Utallige byer, bebyggelser og steder er blitt fraflyttet eller lagt i ruin. Alle har de fellesbetegnelsen «spøkelsesby», men enkelte skjuler en langt mer dyster historie enn andre.
Natten 26. april 1986 ble flere av de 48.000 innbyggerne i den sovjetiske storbyen Pripjat vekket av et voldsomt drønn. Mange gikk bort til vinduet og kikket ut, overbevist om at de hadde hørt et tordenskrall.
Men nattehimmelen var klar og det falt ikke så mye som en regndråpe. Innbyggerne gikk tilbake til sengene og la seg til å sove igjen, uvitende om at byens skjebne var blitt forseglet av en katastrofe i det nærliggende kjernekraftverket Tsjernobyl.
(Saken fortsetter under)
PRIPJAT: En dukke og en maske, dekket av radioaktivt støv, ligger i en forlatt barnehage i den ukrainske spøkelsesbyen. Foto: AP Photo/Efrem Lukatsky
PRIPJAT: Den fraflyttede ukrainiske byen fotografert i 2007, med utsikt mot det ødelagte kjernekraftverket i Tsjernobyl. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Dette skiltet markerer bygrensen. 1970 var året byen ble grunnlagt. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Pripjat ble bygget som en modellby for arbeidere i det sovjetiske samfunnet. Her ser vi Polissya Hotel. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Byens innbyggere hadde skoler, fire barnehager, samt et idrettsanlegg med eget svømmebasseng. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Inntil nylig var Pripjat nesten som et museum i tid som dokumenterte den senere era i Sovjettiden. Foto: Clay Gilliand/Flickr
PRIPJAT: Alt av inventar som møbler, bilder, tv, leker, verdisaker og klær ble forlatt slik det sto. Foto: Simon Smith/Flickr
PRIPJAT: Et glimt av livet i Pripjat i forkant av katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: I ettertid har flere av bygningene blitt plyndret. Denne plyndringen skal ha begynt i tiden rundt årtusenskiftet. Foto: Kamil Porembinski / Flickr
PRIPJAT: Byen er i dag preget av forfall. Ett resultat av det pågående forfallet var at en 4 etasjers skolebygning kollapset i juni 2005. Foto: Eamonn Butler
PRIPJAT: Byens kjøpesenter har sett bedre dager. Foto: Ben Adlard/Flickr
PRIPJAT: Pariserhjulet er aldri blitt brukt. Fornøyelseparken var planlagt å åpne to dager etter katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: En rev vandrer gjennom Pripjats folketomme gater. Foto: EPA
PRIPJAT: Radioaktive radiobiler. Foto: Dustin Hammond/Flickr
PRIPJAT: Tsjernobyl er fremdeles radioaktiv. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Panoramabilde av byen tatt i 2009. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Sysselmannen på Svalbard fører utvidet oppsyn og vedlikehold av stedet, som inngår i de 50 mest prioriterte kulturminnene på Svalbard. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Hovedgaten. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Det er ingen restriksjoner på besøk til Pyramiden, men besøkende kan ikke gå inn i bygningene uten tillatelse. Foto: Wikimedia
Innbyggerne hadde tilgang til svømmebasseng, skytebane, innehall og fotballbane. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Nærmeste bosetning er Longyearbyen rundt 50 kilometer lenger sør, samt forskningssamfunnet Ny-Ålesund 100 kilometer mot vest. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Bosetningen har sitt navn fra det pyramideformede fjellet som ligger like ved. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Monumentet mellom havnen og byen. Foto: Wikimedia
BODIE: Siden 2012 er Bodie blitt administrert av Bodie Foundation, som bruker slagord "Beskytt Bodies fremtid ved å bevare dens fortid". Foto: Wikimedia
BODIE: Slik så Bodie ut omkring 1890. Foto: Wikimedia
BODIE: Overblikk over det som står igjen i dag. Foto: Wikimedia
BODIE: Spøkelsesbyen har mange forlatte gjenstander, slik som denne 1937 Chevrolet kupé. Foto: Wikimedia
BODIE: På innsiden av det som het "IOOF Hall". I underetasjen var en gymsal, mens Odd Fellow holdt sine møter i etasjen over. Foto: Wikimedia
BODIE: I denne saloonen er det vanskelig å slukke tørsten. Foto: Wikimedia
BODIE: Metodistkirken er blant bygningene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
BODIE: En Dodge Graham står i dag ved siden av de gamle bensinpumpene. Legg samtidig merke til kulehullene på det gamle Shell-skiltet. Foto: Wikimedia
BODIE: Stemningsfulle Bodie er blitt et populært reisemål for organisert nattfotografering. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Et cruiseskip er i ferd med å forlate Grytviken. I forgrunnen ligger kirkegården der oppdageren Ernest Shackleton er gravlagt. Til venstre ser vi den tidligere norske hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Sør-Georgia museum er lokalisert i denne gamle hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: På slutten av 1990-tallet ble kirken pusset opp da den anses som et viktig norsk kulturminne. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Dette kinolokalet kommer aldri til å vise film igjen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Britene har brukt cirka 50 millioner kroner på fjerning av asbest, olje i tanker og i jordsmonn samt forsterket falleferdige bygninger. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Under Falklandskrigen ble Grytviken okkupert av argentinske styrker i 1982. Den britiske marinen, SAS og SBS tok tilbake bebyggelsen tre uker senere uten å løsne et skudd. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Ernest Shackletons gravsted. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Øya ligger om lag to kilometer fra fastlandet ved Dunmore Head, og strekker seg seks kilometer mot sørvest. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Enkelte hus er blitt restaurert og omgjort til herberge. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Nærmeste byen på fastlandet er Dunquin, og det går båter herfra til øya på sommeren. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Hva med en vandretur i grønne omgivelser og rester etter den gamle bosettingen? Foto: Deanna Keahey/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Du kan benytte deg av selvbetjent overnatting i fem restaurerte hus. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Sjøløver leker i bølgene like ved en av øyas strender. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Høyeste punktet på øya er Croaghmore med en høyde på 292 meter over havet. Foto: Wikimedia
CRACO: Byen ble forlatt i 1963 grunnet en rekke jordras. Utenfor gamlebyen bor det rundt 700 mennesker i dag. Foto: Wikimedia
CRACO: Fra 1892 til 1922 utvandret over 1.300 av byens beboere til USA, hovedsakelig grunnet dårlige landbruksforhold. Foto: Wikimedia
CRACO: Mellom 1959 og 1972 ble deler av landsbyen hardt ødelagt og gjort ubeboelig ved en rekke jordskred. Foto: Wikimedia
CRACO: I 1963 ble de siste 1.800 beboerne flyttet ut av landsbyen og overført til en lokalisering kalt for Craco Peschiera. Siden har Craco vært ubebodd. Foto: Wikimedia
Detaljer av ruinene. Foto: Wikimedia
CRACO: Etter at den ble en spøkelsesby, er Craco blitt populær turistattraksjon og ofte benyttet lokalisering for flere filmer. Foto: Wikimedia
KASTRO: På midten av 1300-tallet ble hovedstaden flyttet fra oldtidens sted der dagens moderne by Skiathos ligger, til Kastro, lokalisert på et høyt berg med utsyn over sjøen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Etter uavhengighetskrigen og nedgangen i piratvirksomhet i Egeerhavet, ble Kastro mindre viktig som strategisk sted. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: På 1830-tallet ble øyas hovedstad flyttet tilbake til det opprinnelige stedet der den fortsatt er i dag. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: I dag er ruinene av Kastro en turistattraksjon. Kastro er gresk for festning. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Byen er godt utstyrt med skilter som viser vei og informasjonstavler som forteller om de ulike bygningene og Kastros historie. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Det høyeste punktet i Kastro, kjent som Barberaki, var hovedsetet for byens forsvar. Kanonen ble brukt til å forsvare festningen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Tre av kirkene er blitt restaurert og er i bruk den dag i dag. Turister er velkommen til å være tilstede. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Foto: Roger Grosvold
KAYAKÖY: Et av de over 500 forlatte bygningene, der noen er i dårligere forfatning enn andre. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Landsbyboerne var for det meste profesjonelle håndverkere. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Kayakÿ skal ha tjent som inspirasjonskilde da Louis de Bernières skrev novellen "Birds Without Wings" i 2004. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: På innsiden av en av de to gresk-ortodokse kirkene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Det ligger et privat museum i byen som forteller historien om Kayaköy. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: På vei til Centralia, en av USAs mest kjente spøkelsesbyer. Foto: Douglas Muth/Flickr
CENTRALIA: Ingen ting gjør nytten som en hjertelig velkomst som et skilt som ber deg holde deg unna. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Den underjordiske brannen har ødelagt veien i Centralia. Veien er nå stengt. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Anslagene går ut på at det vil brenne under Centralia i 250 år til, helt til kullåren tar slutt. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: Et av to hus som fremdeles står i Centralia. Foto: Joe Guldi/Flickr
CENTRALIA: Utsikt over det som en gang var en blomstrende gruveby i Pennsylvania. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Chaitén rasert da den ble begravet i lava og aske fra vulkanen ved samme navn. Foto: Daniela Magallón/Flickr
CHAITÉN: Askeskyen nådde opp i stratosfæren og var synlig fra verdensrommet. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Etter vulkanutbruddet, ødela gjørmestrøm store deler av byen. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Flyfoto tatt etter elven gikk over sine bredder og gjorde deler av byen ubeboelig. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Tomme hus står tilbake etter at mer enn 5.000 mennesker er evakuert fra sine hjem. Foto: Robinson Esparza/Flickr
CHAITÉN: Chile har verdens største antall vulkaner etter Indonesia. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Av de 2000 vulkanene i Chile, har 50 til 60 hatt utbrudd. 500 regnes for å være potensielt aktive. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Folk måtte la det meste av eiendelene være igjen da de evakuerte byen. Foto: Bas Wallet/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Det beskrives som en helt spesiell opplevelse å gå gjennom gatene i den døde landsbyen. Foto: Jon Bennett/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Byen ble åsted for Frankrikes verste krigsmassakre. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: SS-soldatene var egentlig ute etter å straffe en annen landsby, Oradour-sur-Vayres, men tok feil. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: De tyske soldatene soldatene ble bare noen timer. Da de hadde dratt, var det tusen år gamle samfunnet dødt. Foto: MPhotographe/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Utbrente biler og bygninger utgjør restene av den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Kirken der kvinner og barn ble brent ihjel. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Byens skjebne ble skildret i den kritikerroste britiske dokumentarserien "En verden i krig". Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Slik ser "nye" landsbyen Oradour-sur-Glane ut. Den ligger nordvest for den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
En tapt æra
Da myndighetene evakuerte beboerne i dagene om fulgte, lot de dem tro at de snart skulle få vende tilbake igjen. Innbyggerne fikk kun ta med seg en koffert med det mest nødvendige, mens alt det øvrige de hadde av klær, verdier, møbler, leker og bilder ble stående igjen.
