ABC Nyheter

Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem i Norge, men skjules og ufarliggjøres bak begreper som «husbråk» og «familietragedier». Begrepene blir ikke mindre problematiske av at de impliserer at flere i familien bærer ansvaret for hendelsene. De eneste gangene nordmenn er villige til å anerkjenne at det er vold, overgrep og drap det handler om, er når det skjer i familier med minoritetsbakgrunn. Men da er det kulturelt betinget, «de er sånn», det kan ikke gjøres noe med.

NOEN MENER DET ER FORSKJELL på den sjalu, frustrerte og ydmykede norske mannen som dreper sin kvinnelige partner selv, og drap som skjer i minoritetsmiljøer der kvinnens liv må ofres for å gjenopprette enten mannens eller familiens ære. Vi setter et skille mellom følelsen av sjalusi, frustrasjon og ydmykelse hos etnisk norske og de med minoritetsbakgrunn. Så enkelt er det ikke.

Professor i psykiatri Gustav Wik ved Universitetet i Bergen mener at etnisk norske menn dreper sine koner for å gjenopprette æren de har tapt etter et brudd. Mannen mener ofte han har mistet så mye og vil markere. Psykolog Terje Galtung beskriver personligheten til menn som dreper som egosentriske og dominerende, men rause når de mestrer situasjonen og har kontrollen. Dersom kvinnen bryter ut av forholdet kan drap være en måte å gjenvinne kontrollen på. Det kan minne om æresdrap, sier han.

ÅRSAKEN TIL KVINNEDRAP i Norge kan ikke kategoriseres på bakgrunn av etniske eller kulturelle forskjeller alene. Ære, psykiske problemer, ønske om kontroll er noen av forklaringene. Den sterke følelsen av frustrasjon kan også ligge i at drapsmannen føler seg krenket av en motpart, altså kvinnen, som han ikke oppfatter som likeverdig.

I saken der en tidligere marineoffiser ble dømt for drapet på ekskona i Bergen, ble drapet beskrevet som en ren henrettelse i dommen. Til en kollega hadde drapsmannen sagt at han ville brenne ned huset hvis ekskona fikk det. Drapene på Nesøya kom etter et fire år langt bittert skilsmisseoppgjør der drapsmannen følte at han ble overkjørt i rettstvisten mellom han og hans tidligere kone. I saken der en iraker drepte sin kone og to barn, skal kona ha tryglet han om å oppsøke psykolog i Norge og opplevd mannens problemer så dramatisk at hun truet med brudd.

Kvinnedrap kan unngås dersom de riktige tiltakene blir iverksatt på riktig sted til riktig tidspunkt. Verdens Helseorganisasjon (WHO) anslår at rundt halvparten av alle kvinner som blir drept, drepes av sin nåværende eller tidligere partner. I Storbritannia blir i gjennomsnitt to kvinner drept i uken, i Norge i underkant av ti i året. Ordet «tragedie» hentyder til noe uforutsett, en ulykke som rammer uten forvarsel. Psykolog Galtung sammenlikner kvinnedrap med trafikkulykker, og sier det ofte er umulig å hindre mennene som begår dem. Ser man nærmere på mange av sakene det gjelder, minner de allikevel om rene henrettelser av kvinner.

Da VG laget en liste over antall drepte kvinner, sa politidirektør Ingelin Killengreen at antall drepte var altfor høyt og at de trengte mer kunnskap for å kunne forebygge fremtidige drap. Nyttårsaften 2007 gikk justisminister Knut Storberget ut og sa at partnerdrapene skulle kartlegges, og Stortingets justiskomite vedtok tre måneder etter at en uavhengig kommisjon skulle gjennomgå samtlige kvinnedrap i Norge de siste årene. Fortsatt er lite gjort.

VOLD MOT KVINNER er ikke prioritert. Vi vet allerede at mulige voldtektsmenn blir frikjent på grunn av alvorlige mangler i etterforskningen, utilstrekkelig avhør av mistenkte og høyst varierende kvalitet på rettsmedisinsk undersøkelse av offeret. Tidligere leder av voldsavsnittet i Oslo politidistrikt, Finn Abrahamsen, mener at rettsvesenet belønner konedrapsmenn gjennom systemet med strafferabatt. Dersom mennene melder seg til politiet umiddelbart får de strafferabatt og de fleste som dømmes blir dømt for forsettelig drap fordi retten mener at drapet skjedde i affekt og ikke var planlagt. Dette betyr kanskje at det ikke er evnen, men viljen, som er problemet.

INNTIL VI SOM SAMFUNN er villige til å rette et speil mot oss selv og få fakta på bordet, vil hvert tredje drap i Norge være en kvinne som blir drept av sin nåværende eller tidligere partner. Kvinnedrap, i likhet med trafikkulykker, kan i mange tilfeller unngås dersom de riktige tiltakene blir iverksatt på riktig sted til riktig tidspunkt.

Uansett er verken begrepene familietragedie eller æresdrap spesielt dekkende. Begge deler er drap og ingen av dem ærefulle.

Heidi Nordby Lunde er borger- og debattredaktør i ABC Nyheter og kommenterer med jevne mellomrom samfunnssaker. Trykk på navn i byline for å se politisk bakgrunn og flere artikler og kommentarer.

Alle innlegg til artikkelen blir publisert under fullt navn, sjikane, rasisme og irrelevante innlegg vil bli fjernet.