viktig motivasjon for turisme samtidig som denne formen for småskaladrift er viktig bidrag i økologisk matproduksjon og levemåte.
Det er vel også et tankekors at når vi to ganger har valgt å stå utenfor EU, så skal vi presses inn med makt. Vi skal snikes inn i EU, ved tilpassingsstrategi. EU har et sterkt ønske om å få Norge med, fordi vi har en overflod av penger, ressurser, lang kystlinje og strategisk beliggenhet. Dette vil EU ha kontroll over. Her har Norge makt til å presse EU - i stedet for å tilpasse. Kanskje vi skal begynne å strype gasskranene til kontinentet, inntil EU-byråkratene gidder å sette seg inn i EØS-avtalen og begynner å oppfylle de forpliktelsene EU har overfor Norge. Og kanskje de husker på oss når gassen brenner ut - og de begynner å fryse?
Kjell Helander
4. november 2009 - 14:33
Hva med fremtiden?
Men hva med fremtiden, Olje og gass er ikkefornybar, også tildels fisk.
Idag er olje og gass motoren i nesten hele industrinorge, er det ikke ganske naivt å tro at når dette tar slutt vil vi allikevel ha ting å selge til EU?
En annen ting er at for eksempel fisk burde vært foredla i Norge ikke som idag sendt rundt som en " naturresurs som vi selger i " deler ", det gjelder forøvrig mye av det Norge eksporterer.
Tror nok at den dagen det kan være aktuelt med medlemskap i EU gåpr vi med ryggen inn der og blir avspist med smulene som er igjen.
Derssuten er det veldig egoistisk å ikke dele med de nermeste som er Europa.
Nei siden snakker ofte som om Norge ligger på andre siden av kloden.
Uansett om man er for eller mot EU må vi forholde oss til lover og regler som blir bestemt der, da kan vi like godt sitte i beslutnings rommene i stedet som nå å stå ute i gangen å hope på det beste.
Stian Holt
4. november 2009 - 15:58
først må vi ha en fremtid
tilbake til saken, foreløpig har vi det aller meste av EU hovedeksport under vår kontrol og vi kan stoppe når vi vil, EU kan ikke angripe Norge for da angriper Amerika EU.
så EU får vente foraltid på Norge, for deres vei går vi nok aldri.
Trond Løkken
4. november 2009 - 14:39
Jeg vil tro
Å bidra til fred og utvikling på vårt kontinent burde vi klare like godt nå, som om vi var med. Det handler om å tilpasse seg situasjonen.
Den eneste folkelige iver knyttet til EU møter man i alle medlemsland som er mottakere av støtte fra det nordlige Europa. Ellers er det meget avmålte kommentarer, om man spør.
Hugo Morgan Frøyheim
4. november 2009 - 14:40
Ligger i korta::::::::::::::::
Terje Johannessen
4. november 2009 - 15:01
Sikkert godt for Europa. Men
Markedene i EU er for det meste overfylt.
Leif E Østli
4. november 2009 - 15:38
Se på fiske i Irland
Om 8 år er det 8 milliarder mennesker i Verden. Om 6-7 år er det 2,6 milliarder biler i verden kontrao 800 millioner.
Faen er det ingen som kan regne i dette landet.
Hvorfor skal vi inn i EU. Jeg var en ihuga forkjemper for EU tidligere. Nå er jeg merkevarebygger. Og det går da an å eie foredlings fabrikker i Europa, distrubisjons kanaler OSV. Til produktet er hos sluttkunde.
Vi må tenke orginalt på vår pengebinge. Ikke feite engelskmenn og Tyskere. Det er dessuten vi som kjøper deres produkter og ikke omvendt :)
Stian Holt
4. november 2009 - 15:44
EU utpresser
vit dette, jeg sier ikke at EU er en ond organisasjon eller noe lignende, men det virker bare som om de begynner å gripe så febrilsk etter makta over norge, og bare for å (bevise hvor dum jeg er) nevne det, så virker det litt som om EU er midt i å lage et slags imperium, ettersom det er de som alltid får det siste ordet og bestemmer hvordan loven skal lyde.
mest sannsynlig er det bare jeg som er litt(ganske) paranoid på dette punktet men jeg vil stemme nei til å bli med i EU hvis det blir en ny avstemnig.
Lars-Ståle Giskeødegård
4. november 2009 - 16:04
Mitt poeng...
Andreas Kjelsaas
7. november 2009 - 17:47
Mer demokrati? En dårlig spøk?
http://www.youtube.com/watch?v=VDfCsK4hQSQ
EU's kommende president og utenriksminister, beskrevet som de to viktigste postene i det nye EU, vil heller ikke bli demokratisk valgt, men valgt ut på bakrommet til EU-toppene.
Hva slags demokrati er det Petter Brubakk beskriver? Og hva mener han med mer effektivt? Diktatur er den mest effektive styreformen ved at beslutninger tas av én person og ikke må treffes vis diskusjoner, men er også derfor den mest tyranniske av styreformene. Lisboa-traktaten gir EU en mer effektiv styreform, men det er fordi folk på gata får mindre innflytelse ved at folkeavstemninger ikke lenger trenger å holdes.