Atomulykken har med tiden gjort Pripjat, som ligger ti mil nord for Kiev i Ukraina, til en av verdens mest kjente spøkelsesbyer og samtidig et museum over den senere æra i Sovjettiden. Praktbygg som teatret, idrettshallen, en uåpnet fornøyelsespark, hotell og skoler vitner om det som var en av Sovjets moderne storbyer.
Nå har Moder Natur gradvis forvandlet bybildet til en grønn oase. Fotballbaner er blitt små skogholt, planter har trengt seg gjennom betong, og i gatene kan det observeres bjørn, ulv og rev, villsvin og hjort.
Les også: Japan markerer atombomben i Hiroshima
(Saken fortsetter under)
PRIPJAT: En dukke og en maske, dekket av radioaktivt støv, ligger i en forlatt barnehage i den ukrainske spøkelsesbyen. Foto: AP Photo/Efrem Lukatsky
PRIPJAT: Den fraflyttede ukrainiske byen fotografert i 2007, med utsikt mot det ødelagte kjernekraftverket i Tsjernobyl. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Dette skiltet markerer bygrensen. 1970 var året byen ble grunnlagt. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Pripjat ble bygget som en modellby for arbeidere i det sovjetiske samfunnet. Her ser vi Polissya Hotel. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Byens innbyggere hadde skoler, fire barnehager, samt et idrettsanlegg med eget svømmebasseng. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Inntil nylig var Pripjat nesten som et museum i tid som dokumenterte den senere era i Sovjettiden. Foto: Clay Gilliand/Flickr
PRIPJAT: Alt av inventar som møbler, bilder, tv, leker, verdisaker og klær ble forlatt slik det sto. Foto: Simon Smith/Flickr
PRIPJAT: Et glimt av livet i Pripjat i forkant av katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: I ettertid har flere av bygningene blitt plyndret. Denne plyndringen skal ha begynt i tiden rundt årtusenskiftet. Foto: Kamil Porembinski / Flickr
PRIPJAT: Byen er i dag preget av forfall. Ett resultat av det pågående forfallet var at en 4 etasjers skolebygning kollapset i juni 2005. Foto: Eamonn Butler
PRIPJAT: Byens kjøpesenter har sett bedre dager. Foto: Ben Adlard/Flickr
PRIPJAT: Pariserhjulet er aldri blitt brukt. Fornøyelseparken var planlagt å åpne to dager etter katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: En rev vandrer gjennom Pripjats folketomme gater. Foto: EPA
PRIPJAT: Radioaktive radiobiler. Foto: Dustin Hammond/Flickr
PRIPJAT: Tsjernobyl er fremdeles radioaktiv. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Panoramabilde av byen tatt i 2009. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Sysselmannen på Svalbard fører utvidet oppsyn og vedlikehold av stedet, som inngår i de 50 mest prioriterte kulturminnene på Svalbard. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Hovedgaten. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Det er ingen restriksjoner på besøk til Pyramiden, men besøkende kan ikke gå inn i bygningene uten tillatelse. Foto: Wikimedia
Innbyggerne hadde tilgang til svømmebasseng, skytebane, innehall og fotballbane. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Nærmeste bosetning er Longyearbyen rundt 50 kilometer lenger sør, samt forskningssamfunnet Ny-Ålesund 100 kilometer mot vest. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Bosetningen har sitt navn fra det pyramideformede fjellet som ligger like ved. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Monumentet mellom havnen og byen. Foto: Wikimedia
BODIE: Siden 2012 er Bodie blitt administrert av Bodie Foundation, som bruker slagord "Beskytt Bodies fremtid ved å bevare dens fortid". Foto: Wikimedia
BODIE: Slik så Bodie ut omkring 1890. Foto: Wikimedia
BODIE: Overblikk over det som står igjen i dag. Foto: Wikimedia
BODIE: Spøkelsesbyen har mange forlatte gjenstander, slik som denne 1937 Chevrolet kupé. Foto: Wikimedia
BODIE: På innsiden av det som het "IOOF Hall". I underetasjen var en gymsal, mens Odd Fellow holdt sine møter i etasjen over. Foto: Wikimedia
BODIE: I denne saloonen er det vanskelig å slukke tørsten. Foto: Wikimedia
BODIE: Metodistkirken er blant bygningene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
BODIE: En Dodge Graham står i dag ved siden av de gamle bensinpumpene. Legg samtidig merke til kulehullene på det gamle Shell-skiltet. Foto: Wikimedia
BODIE: Stemningsfulle Bodie er blitt et populært reisemål for organisert nattfotografering. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Et cruiseskip er i ferd med å forlate Grytviken. I forgrunnen ligger kirkegården der oppdageren Ernest Shackleton er gravlagt. Til venstre ser vi den tidligere norske hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Sør-Georgia museum er lokalisert i denne gamle hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: På slutten av 1990-tallet ble kirken pusset opp da den anses som et viktig norsk kulturminne. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Dette kinolokalet kommer aldri til å vise film igjen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Britene har brukt cirka 50 millioner kroner på fjerning av asbest, olje i tanker og i jordsmonn samt forsterket falleferdige bygninger. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Under Falklandskrigen ble Grytviken okkupert av argentinske styrker i 1982. Den britiske marinen, SAS og SBS tok tilbake bebyggelsen tre uker senere uten å løsne et skudd. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Ernest Shackletons gravsted. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Øya ligger om lag to kilometer fra fastlandet ved Dunmore Head, og strekker seg seks kilometer mot sørvest. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Enkelte hus er blitt restaurert og omgjort til herberge. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Nærmeste byen på fastlandet er Dunquin, og det går båter herfra til øya på sommeren. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Hva med en vandretur i grønne omgivelser og rester etter den gamle bosettingen? Foto: Deanna Keahey/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Du kan benytte deg av selvbetjent overnatting i fem restaurerte hus. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Sjøløver leker i bølgene like ved en av øyas strender. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Høyeste punktet på øya er Croaghmore med en høyde på 292 meter over havet. Foto: Wikimedia
CRACO: Byen ble forlatt i 1963 grunnet en rekke jordras. Utenfor gamlebyen bor det rundt 700 mennesker i dag. Foto: Wikimedia
CRACO: Fra 1892 til 1922 utvandret over 1.300 av byens beboere til USA, hovedsakelig grunnet dårlige landbruksforhold. Foto: Wikimedia
CRACO: Mellom 1959 og 1972 ble deler av landsbyen hardt ødelagt og gjort ubeboelig ved en rekke jordskred. Foto: Wikimedia
CRACO: I 1963 ble de siste 1.800 beboerne flyttet ut av landsbyen og overført til en lokalisering kalt for Craco Peschiera. Siden har Craco vært ubebodd. Foto: Wikimedia
Detaljer av ruinene. Foto: Wikimedia
CRACO: Etter at den ble en spøkelsesby, er Craco blitt populær turistattraksjon og ofte benyttet lokalisering for flere filmer. Foto: Wikimedia
KASTRO: På midten av 1300-tallet ble hovedstaden flyttet fra oldtidens sted der dagens moderne by Skiathos ligger, til Kastro, lokalisert på et høyt berg med utsyn over sjøen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Etter uavhengighetskrigen og nedgangen i piratvirksomhet i Egeerhavet, ble Kastro mindre viktig som strategisk sted. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: På 1830-tallet ble øyas hovedstad flyttet tilbake til det opprinnelige stedet der den fortsatt er i dag. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: I dag er ruinene av Kastro en turistattraksjon. Kastro er gresk for festning. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Byen er godt utstyrt med skilter som viser vei og informasjonstavler som forteller om de ulike bygningene og Kastros historie. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Det høyeste punktet i Kastro, kjent som Barberaki, var hovedsetet for byens forsvar. Kanonen ble brukt til å forsvare festningen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Tre av kirkene er blitt restaurert og er i bruk den dag i dag. Turister er velkommen til å være tilstede. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Foto: Roger Grosvold
KAYAKÖY: Et av de over 500 forlatte bygningene, der noen er i dårligere forfatning enn andre. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Landsbyboerne var for det meste profesjonelle håndverkere. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Kayakÿ skal ha tjent som inspirasjonskilde da Louis de Bernières skrev novellen "Birds Without Wings" i 2004. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: På innsiden av en av de to gresk-ortodokse kirkene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Det ligger et privat museum i byen som forteller historien om Kayaköy. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: På vei til Centralia, en av USAs mest kjente spøkelsesbyer. Foto: Douglas Muth/Flickr
CENTRALIA: Ingen ting gjør nytten som en hjertelig velkomst som et skilt som ber deg holde deg unna. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Den underjordiske brannen har ødelagt veien i Centralia. Veien er nå stengt. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Anslagene går ut på at det vil brenne under Centralia i 250 år til, helt til kullåren tar slutt. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: Et av to hus som fremdeles står i Centralia. Foto: Joe Guldi/Flickr
CENTRALIA: Utsikt over det som en gang var en blomstrende gruveby i Pennsylvania. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Chaitén rasert da den ble begravet i lava og aske fra vulkanen ved samme navn. Foto: Daniela Magallón/Flickr
CHAITÉN: Askeskyen nådde opp i stratosfæren og var synlig fra verdensrommet. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Etter vulkanutbruddet, ødela gjørmestrøm store deler av byen. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Flyfoto tatt etter elven gikk over sine bredder og gjorde deler av byen ubeboelig. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Tomme hus står tilbake etter at mer enn 5.000 mennesker er evakuert fra sine hjem. Foto: Robinson Esparza/Flickr
CHAITÉN: Chile har verdens største antall vulkaner etter Indonesia. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Av de 2000 vulkanene i Chile, har 50 til 60 hatt utbrudd. 500 regnes for å være potensielt aktive. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Folk måtte la det meste av eiendelene være igjen da de evakuerte byen. Foto: Bas Wallet/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Det beskrives som en helt spesiell opplevelse å gå gjennom gatene i den døde landsbyen. Foto: Jon Bennett/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Byen ble åsted for Frankrikes verste krigsmassakre. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: SS-soldatene var egentlig ute etter å straffe en annen landsby, Oradour-sur-Vayres, men tok feil. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: De tyske soldatene soldatene ble bare noen timer. Da de hadde dratt, var det tusen år gamle samfunnet dødt. Foto: MPhotographe/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Utbrente biler og bygninger utgjør restene av den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Kirken der kvinner og barn ble brent ihjel. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Byens skjebne ble skildret i den kritikerroste britiske dokumentarserien "En verden i krig". Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Slik ser "nye" landsbyen Oradour-sur-Glane ut. Den ligger nordvest for den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
Selv om Pripjat fremdeles er radioaktiv, arrangeres det guidete turer hit. Hvis du er foto- eller historieinteressert, kan kanskje en reise til byen som for alltid vil ligge i Tsjernobylkatastrofens skygge være turen for deg.
Men det finnes flere spøkelsesbyer å velge mellom som ikke nødvendigvis er radioaktive:
Pyramiden (Svalbard)
Om du bruker båt eller snøscooter kan du ta turen til denne russiske gruvebyen som ligger ved Billefjorden i Dickson Land på Spitsbergen. Pyramiden var en godt utviklet by med blant annet bensinstasjon, drivhus og fjøs, skole, barnehage, hotell og restaurant før den ble avfolket i årsskiftet 1989/1990.
I dag virker det som tiden har stått stille. De fleste byggene står fremdeles slik som de var da de ble forlatt, men i 2013 åpnet det russisk statseide kullselskapet Trust Arktikugol bar- og hotelldrift på stedet. Turistfølger som kommer med eget skip eller M/S «Polargirl», vises rundt i de forlatte bygningene av selskapets lokale vakt.
(Saken fortsetter under)
PRIPJAT: En dukke og en maske, dekket av radioaktivt støv, ligger i en forlatt barnehage i den ukrainske spøkelsesbyen. Foto: AP Photo/Efrem Lukatsky
PRIPJAT: Den fraflyttede ukrainiske byen fotografert i 2007, med utsikt mot det ødelagte kjernekraftverket i Tsjernobyl. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Dette skiltet markerer bygrensen. 1970 var året byen ble grunnlagt. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Pripjat ble bygget som en modellby for arbeidere i det sovjetiske samfunnet. Her ser vi Polissya Hotel. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Byens innbyggere hadde skoler, fire barnehager, samt et idrettsanlegg med eget svømmebasseng. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Inntil nylig var Pripjat nesten som et museum i tid som dokumenterte den senere era i Sovjettiden. Foto: Clay Gilliand/Flickr
PRIPJAT: Alt av inventar som møbler, bilder, tv, leker, verdisaker og klær ble forlatt slik det sto. Foto: Simon Smith/Flickr
PRIPJAT: Et glimt av livet i Pripjat i forkant av katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: I ettertid har flere av bygningene blitt plyndret. Denne plyndringen skal ha begynt i tiden rundt årtusenskiftet. Foto: Kamil Porembinski / Flickr
PRIPJAT: Byen er i dag preget av forfall. Ett resultat av det pågående forfallet var at en 4 etasjers skolebygning kollapset i juni 2005. Foto: Eamonn Butler
PRIPJAT: Byens kjøpesenter har sett bedre dager. Foto: Ben Adlard/Flickr
PRIPJAT: Pariserhjulet er aldri blitt brukt. Fornøyelseparken var planlagt å åpne to dager etter katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: En rev vandrer gjennom Pripjats folketomme gater. Foto: EPA
PRIPJAT: Radioaktive radiobiler. Foto: Dustin Hammond/Flickr
PRIPJAT: Tsjernobyl er fremdeles radioaktiv. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Panoramabilde av byen tatt i 2009. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Sysselmannen på Svalbard fører utvidet oppsyn og vedlikehold av stedet, som inngår i de 50 mest prioriterte kulturminnene på Svalbard. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Hovedgaten. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Det er ingen restriksjoner på besøk til Pyramiden, men besøkende kan ikke gå inn i bygningene uten tillatelse. Foto: Wikimedia
Innbyggerne hadde tilgang til svømmebasseng, skytebane, innehall og fotballbane. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Nærmeste bosetning er Longyearbyen rundt 50 kilometer lenger sør, samt forskningssamfunnet Ny-Ålesund 100 kilometer mot vest. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Bosetningen har sitt navn fra det pyramideformede fjellet som ligger like ved. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Monumentet mellom havnen og byen. Foto: Wikimedia
BODIE: Siden 2012 er Bodie blitt administrert av Bodie Foundation, som bruker slagord "Beskytt Bodies fremtid ved å bevare dens fortid". Foto: Wikimedia
BODIE: Slik så Bodie ut omkring 1890. Foto: Wikimedia
BODIE: Overblikk over det som står igjen i dag. Foto: Wikimedia
BODIE: Spøkelsesbyen har mange forlatte gjenstander, slik som denne 1937 Chevrolet kupé. Foto: Wikimedia
BODIE: På innsiden av det som het "IOOF Hall". I underetasjen var en gymsal, mens Odd Fellow holdt sine møter i etasjen over. Foto: Wikimedia
BODIE: I denne saloonen er det vanskelig å slukke tørsten. Foto: Wikimedia
BODIE: Metodistkirken er blant bygningene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
BODIE: En Dodge Graham står i dag ved siden av de gamle bensinpumpene. Legg samtidig merke til kulehullene på det gamle Shell-skiltet. Foto: Wikimedia
BODIE: Stemningsfulle Bodie er blitt et populært reisemål for organisert nattfotografering. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Et cruiseskip er i ferd med å forlate Grytviken. I forgrunnen ligger kirkegården der oppdageren Ernest Shackleton er gravlagt. Til venstre ser vi den tidligere norske hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Sør-Georgia museum er lokalisert i denne gamle hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: På slutten av 1990-tallet ble kirken pusset opp da den anses som et viktig norsk kulturminne. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Dette kinolokalet kommer aldri til å vise film igjen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Britene har brukt cirka 50 millioner kroner på fjerning av asbest, olje i tanker og i jordsmonn samt forsterket falleferdige bygninger. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Under Falklandskrigen ble Grytviken okkupert av argentinske styrker i 1982. Den britiske marinen, SAS og SBS tok tilbake bebyggelsen tre uker senere uten å løsne et skudd. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Ernest Shackletons gravsted. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Øya ligger om lag to kilometer fra fastlandet ved Dunmore Head, og strekker seg seks kilometer mot sørvest. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Enkelte hus er blitt restaurert og omgjort til herberge. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Nærmeste byen på fastlandet er Dunquin, og det går båter herfra til øya på sommeren. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Hva med en vandretur i grønne omgivelser og rester etter den gamle bosettingen? Foto: Deanna Keahey/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Du kan benytte deg av selvbetjent overnatting i fem restaurerte hus. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Sjøløver leker i bølgene like ved en av øyas strender. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Høyeste punktet på øya er Croaghmore med en høyde på 292 meter over havet. Foto: Wikimedia
CRACO: Byen ble forlatt i 1963 grunnet en rekke jordras. Utenfor gamlebyen bor det rundt 700 mennesker i dag. Foto: Wikimedia
CRACO: Fra 1892 til 1922 utvandret over 1.300 av byens beboere til USA, hovedsakelig grunnet dårlige landbruksforhold. Foto: Wikimedia
CRACO: Mellom 1959 og 1972 ble deler av landsbyen hardt ødelagt og gjort ubeboelig ved en rekke jordskred. Foto: Wikimedia
CRACO: I 1963 ble de siste 1.800 beboerne flyttet ut av landsbyen og overført til en lokalisering kalt for Craco Peschiera. Siden har Craco vært ubebodd. Foto: Wikimedia
Detaljer av ruinene. Foto: Wikimedia
CRACO: Etter at den ble en spøkelsesby, er Craco blitt populær turistattraksjon og ofte benyttet lokalisering for flere filmer. Foto: Wikimedia
KASTRO: På midten av 1300-tallet ble hovedstaden flyttet fra oldtidens sted der dagens moderne by Skiathos ligger, til Kastro, lokalisert på et høyt berg med utsyn over sjøen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Etter uavhengighetskrigen og nedgangen i piratvirksomhet i Egeerhavet, ble Kastro mindre viktig som strategisk sted. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: På 1830-tallet ble øyas hovedstad flyttet tilbake til det opprinnelige stedet der den fortsatt er i dag. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: I dag er ruinene av Kastro en turistattraksjon. Kastro er gresk for festning. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Byen er godt utstyrt med skilter som viser vei og informasjonstavler som forteller om de ulike bygningene og Kastros historie. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Det høyeste punktet i Kastro, kjent som Barberaki, var hovedsetet for byens forsvar. Kanonen ble brukt til å forsvare festningen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Tre av kirkene er blitt restaurert og er i bruk den dag i dag. Turister er velkommen til å være tilstede. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Foto: Roger Grosvold
KAYAKÖY: Et av de over 500 forlatte bygningene, der noen er i dårligere forfatning enn andre. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Landsbyboerne var for det meste profesjonelle håndverkere. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Kayakÿ skal ha tjent som inspirasjonskilde da Louis de Bernières skrev novellen "Birds Without Wings" i 2004. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: På innsiden av en av de to gresk-ortodokse kirkene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Det ligger et privat museum i byen som forteller historien om Kayaköy. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: På vei til Centralia, en av USAs mest kjente spøkelsesbyer. Foto: Douglas Muth/Flickr
CENTRALIA: Ingen ting gjør nytten som en hjertelig velkomst som et skilt som ber deg holde deg unna. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Den underjordiske brannen har ødelagt veien i Centralia. Veien er nå stengt. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Anslagene går ut på at det vil brenne under Centralia i 250 år til, helt til kullåren tar slutt. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: Et av to hus som fremdeles står i Centralia. Foto: Joe Guldi/Flickr
CENTRALIA: Utsikt over det som en gang var en blomstrende gruveby i Pennsylvania. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Chaitén rasert da den ble begravet i lava og aske fra vulkanen ved samme navn. Foto: Daniela Magallón/Flickr
CHAITÉN: Askeskyen nådde opp i stratosfæren og var synlig fra verdensrommet. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Etter vulkanutbruddet, ødela gjørmestrøm store deler av byen. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Flyfoto tatt etter elven gikk over sine bredder og gjorde deler av byen ubeboelig. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Tomme hus står tilbake etter at mer enn 5.000 mennesker er evakuert fra sine hjem. Foto: Robinson Esparza/Flickr
CHAITÉN: Chile har verdens største antall vulkaner etter Indonesia. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Av de 2000 vulkanene i Chile, har 50 til 60 hatt utbrudd. 500 regnes for å være potensielt aktive. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Folk måtte la det meste av eiendelene være igjen da de evakuerte byen. Foto: Bas Wallet/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Det beskrives som en helt spesiell opplevelse å gå gjennom gatene i den døde landsbyen. Foto: Jon Bennett/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Byen ble åsted for Frankrikes verste krigsmassakre. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: SS-soldatene var egentlig ute etter å straffe en annen landsby, Oradour-sur-Vayres, men tok feil. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: De tyske soldatene soldatene ble bare noen timer. Da de hadde dratt, var det tusen år gamle samfunnet dødt. Foto: MPhotographe/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Utbrente biler og bygninger utgjør restene av den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Kirken der kvinner og barn ble brent ihjel. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Byens skjebne ble skildret i den kritikerroste britiske dokumentarserien "En verden i krig". Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Slik ser "nye" landsbyen Oradour-sur-Glane ut. Den ligger nordvest for den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
Bodie (USA)
Den amerikanske prærien kan by på flere spøkelsesbyer der nedleggelser av gruvedrift har tvunget innbyggerne til å flytte og etterlate seg folketomme bosteder. En av disse er Bodie i Bodie Hills øst for Sierra Nevada i California.
Bodie ble grunnlagt i nærheten av en gullgruve i 1859. Da det ble oppdaget store mengder gullførende malm, forvandlet den lille gruvelandsbyen seg til en av Californias største byer med over 2.000 bygninger og 7.000 innbyggere på det meste.
I dag er Bodie preget av forfall, og bare en del av den opprinnelige byen står fremdeles. Tar du turen hit, kan du vandre gjennom gater som en gang i tiden var et travelt område fylt av sydende aktivitet. Byen er fredet, og det er strengt forbudt å ta med seg gjenstander som ligger igjen fra fortiden.
Les også: Civita - den døende fjellandsbyen
(Saken fortsetter under)
PRIPJAT: En dukke og en maske, dekket av radioaktivt støv, ligger i en forlatt barnehage i den ukrainske spøkelsesbyen. Foto: AP Photo/Efrem Lukatsky
PRIPJAT: Den fraflyttede ukrainiske byen fotografert i 2007, med utsikt mot det ødelagte kjernekraftverket i Tsjernobyl. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Dette skiltet markerer bygrensen. 1970 var året byen ble grunnlagt. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Pripjat ble bygget som en modellby for arbeidere i det sovjetiske samfunnet. Her ser vi Polissya Hotel. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Byens innbyggere hadde skoler, fire barnehager, samt et idrettsanlegg med eget svømmebasseng. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Inntil nylig var Pripjat nesten som et museum i tid som dokumenterte den senere era i Sovjettiden. Foto: Clay Gilliand/Flickr
PRIPJAT: Alt av inventar som møbler, bilder, tv, leker, verdisaker og klær ble forlatt slik det sto. Foto: Simon Smith/Flickr
PRIPJAT: Et glimt av livet i Pripjat i forkant av katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: I ettertid har flere av bygningene blitt plyndret. Denne plyndringen skal ha begynt i tiden rundt årtusenskiftet. Foto: Kamil Porembinski / Flickr
PRIPJAT: Byen er i dag preget av forfall. Ett resultat av det pågående forfallet var at en 4 etasjers skolebygning kollapset i juni 2005. Foto: Eamonn Butler
PRIPJAT: Byens kjøpesenter har sett bedre dager. Foto: Ben Adlard/Flickr
PRIPJAT: Pariserhjulet er aldri blitt brukt. Fornøyelseparken var planlagt å åpne to dager etter katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: En rev vandrer gjennom Pripjats folketomme gater. Foto: EPA
PRIPJAT: Radioaktive radiobiler. Foto: Dustin Hammond/Flickr
PRIPJAT: Tsjernobyl er fremdeles radioaktiv. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Panoramabilde av byen tatt i 2009. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Sysselmannen på Svalbard fører utvidet oppsyn og vedlikehold av stedet, som inngår i de 50 mest prioriterte kulturminnene på Svalbard. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Hovedgaten. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Det er ingen restriksjoner på besøk til Pyramiden, men besøkende kan ikke gå inn i bygningene uten tillatelse. Foto: Wikimedia
Innbyggerne hadde tilgang til svømmebasseng, skytebane, innehall og fotballbane. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Nærmeste bosetning er Longyearbyen rundt 50 kilometer lenger sør, samt forskningssamfunnet Ny-Ålesund 100 kilometer mot vest. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Bosetningen har sitt navn fra det pyramideformede fjellet som ligger like ved. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Monumentet mellom havnen og byen. Foto: Wikimedia
BODIE: Siden 2012 er Bodie blitt administrert av Bodie Foundation, som bruker slagord "Beskytt Bodies fremtid ved å bevare dens fortid". Foto: Wikimedia
BODIE: Slik så Bodie ut omkring 1890. Foto: Wikimedia
BODIE: Overblikk over det som står igjen i dag. Foto: Wikimedia
BODIE: Spøkelsesbyen har mange forlatte gjenstander, slik som denne 1937 Chevrolet kupé. Foto: Wikimedia
BODIE: På innsiden av det som het "IOOF Hall". I underetasjen var en gymsal, mens Odd Fellow holdt sine møter i etasjen over. Foto: Wikimedia
BODIE: I denne saloonen er det vanskelig å slukke tørsten. Foto: Wikimedia
BODIE: Metodistkirken er blant bygningene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
BODIE: En Dodge Graham står i dag ved siden av de gamle bensinpumpene. Legg samtidig merke til kulehullene på det gamle Shell-skiltet. Foto: Wikimedia
BODIE: Stemningsfulle Bodie er blitt et populært reisemål for organisert nattfotografering. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Et cruiseskip er i ferd med å forlate Grytviken. I forgrunnen ligger kirkegården der oppdageren Ernest Shackleton er gravlagt. Til venstre ser vi den tidligere norske hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Sør-Georgia museum er lokalisert i denne gamle hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: På slutten av 1990-tallet ble kirken pusset opp da den anses som et viktig norsk kulturminne. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Dette kinolokalet kommer aldri til å vise film igjen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Britene har brukt cirka 50 millioner kroner på fjerning av asbest, olje i tanker og i jordsmonn samt forsterket falleferdige bygninger. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Under Falklandskrigen ble Grytviken okkupert av argentinske styrker i 1982. Den britiske marinen, SAS og SBS tok tilbake bebyggelsen tre uker senere uten å løsne et skudd. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Ernest Shackletons gravsted. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Øya ligger om lag to kilometer fra fastlandet ved Dunmore Head, og strekker seg seks kilometer mot sørvest. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Enkelte hus er blitt restaurert og omgjort til herberge. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Nærmeste byen på fastlandet er Dunquin, og det går båter herfra til øya på sommeren. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Hva med en vandretur i grønne omgivelser og rester etter den gamle bosettingen? Foto: Deanna Keahey/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Du kan benytte deg av selvbetjent overnatting i fem restaurerte hus. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Sjøløver leker i bølgene like ved en av øyas strender. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Høyeste punktet på øya er Croaghmore med en høyde på 292 meter over havet. Foto: Wikimedia
CRACO: Byen ble forlatt i 1963 grunnet en rekke jordras. Utenfor gamlebyen bor det rundt 700 mennesker i dag. Foto: Wikimedia
CRACO: Fra 1892 til 1922 utvandret over 1.300 av byens beboere til USA, hovedsakelig grunnet dårlige landbruksforhold. Foto: Wikimedia
CRACO: Mellom 1959 og 1972 ble deler av landsbyen hardt ødelagt og gjort ubeboelig ved en rekke jordskred. Foto: Wikimedia
CRACO: I 1963 ble de siste 1.800 beboerne flyttet ut av landsbyen og overført til en lokalisering kalt for Craco Peschiera. Siden har Craco vært ubebodd. Foto: Wikimedia
Detaljer av ruinene. Foto: Wikimedia
CRACO: Etter at den ble en spøkelsesby, er Craco blitt populær turistattraksjon og ofte benyttet lokalisering for flere filmer. Foto: Wikimedia
KASTRO: På midten av 1300-tallet ble hovedstaden flyttet fra oldtidens sted der dagens moderne by Skiathos ligger, til Kastro, lokalisert på et høyt berg med utsyn over sjøen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Etter uavhengighetskrigen og nedgangen i piratvirksomhet i Egeerhavet, ble Kastro mindre viktig som strategisk sted. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: På 1830-tallet ble øyas hovedstad flyttet tilbake til det opprinnelige stedet der den fortsatt er i dag. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: I dag er ruinene av Kastro en turistattraksjon. Kastro er gresk for festning. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Byen er godt utstyrt med skilter som viser vei og informasjonstavler som forteller om de ulike bygningene og Kastros historie. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Det høyeste punktet i Kastro, kjent som Barberaki, var hovedsetet for byens forsvar. Kanonen ble brukt til å forsvare festningen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Tre av kirkene er blitt restaurert og er i bruk den dag i dag. Turister er velkommen til å være tilstede. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Foto: Roger Grosvold
KAYAKÖY: Et av de over 500 forlatte bygningene, der noen er i dårligere forfatning enn andre. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Landsbyboerne var for det meste profesjonelle håndverkere. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Kayakÿ skal ha tjent som inspirasjonskilde da Louis de Bernières skrev novellen "Birds Without Wings" i 2004. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: På innsiden av en av de to gresk-ortodokse kirkene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Det ligger et privat museum i byen som forteller historien om Kayaköy. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: På vei til Centralia, en av USAs mest kjente spøkelsesbyer. Foto: Douglas Muth/Flickr
CENTRALIA: Ingen ting gjør nytten som en hjertelig velkomst som et skilt som ber deg holde deg unna. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Den underjordiske brannen har ødelagt veien i Centralia. Veien er nå stengt. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Anslagene går ut på at det vil brenne under Centralia i 250 år til, helt til kullåren tar slutt. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: Et av to hus som fremdeles står i Centralia. Foto: Joe Guldi/Flickr
CENTRALIA: Utsikt over det som en gang var en blomstrende gruveby i Pennsylvania. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Chaitén rasert da den ble begravet i lava og aske fra vulkanen ved samme navn. Foto: Daniela Magallón/Flickr
CHAITÉN: Askeskyen nådde opp i stratosfæren og var synlig fra verdensrommet. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Etter vulkanutbruddet, ødela gjørmestrøm store deler av byen. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Flyfoto tatt etter elven gikk over sine bredder og gjorde deler av byen ubeboelig. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Tomme hus står tilbake etter at mer enn 5.000 mennesker er evakuert fra sine hjem. Foto: Robinson Esparza/Flickr
CHAITÉN: Chile har verdens største antall vulkaner etter Indonesia. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Av de 2000 vulkanene i Chile, har 50 til 60 hatt utbrudd. 500 regnes for å være potensielt aktive. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Folk måtte la det meste av eiendelene være igjen da de evakuerte byen. Foto: Bas Wallet/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Det beskrives som en helt spesiell opplevelse å gå gjennom gatene i den døde landsbyen. Foto: Jon Bennett/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Byen ble åsted for Frankrikes verste krigsmassakre. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: SS-soldatene var egentlig ute etter å straffe en annen landsby, Oradour-sur-Vayres, men tok feil. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: De tyske soldatene soldatene ble bare noen timer. Da de hadde dratt, var det tusen år gamle samfunnet dødt. Foto: MPhotographe/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Utbrente biler og bygninger utgjør restene av den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Kirken der kvinner og barn ble brent ihjel. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Byens skjebne ble skildret i den kritikerroste britiske dokumentarserien "En verden i krig". Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Slik ser "nye" landsbyen Oradour-sur-Glane ut. Den ligger nordvest for den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
Grytviken (Sør-Georgia)
På øya Sør-Georgia i det sørlige Atlanterhavet ligger hvalstasjonen Grytviken, grunnlagt i 1904 av den norske kapteinen Carl Anton Larsen. Denne lille byen var base for industriell hvalfangst i over femti år, før den ble forlatt i 1965 som følgende av synkende hvalbestand.
I dag ligger det fremdeles bevis fra fangstfortiden i strandkanten i form av hvalbein, produksjonsutstyr og rustne hvalskuter. Årlig besøker 4.000 turister den forlatte bebyggelsen, der kirken, Sør-Georgia-museet og gravstedet til polarforskeren Ernest Henry Shackleton er de mest populære severdighetene.
(Saken fortsetter under)
PRIPJAT: En dukke og en maske, dekket av radioaktivt støv, ligger i en forlatt barnehage i den ukrainske spøkelsesbyen. Foto: AP Photo/Efrem Lukatsky
PRIPJAT: Den fraflyttede ukrainiske byen fotografert i 2007, med utsikt mot det ødelagte kjernekraftverket i Tsjernobyl. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Dette skiltet markerer bygrensen. 1970 var året byen ble grunnlagt. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Pripjat ble bygget som en modellby for arbeidere i det sovjetiske samfunnet. Her ser vi Polissya Hotel. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Byens innbyggere hadde skoler, fire barnehager, samt et idrettsanlegg med eget svømmebasseng. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Inntil nylig var Pripjat nesten som et museum i tid som dokumenterte den senere era i Sovjettiden. Foto: Clay Gilliand/Flickr
PRIPJAT: Alt av inventar som møbler, bilder, tv, leker, verdisaker og klær ble forlatt slik det sto. Foto: Simon Smith/Flickr
PRIPJAT: Et glimt av livet i Pripjat i forkant av katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: I ettertid har flere av bygningene blitt plyndret. Denne plyndringen skal ha begynt i tiden rundt årtusenskiftet. Foto: Kamil Porembinski / Flickr
PRIPJAT: Byen er i dag preget av forfall. Ett resultat av det pågående forfallet var at en 4 etasjers skolebygning kollapset i juni 2005. Foto: Eamonn Butler
PRIPJAT: Byens kjøpesenter har sett bedre dager. Foto: Ben Adlard/Flickr
PRIPJAT: Pariserhjulet er aldri blitt brukt. Fornøyelseparken var planlagt å åpne to dager etter katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: En rev vandrer gjennom Pripjats folketomme gater. Foto: EPA
PRIPJAT: Radioaktive radiobiler. Foto: Dustin Hammond/Flickr
PRIPJAT: Tsjernobyl er fremdeles radioaktiv. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Panoramabilde av byen tatt i 2009. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Sysselmannen på Svalbard fører utvidet oppsyn og vedlikehold av stedet, som inngår i de 50 mest prioriterte kulturminnene på Svalbard. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Hovedgaten. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Det er ingen restriksjoner på besøk til Pyramiden, men besøkende kan ikke gå inn i bygningene uten tillatelse. Foto: Wikimedia
Innbyggerne hadde tilgang til svømmebasseng, skytebane, innehall og fotballbane. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Nærmeste bosetning er Longyearbyen rundt 50 kilometer lenger sør, samt forskningssamfunnet Ny-Ålesund 100 kilometer mot vest. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Bosetningen har sitt navn fra det pyramideformede fjellet som ligger like ved. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Monumentet mellom havnen og byen. Foto: Wikimedia
BODIE: Siden 2012 er Bodie blitt administrert av Bodie Foundation, som bruker slagord "Beskytt Bodies fremtid ved å bevare dens fortid". Foto: Wikimedia
BODIE: Slik så Bodie ut omkring 1890. Foto: Wikimedia
BODIE: Overblikk over det som står igjen i dag. Foto: Wikimedia
BODIE: Spøkelsesbyen har mange forlatte gjenstander, slik som denne 1937 Chevrolet kupé. Foto: Wikimedia
BODIE: På innsiden av det som het "IOOF Hall". I underetasjen var en gymsal, mens Odd Fellow holdt sine møter i etasjen over. Foto: Wikimedia
BODIE: I denne saloonen er det vanskelig å slukke tørsten. Foto: Wikimedia
BODIE: Metodistkirken er blant bygningene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
BODIE: En Dodge Graham står i dag ved siden av de gamle bensinpumpene. Legg samtidig merke til kulehullene på det gamle Shell-skiltet. Foto: Wikimedia
BODIE: Stemningsfulle Bodie er blitt et populært reisemål for organisert nattfotografering. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Et cruiseskip er i ferd med å forlate Grytviken. I forgrunnen ligger kirkegården der oppdageren Ernest Shackleton er gravlagt. Til venstre ser vi den tidligere norske hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Sør-Georgia museum er lokalisert i denne gamle hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: På slutten av 1990-tallet ble kirken pusset opp da den anses som et viktig norsk kulturminne. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Dette kinolokalet kommer aldri til å vise film igjen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Britene har brukt cirka 50 millioner kroner på fjerning av asbest, olje i tanker og i jordsmonn samt forsterket falleferdige bygninger. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Under Falklandskrigen ble Grytviken okkupert av argentinske styrker i 1982. Den britiske marinen, SAS og SBS tok tilbake bebyggelsen tre uker senere uten å løsne et skudd. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Ernest Shackletons gravsted. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Øya ligger om lag to kilometer fra fastlandet ved Dunmore Head, og strekker seg seks kilometer mot sørvest. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Enkelte hus er blitt restaurert og omgjort til herberge. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Nærmeste byen på fastlandet er Dunquin, og det går båter herfra til øya på sommeren. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Hva med en vandretur i grønne omgivelser og rester etter den gamle bosettingen? Foto: Deanna Keahey/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Du kan benytte deg av selvbetjent overnatting i fem restaurerte hus. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Sjøløver leker i bølgene like ved en av øyas strender. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Høyeste punktet på øya er Croaghmore med en høyde på 292 meter over havet. Foto: Wikimedia
CRACO: Byen ble forlatt i 1963 grunnet en rekke jordras. Utenfor gamlebyen bor det rundt 700 mennesker i dag. Foto: Wikimedia
CRACO: Fra 1892 til 1922 utvandret over 1.300 av byens beboere til USA, hovedsakelig grunnet dårlige landbruksforhold. Foto: Wikimedia
CRACO: Mellom 1959 og 1972 ble deler av landsbyen hardt ødelagt og gjort ubeboelig ved en rekke jordskred. Foto: Wikimedia
CRACO: I 1963 ble de siste 1.800 beboerne flyttet ut av landsbyen og overført til en lokalisering kalt for Craco Peschiera. Siden har Craco vært ubebodd. Foto: Wikimedia
Detaljer av ruinene. Foto: Wikimedia
CRACO: Etter at den ble en spøkelsesby, er Craco blitt populær turistattraksjon og ofte benyttet lokalisering for flere filmer. Foto: Wikimedia
KASTRO: På midten av 1300-tallet ble hovedstaden flyttet fra oldtidens sted der dagens moderne by Skiathos ligger, til Kastro, lokalisert på et høyt berg med utsyn over sjøen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Etter uavhengighetskrigen og nedgangen i piratvirksomhet i Egeerhavet, ble Kastro mindre viktig som strategisk sted. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: På 1830-tallet ble øyas hovedstad flyttet tilbake til det opprinnelige stedet der den fortsatt er i dag. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: I dag er ruinene av Kastro en turistattraksjon. Kastro er gresk for festning. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Byen er godt utstyrt med skilter som viser vei og informasjonstavler som forteller om de ulike bygningene og Kastros historie. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Det høyeste punktet i Kastro, kjent som Barberaki, var hovedsetet for byens forsvar. Kanonen ble brukt til å forsvare festningen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Tre av kirkene er blitt restaurert og er i bruk den dag i dag. Turister er velkommen til å være tilstede. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Foto: Roger Grosvold
KAYAKÖY: Et av de over 500 forlatte bygningene, der noen er i dårligere forfatning enn andre. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Landsbyboerne var for det meste profesjonelle håndverkere. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Kayakÿ skal ha tjent som inspirasjonskilde da Louis de Bernières skrev novellen "Birds Without Wings" i 2004. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: På innsiden av en av de to gresk-ortodokse kirkene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Det ligger et privat museum i byen som forteller historien om Kayaköy. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: På vei til Centralia, en av USAs mest kjente spøkelsesbyer. Foto: Douglas Muth/Flickr
CENTRALIA: Ingen ting gjør nytten som en hjertelig velkomst som et skilt som ber deg holde deg unna. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Den underjordiske brannen har ødelagt veien i Centralia. Veien er nå stengt. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Anslagene går ut på at det vil brenne under Centralia i 250 år til, helt til kullåren tar slutt. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: Et av to hus som fremdeles står i Centralia. Foto: Joe Guldi/Flickr
CENTRALIA: Utsikt over det som en gang var en blomstrende gruveby i Pennsylvania. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Chaitén rasert da den ble begravet i lava og aske fra vulkanen ved samme navn. Foto: Daniela Magallón/Flickr
CHAITÉN: Askeskyen nådde opp i stratosfæren og var synlig fra verdensrommet. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Etter vulkanutbruddet, ødela gjørmestrøm store deler av byen. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Flyfoto tatt etter elven gikk over sine bredder og gjorde deler av byen ubeboelig. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Tomme hus står tilbake etter at mer enn 5.000 mennesker er evakuert fra sine hjem. Foto: Robinson Esparza/Flickr
CHAITÉN: Chile har verdens største antall vulkaner etter Indonesia. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Av de 2000 vulkanene i Chile, har 50 til 60 hatt utbrudd. 500 regnes for å være potensielt aktive. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Folk måtte la det meste av eiendelene være igjen da de evakuerte byen. Foto: Bas Wallet/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Det beskrives som en helt spesiell opplevelse å gå gjennom gatene i den døde landsbyen. Foto: Jon Bennett/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Byen ble åsted for Frankrikes verste krigsmassakre. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: SS-soldatene var egentlig ute etter å straffe en annen landsby, Oradour-sur-Vayres, men tok feil. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: De tyske soldatene soldatene ble bare noen timer. Da de hadde dratt, var det tusen år gamle samfunnet dødt. Foto: MPhotographe/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Utbrente biler og bygninger utgjør restene av den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Kirken der kvinner og barn ble brent ihjel. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Byens skjebne ble skildret i den kritikerroste britiske dokumentarserien "En verden i krig". Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Slik ser "nye" landsbyen Oradour-sur-Glane ut. Den ligger nordvest for den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
Great Blasket Island (Irland)
Great Blasket Island er den største av Blasketøyene i grevskapet Kerry i Irland. Her var det tidligere et fiskevær og livet på øya er blitt skildret i flere bøker skrevet mellom midten av 1800-tallet og frem til 1920.
I 1953 hadde befolkningen skrumpet ned til 22 personer. Den irske regjeringen kunne ikke lenger garantere sikkerheten til øyboerne og Great Blasket Island ble forlatt. I dag er øya for nasjonalpark å regne og kan by på utallige turterreng, rik flora og fauna, forhistoriske minner og et omfattende fugleliv.
(Saken fortsetter under)
PRIPJAT: En dukke og en maske, dekket av radioaktivt støv, ligger i en forlatt barnehage i den ukrainske spøkelsesbyen. Foto: AP Photo/Efrem Lukatsky
PRIPJAT: Den fraflyttede ukrainiske byen fotografert i 2007, med utsikt mot det ødelagte kjernekraftverket i Tsjernobyl. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Dette skiltet markerer bygrensen. 1970 var året byen ble grunnlagt. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Pripjat ble bygget som en modellby for arbeidere i det sovjetiske samfunnet. Her ser vi Polissya Hotel. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Byens innbyggere hadde skoler, fire barnehager, samt et idrettsanlegg med eget svømmebasseng. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Inntil nylig var Pripjat nesten som et museum i tid som dokumenterte den senere era i Sovjettiden. Foto: Clay Gilliand/Flickr
PRIPJAT: Alt av inventar som møbler, bilder, tv, leker, verdisaker og klær ble forlatt slik det sto. Foto: Simon Smith/Flickr
PRIPJAT: Et glimt av livet i Pripjat i forkant av katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: I ettertid har flere av bygningene blitt plyndret. Denne plyndringen skal ha begynt i tiden rundt årtusenskiftet. Foto: Kamil Porembinski / Flickr
PRIPJAT: Byen er i dag preget av forfall. Ett resultat av det pågående forfallet var at en 4 etasjers skolebygning kollapset i juni 2005. Foto: Eamonn Butler
PRIPJAT: Byens kjøpesenter har sett bedre dager. Foto: Ben Adlard/Flickr
PRIPJAT: Pariserhjulet er aldri blitt brukt. Fornøyelseparken var planlagt å åpne to dager etter katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: En rev vandrer gjennom Pripjats folketomme gater. Foto: EPA
PRIPJAT: Radioaktive radiobiler. Foto: Dustin Hammond/Flickr
PRIPJAT: Tsjernobyl er fremdeles radioaktiv. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Panoramabilde av byen tatt i 2009. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Sysselmannen på Svalbard fører utvidet oppsyn og vedlikehold av stedet, som inngår i de 50 mest prioriterte kulturminnene på Svalbard. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Hovedgaten. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Det er ingen restriksjoner på besøk til Pyramiden, men besøkende kan ikke gå inn i bygningene uten tillatelse. Foto: Wikimedia
Innbyggerne hadde tilgang til svømmebasseng, skytebane, innehall og fotballbane. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Nærmeste bosetning er Longyearbyen rundt 50 kilometer lenger sør, samt forskningssamfunnet Ny-Ålesund 100 kilometer mot vest. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Bosetningen har sitt navn fra det pyramideformede fjellet som ligger like ved. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Monumentet mellom havnen og byen. Foto: Wikimedia
BODIE: Siden 2012 er Bodie blitt administrert av Bodie Foundation, som bruker slagord "Beskytt Bodies fremtid ved å bevare dens fortid". Foto: Wikimedia
BODIE: Slik så Bodie ut omkring 1890. Foto: Wikimedia
BODIE: Overblikk over det som står igjen i dag. Foto: Wikimedia
BODIE: Spøkelsesbyen har mange forlatte gjenstander, slik som denne 1937 Chevrolet kupé. Foto: Wikimedia
BODIE: På innsiden av det som het "IOOF Hall". I underetasjen var en gymsal, mens Odd Fellow holdt sine møter i etasjen over. Foto: Wikimedia
BODIE: I denne saloonen er det vanskelig å slukke tørsten. Foto: Wikimedia
BODIE: Metodistkirken er blant bygningene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
BODIE: En Dodge Graham står i dag ved siden av de gamle bensinpumpene. Legg samtidig merke til kulehullene på det gamle Shell-skiltet. Foto: Wikimedia
BODIE: Stemningsfulle Bodie er blitt et populært reisemål for organisert nattfotografering. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Et cruiseskip er i ferd med å forlate Grytviken. I forgrunnen ligger kirkegården der oppdageren Ernest Shackleton er gravlagt. Til venstre ser vi den tidligere norske hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Sør-Georgia museum er lokalisert i denne gamle hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: På slutten av 1990-tallet ble kirken pusset opp da den anses som et viktig norsk kulturminne. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Dette kinolokalet kommer aldri til å vise film igjen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Britene har brukt cirka 50 millioner kroner på fjerning av asbest, olje i tanker og i jordsmonn samt forsterket falleferdige bygninger. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Under Falklandskrigen ble Grytviken okkupert av argentinske styrker i 1982. Den britiske marinen, SAS og SBS tok tilbake bebyggelsen tre uker senere uten å løsne et skudd. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Ernest Shackletons gravsted. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Øya ligger om lag to kilometer fra fastlandet ved Dunmore Head, og strekker seg seks kilometer mot sørvest. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Enkelte hus er blitt restaurert og omgjort til herberge. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Nærmeste byen på fastlandet er Dunquin, og det går båter herfra til øya på sommeren. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Hva med en vandretur i grønne omgivelser og rester etter den gamle bosettingen? Foto: Deanna Keahey/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Du kan benytte deg av selvbetjent overnatting i fem restaurerte hus. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Sjøløver leker i bølgene like ved en av øyas strender. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Høyeste punktet på øya er Croaghmore med en høyde på 292 meter over havet. Foto: Wikimedia
CRACO: Byen ble forlatt i 1963 grunnet en rekke jordras. Utenfor gamlebyen bor det rundt 700 mennesker i dag. Foto: Wikimedia
CRACO: Fra 1892 til 1922 utvandret over 1.300 av byens beboere til USA, hovedsakelig grunnet dårlige landbruksforhold. Foto: Wikimedia
CRACO: Mellom 1959 og 1972 ble deler av landsbyen hardt ødelagt og gjort ubeboelig ved en rekke jordskred. Foto: Wikimedia
CRACO: I 1963 ble de siste 1.800 beboerne flyttet ut av landsbyen og overført til en lokalisering kalt for Craco Peschiera. Siden har Craco vært ubebodd. Foto: Wikimedia
Detaljer av ruinene. Foto: Wikimedia
CRACO: Etter at den ble en spøkelsesby, er Craco blitt populær turistattraksjon og ofte benyttet lokalisering for flere filmer. Foto: Wikimedia
KASTRO: På midten av 1300-tallet ble hovedstaden flyttet fra oldtidens sted der dagens moderne by Skiathos ligger, til Kastro, lokalisert på et høyt berg med utsyn over sjøen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Etter uavhengighetskrigen og nedgangen i piratvirksomhet i Egeerhavet, ble Kastro mindre viktig som strategisk sted. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: På 1830-tallet ble øyas hovedstad flyttet tilbake til det opprinnelige stedet der den fortsatt er i dag. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: I dag er ruinene av Kastro en turistattraksjon. Kastro er gresk for festning. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Byen er godt utstyrt med skilter som viser vei og informasjonstavler som forteller om de ulike bygningene og Kastros historie. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Det høyeste punktet i Kastro, kjent som Barberaki, var hovedsetet for byens forsvar. Kanonen ble brukt til å forsvare festningen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Tre av kirkene er blitt restaurert og er i bruk den dag i dag. Turister er velkommen til å være tilstede. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Foto: Roger Grosvold
KAYAKÖY: Et av de over 500 forlatte bygningene, der noen er i dårligere forfatning enn andre. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Landsbyboerne var for det meste profesjonelle håndverkere. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Kayakÿ skal ha tjent som inspirasjonskilde da Louis de Bernières skrev novellen "Birds Without Wings" i 2004. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: På innsiden av en av de to gresk-ortodokse kirkene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Det ligger et privat museum i byen som forteller historien om Kayaköy. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: På vei til Centralia, en av USAs mest kjente spøkelsesbyer. Foto: Douglas Muth/Flickr
CENTRALIA: Ingen ting gjør nytten som en hjertelig velkomst som et skilt som ber deg holde deg unna. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Den underjordiske brannen har ødelagt veien i Centralia. Veien er nå stengt. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Anslagene går ut på at det vil brenne under Centralia i 250 år til, helt til kullåren tar slutt. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: Et av to hus som fremdeles står i Centralia. Foto: Joe Guldi/Flickr
CENTRALIA: Utsikt over det som en gang var en blomstrende gruveby i Pennsylvania. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Chaitén rasert da den ble begravet i lava og aske fra vulkanen ved samme navn. Foto: Daniela Magallón/Flickr
CHAITÉN: Askeskyen nådde opp i stratosfæren og var synlig fra verdensrommet. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Etter vulkanutbruddet, ødela gjørmestrøm store deler av byen. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Flyfoto tatt etter elven gikk over sine bredder og gjorde deler av byen ubeboelig. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Tomme hus står tilbake etter at mer enn 5.000 mennesker er evakuert fra sine hjem. Foto: Robinson Esparza/Flickr
CHAITÉN: Chile har verdens største antall vulkaner etter Indonesia. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Av de 2000 vulkanene i Chile, har 50 til 60 hatt utbrudd. 500 regnes for å være potensielt aktive. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Folk måtte la det meste av eiendelene være igjen da de evakuerte byen. Foto: Bas Wallet/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Det beskrives som en helt spesiell opplevelse å gå gjennom gatene i den døde landsbyen. Foto: Jon Bennett/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Byen ble åsted for Frankrikes verste krigsmassakre. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: SS-soldatene var egentlig ute etter å straffe en annen landsby, Oradour-sur-Vayres, men tok feil. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: De tyske soldatene soldatene ble bare noen timer. Da de hadde dratt, var det tusen år gamle samfunnet dødt. Foto: MPhotographe/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Utbrente biler og bygninger utgjør restene av den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Kirken der kvinner og barn ble brent ihjel. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Byens skjebne ble skildret i den kritikerroste britiske dokumentarserien "En verden i krig". Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Slik ser "nye" landsbyen Oradour-sur-Glane ut. Den ligger nordvest for den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
Craco (Italia)
På toppen av en 400 meter høy klippe i provinsen Matera i regionen Basilicata i det sørlige Italia, finner du den gamle landsbyen Craco som ble forlatt av innbyggerne i 1963 som følge av en rekke jordras i området.
Plasseringen skyldtes forsvar mot fiender, samtidig som det unektelig gir imponerende utsikt over elvedalen Cavone. I 2010 ble Craco inkludert på overvåkingslisten til World Monuments Fund, og byen har vært åsted for en rekke filminnspillinger, deriblant James Bond-filmen «Quantum of Solace».
Les også: Velkommen til Englands mest hjemsøkte landsby
(Saken fortsetter under)
PRIPJAT: En dukke og en maske, dekket av radioaktivt støv, ligger i en forlatt barnehage i den ukrainske spøkelsesbyen. Foto: AP Photo/Efrem Lukatsky
PRIPJAT: Den fraflyttede ukrainiske byen fotografert i 2007, med utsikt mot det ødelagte kjernekraftverket i Tsjernobyl. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Dette skiltet markerer bygrensen. 1970 var året byen ble grunnlagt. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Pripjat ble bygget som en modellby for arbeidere i det sovjetiske samfunnet. Her ser vi Polissya Hotel. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Byens innbyggere hadde skoler, fire barnehager, samt et idrettsanlegg med eget svømmebasseng. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Inntil nylig var Pripjat nesten som et museum i tid som dokumenterte den senere era i Sovjettiden. Foto: Clay Gilliand/Flickr
PRIPJAT: Alt av inventar som møbler, bilder, tv, leker, verdisaker og klær ble forlatt slik det sto. Foto: Simon Smith/Flickr
PRIPJAT: Et glimt av livet i Pripjat i forkant av katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: I ettertid har flere av bygningene blitt plyndret. Denne plyndringen skal ha begynt i tiden rundt årtusenskiftet. Foto: Kamil Porembinski / Flickr
PRIPJAT: Byen er i dag preget av forfall. Ett resultat av det pågående forfallet var at en 4 etasjers skolebygning kollapset i juni 2005. Foto: Eamonn Butler
PRIPJAT: Byens kjøpesenter har sett bedre dager. Foto: Ben Adlard/Flickr
PRIPJAT: Pariserhjulet er aldri blitt brukt. Fornøyelseparken var planlagt å åpne to dager etter katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: En rev vandrer gjennom Pripjats folketomme gater. Foto: EPA
PRIPJAT: Radioaktive radiobiler. Foto: Dustin Hammond/Flickr
PRIPJAT: Tsjernobyl er fremdeles radioaktiv. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Panoramabilde av byen tatt i 2009. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Sysselmannen på Svalbard fører utvidet oppsyn og vedlikehold av stedet, som inngår i de 50 mest prioriterte kulturminnene på Svalbard. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Hovedgaten. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Det er ingen restriksjoner på besøk til Pyramiden, men besøkende kan ikke gå inn i bygningene uten tillatelse. Foto: Wikimedia
Innbyggerne hadde tilgang til svømmebasseng, skytebane, innehall og fotballbane. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Nærmeste bosetning er Longyearbyen rundt 50 kilometer lenger sør, samt forskningssamfunnet Ny-Ålesund 100 kilometer mot vest. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Bosetningen har sitt navn fra det pyramideformede fjellet som ligger like ved. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Monumentet mellom havnen og byen. Foto: Wikimedia
BODIE: Siden 2012 er Bodie blitt administrert av Bodie Foundation, som bruker slagord "Beskytt Bodies fremtid ved å bevare dens fortid". Foto: Wikimedia
BODIE: Slik så Bodie ut omkring 1890. Foto: Wikimedia
BODIE: Overblikk over det som står igjen i dag. Foto: Wikimedia
BODIE: Spøkelsesbyen har mange forlatte gjenstander, slik som denne 1937 Chevrolet kupé. Foto: Wikimedia
BODIE: På innsiden av det som het "IOOF Hall". I underetasjen var en gymsal, mens Odd Fellow holdt sine møter i etasjen over. Foto: Wikimedia
BODIE: I denne saloonen er det vanskelig å slukke tørsten. Foto: Wikimedia
BODIE: Metodistkirken er blant bygningene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
BODIE: En Dodge Graham står i dag ved siden av de gamle bensinpumpene. Legg samtidig merke til kulehullene på det gamle Shell-skiltet. Foto: Wikimedia
BODIE: Stemningsfulle Bodie er blitt et populært reisemål for organisert nattfotografering. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Et cruiseskip er i ferd med å forlate Grytviken. I forgrunnen ligger kirkegården der oppdageren Ernest Shackleton er gravlagt. Til venstre ser vi den tidligere norske hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Sør-Georgia museum er lokalisert i denne gamle hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: På slutten av 1990-tallet ble kirken pusset opp da den anses som et viktig norsk kulturminne. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Dette kinolokalet kommer aldri til å vise film igjen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Britene har brukt cirka 50 millioner kroner på fjerning av asbest, olje i tanker og i jordsmonn samt forsterket falleferdige bygninger. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Under Falklandskrigen ble Grytviken okkupert av argentinske styrker i 1982. Den britiske marinen, SAS og SBS tok tilbake bebyggelsen tre uker senere uten å løsne et skudd. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Ernest Shackletons gravsted. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Øya ligger om lag to kilometer fra fastlandet ved Dunmore Head, og strekker seg seks kilometer mot sørvest. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Enkelte hus er blitt restaurert og omgjort til herberge. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Nærmeste byen på fastlandet er Dunquin, og det går båter herfra til øya på sommeren. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Hva med en vandretur i grønne omgivelser og rester etter den gamle bosettingen? Foto: Deanna Keahey/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Du kan benytte deg av selvbetjent overnatting i fem restaurerte hus. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Sjøløver leker i bølgene like ved en av øyas strender. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Høyeste punktet på øya er Croaghmore med en høyde på 292 meter over havet. Foto: Wikimedia
CRACO: Byen ble forlatt i 1963 grunnet en rekke jordras. Utenfor gamlebyen bor det rundt 700 mennesker i dag. Foto: Wikimedia
CRACO: Fra 1892 til 1922 utvandret over 1.300 av byens beboere til USA, hovedsakelig grunnet dårlige landbruksforhold. Foto: Wikimedia
CRACO: Mellom 1959 og 1972 ble deler av landsbyen hardt ødelagt og gjort ubeboelig ved en rekke jordskred. Foto: Wikimedia
CRACO: I 1963 ble de siste 1.800 beboerne flyttet ut av landsbyen og overført til en lokalisering kalt for Craco Peschiera. Siden har Craco vært ubebodd. Foto: Wikimedia
Detaljer av ruinene. Foto: Wikimedia
CRACO: Etter at den ble en spøkelsesby, er Craco blitt populær turistattraksjon og ofte benyttet lokalisering for flere filmer. Foto: Wikimedia
KASTRO: På midten av 1300-tallet ble hovedstaden flyttet fra oldtidens sted der dagens moderne by Skiathos ligger, til Kastro, lokalisert på et høyt berg med utsyn over sjøen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Etter uavhengighetskrigen og nedgangen i piratvirksomhet i Egeerhavet, ble Kastro mindre viktig som strategisk sted. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: På 1830-tallet ble øyas hovedstad flyttet tilbake til det opprinnelige stedet der den fortsatt er i dag. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: I dag er ruinene av Kastro en turistattraksjon. Kastro er gresk for festning. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Byen er godt utstyrt med skilter som viser vei og informasjonstavler som forteller om de ulike bygningene og Kastros historie. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Det høyeste punktet i Kastro, kjent som Barberaki, var hovedsetet for byens forsvar. Kanonen ble brukt til å forsvare festningen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Tre av kirkene er blitt restaurert og er i bruk den dag i dag. Turister er velkommen til å være tilstede. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Foto: Roger Grosvold
KAYAKÖY: Et av de over 500 forlatte bygningene, der noen er i dårligere forfatning enn andre. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Landsbyboerne var for det meste profesjonelle håndverkere. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Kayakÿ skal ha tjent som inspirasjonskilde da Louis de Bernières skrev novellen "Birds Without Wings" i 2004. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: På innsiden av en av de to gresk-ortodokse kirkene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Det ligger et privat museum i byen som forteller historien om Kayaköy. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: På vei til Centralia, en av USAs mest kjente spøkelsesbyer. Foto: Douglas Muth/Flickr
CENTRALIA: Ingen ting gjør nytten som en hjertelig velkomst som et skilt som ber deg holde deg unna. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Den underjordiske brannen har ødelagt veien i Centralia. Veien er nå stengt. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Anslagene går ut på at det vil brenne under Centralia i 250 år til, helt til kullåren tar slutt. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: Et av to hus som fremdeles står i Centralia. Foto: Joe Guldi/Flickr
CENTRALIA: Utsikt over det som en gang var en blomstrende gruveby i Pennsylvania. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Chaitén rasert da den ble begravet i lava og aske fra vulkanen ved samme navn. Foto: Daniela Magallón/Flickr
CHAITÉN: Askeskyen nådde opp i stratosfæren og var synlig fra verdensrommet. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Etter vulkanutbruddet, ødela gjørmestrøm store deler av byen. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Flyfoto tatt etter elven gikk over sine bredder og gjorde deler av byen ubeboelig. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Tomme hus står tilbake etter at mer enn 5.000 mennesker er evakuert fra sine hjem. Foto: Robinson Esparza/Flickr
CHAITÉN: Chile har verdens største antall vulkaner etter Indonesia. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Av de 2000 vulkanene i Chile, har 50 til 60 hatt utbrudd. 500 regnes for å være potensielt aktive. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Folk måtte la det meste av eiendelene være igjen da de evakuerte byen. Foto: Bas Wallet/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Det beskrives som en helt spesiell opplevelse å gå gjennom gatene i den døde landsbyen. Foto: Jon Bennett/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Byen ble åsted for Frankrikes verste krigsmassakre. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: SS-soldatene var egentlig ute etter å straffe en annen landsby, Oradour-sur-Vayres, men tok feil. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: De tyske soldatene soldatene ble bare noen timer. Da de hadde dratt, var det tusen år gamle samfunnet dødt. Foto: MPhotographe/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Utbrente biler og bygninger utgjør restene av den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Kirken der kvinner og barn ble brent ihjel. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Byens skjebne ble skildret i den kritikerroste britiske dokumentarserien "En verden i krig". Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Slik ser "nye" landsbyen Oradour-sur-Glane ut. Den ligger nordvest for den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
Kastro (Hellas)
Craco er ikke alene om å vagle seg på toppen av en høy klippe eller et fjell. På den greske øya Skiathos kan du besøke middelalderbyen Kastro som ble bygget høyt oppe på en klippe som stikker ut i havet helt på nordspissen av øya.
Byen er Skiathos’ gamle hovedstad som fra 1400 til 1830 omfattet mer enn 300 hus og 20 kirker. Stedet ble regnet som uinntakelig for Egeerhavets pirater, men i dag fremstår byen som en ruin etter at innbyggerne flyttet derfra og tok med seg alt de kunne. Tre kirker er senere blitt restaurert.
Les også: Hellas' synkende spøkelsesby
(Saken fortsetter under)
PRIPJAT: En dukke og en maske, dekket av radioaktivt støv, ligger i en forlatt barnehage i den ukrainske spøkelsesbyen. Foto: AP Photo/Efrem Lukatsky
PRIPJAT: Den fraflyttede ukrainiske byen fotografert i 2007, med utsikt mot det ødelagte kjernekraftverket i Tsjernobyl. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Dette skiltet markerer bygrensen. 1970 var året byen ble grunnlagt. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Pripjat ble bygget som en modellby for arbeidere i det sovjetiske samfunnet. Her ser vi Polissya Hotel. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Byens innbyggere hadde skoler, fire barnehager, samt et idrettsanlegg med eget svømmebasseng. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Inntil nylig var Pripjat nesten som et museum i tid som dokumenterte den senere era i Sovjettiden. Foto: Clay Gilliand/Flickr
PRIPJAT: Alt av inventar som møbler, bilder, tv, leker, verdisaker og klær ble forlatt slik det sto. Foto: Simon Smith/Flickr
PRIPJAT: Et glimt av livet i Pripjat i forkant av katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: I ettertid har flere av bygningene blitt plyndret. Denne plyndringen skal ha begynt i tiden rundt årtusenskiftet. Foto: Kamil Porembinski / Flickr
PRIPJAT: Byen er i dag preget av forfall. Ett resultat av det pågående forfallet var at en 4 etasjers skolebygning kollapset i juni 2005. Foto: Eamonn Butler
PRIPJAT: Byens kjøpesenter har sett bedre dager. Foto: Ben Adlard/Flickr
PRIPJAT: Pariserhjulet er aldri blitt brukt. Fornøyelseparken var planlagt å åpne to dager etter katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: En rev vandrer gjennom Pripjats folketomme gater. Foto: EPA
PRIPJAT: Radioaktive radiobiler. Foto: Dustin Hammond/Flickr
PRIPJAT: Tsjernobyl er fremdeles radioaktiv. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Panoramabilde av byen tatt i 2009. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Sysselmannen på Svalbard fører utvidet oppsyn og vedlikehold av stedet, som inngår i de 50 mest prioriterte kulturminnene på Svalbard. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Hovedgaten. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Det er ingen restriksjoner på besøk til Pyramiden, men besøkende kan ikke gå inn i bygningene uten tillatelse. Foto: Wikimedia
Innbyggerne hadde tilgang til svømmebasseng, skytebane, innehall og fotballbane. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Nærmeste bosetning er Longyearbyen rundt 50 kilometer lenger sør, samt forskningssamfunnet Ny-Ålesund 100 kilometer mot vest. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Bosetningen har sitt navn fra det pyramideformede fjellet som ligger like ved. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Monumentet mellom havnen og byen. Foto: Wikimedia
BODIE: Siden 2012 er Bodie blitt administrert av Bodie Foundation, som bruker slagord "Beskytt Bodies fremtid ved å bevare dens fortid". Foto: Wikimedia
BODIE: Slik så Bodie ut omkring 1890. Foto: Wikimedia
BODIE: Overblikk over det som står igjen i dag. Foto: Wikimedia
BODIE: Spøkelsesbyen har mange forlatte gjenstander, slik som denne 1937 Chevrolet kupé. Foto: Wikimedia
BODIE: På innsiden av det som het "IOOF Hall". I underetasjen var en gymsal, mens Odd Fellow holdt sine møter i etasjen over. Foto: Wikimedia
BODIE: I denne saloonen er det vanskelig å slukke tørsten. Foto: Wikimedia
BODIE: Metodistkirken er blant bygningene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
BODIE: En Dodge Graham står i dag ved siden av de gamle bensinpumpene. Legg samtidig merke til kulehullene på det gamle Shell-skiltet. Foto: Wikimedia
BODIE: Stemningsfulle Bodie er blitt et populært reisemål for organisert nattfotografering. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Et cruiseskip er i ferd med å forlate Grytviken. I forgrunnen ligger kirkegården der oppdageren Ernest Shackleton er gravlagt. Til venstre ser vi den tidligere norske hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Sør-Georgia museum er lokalisert i denne gamle hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: På slutten av 1990-tallet ble kirken pusset opp da den anses som et viktig norsk kulturminne. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Dette kinolokalet kommer aldri til å vise film igjen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Britene har brukt cirka 50 millioner kroner på fjerning av asbest, olje i tanker og i jordsmonn samt forsterket falleferdige bygninger. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Under Falklandskrigen ble Grytviken okkupert av argentinske styrker i 1982. Den britiske marinen, SAS og SBS tok tilbake bebyggelsen tre uker senere uten å løsne et skudd. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Ernest Shackletons gravsted. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Øya ligger om lag to kilometer fra fastlandet ved Dunmore Head, og strekker seg seks kilometer mot sørvest. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Enkelte hus er blitt restaurert og omgjort til herberge. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Nærmeste byen på fastlandet er Dunquin, og det går båter herfra til øya på sommeren. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Hva med en vandretur i grønne omgivelser og rester etter den gamle bosettingen? Foto: Deanna Keahey/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Du kan benytte deg av selvbetjent overnatting i fem restaurerte hus. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Sjøløver leker i bølgene like ved en av øyas strender. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Høyeste punktet på øya er Croaghmore med en høyde på 292 meter over havet. Foto: Wikimedia
CRACO: Byen ble forlatt i 1963 grunnet en rekke jordras. Utenfor gamlebyen bor det rundt 700 mennesker i dag. Foto: Wikimedia
CRACO: Fra 1892 til 1922 utvandret over 1.300 av byens beboere til USA, hovedsakelig grunnet dårlige landbruksforhold. Foto: Wikimedia
CRACO: Mellom 1959 og 1972 ble deler av landsbyen hardt ødelagt og gjort ubeboelig ved en rekke jordskred. Foto: Wikimedia
CRACO: I 1963 ble de siste 1.800 beboerne flyttet ut av landsbyen og overført til en lokalisering kalt for Craco Peschiera. Siden har Craco vært ubebodd. Foto: Wikimedia
Detaljer av ruinene. Foto: Wikimedia
CRACO: Etter at den ble en spøkelsesby, er Craco blitt populær turistattraksjon og ofte benyttet lokalisering for flere filmer. Foto: Wikimedia
KASTRO: På midten av 1300-tallet ble hovedstaden flyttet fra oldtidens sted der dagens moderne by Skiathos ligger, til Kastro, lokalisert på et høyt berg med utsyn over sjøen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Etter uavhengighetskrigen og nedgangen i piratvirksomhet i Egeerhavet, ble Kastro mindre viktig som strategisk sted. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: På 1830-tallet ble øyas hovedstad flyttet tilbake til det opprinnelige stedet der den fortsatt er i dag. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: I dag er ruinene av Kastro en turistattraksjon. Kastro er gresk for festning. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Byen er godt utstyrt med skilter som viser vei og informasjonstavler som forteller om de ulike bygningene og Kastros historie. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Det høyeste punktet i Kastro, kjent som Barberaki, var hovedsetet for byens forsvar. Kanonen ble brukt til å forsvare festningen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Tre av kirkene er blitt restaurert og er i bruk den dag i dag. Turister er velkommen til å være tilstede. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Foto: Roger Grosvold
KAYAKÖY: Et av de over 500 forlatte bygningene, der noen er i dårligere forfatning enn andre. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Landsbyboerne var for det meste profesjonelle håndverkere. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Kayakÿ skal ha tjent som inspirasjonskilde da Louis de Bernières skrev novellen "Birds Without Wings" i 2004. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: På innsiden av en av de to gresk-ortodokse kirkene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Det ligger et privat museum i byen som forteller historien om Kayaköy. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: På vei til Centralia, en av USAs mest kjente spøkelsesbyer. Foto: Douglas Muth/Flickr
CENTRALIA: Ingen ting gjør nytten som en hjertelig velkomst som et skilt som ber deg holde deg unna. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Den underjordiske brannen har ødelagt veien i Centralia. Veien er nå stengt. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Anslagene går ut på at det vil brenne under Centralia i 250 år til, helt til kullåren tar slutt. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: Et av to hus som fremdeles står i Centralia. Foto: Joe Guldi/Flickr
CENTRALIA: Utsikt over det som en gang var en blomstrende gruveby i Pennsylvania. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Chaitén rasert da den ble begravet i lava og aske fra vulkanen ved samme navn. Foto: Daniela Magallón/Flickr
CHAITÉN: Askeskyen nådde opp i stratosfæren og var synlig fra verdensrommet. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Etter vulkanutbruddet, ødela gjørmestrøm store deler av byen. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Flyfoto tatt etter elven gikk over sine bredder og gjorde deler av byen ubeboelig. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Tomme hus står tilbake etter at mer enn 5.000 mennesker er evakuert fra sine hjem. Foto: Robinson Esparza/Flickr
CHAITÉN: Chile har verdens største antall vulkaner etter Indonesia. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Av de 2000 vulkanene i Chile, har 50 til 60 hatt utbrudd. 500 regnes for å være potensielt aktive. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Folk måtte la det meste av eiendelene være igjen da de evakuerte byen. Foto: Bas Wallet/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Det beskrives som en helt spesiell opplevelse å gå gjennom gatene i den døde landsbyen. Foto: Jon Bennett/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Byen ble åsted for Frankrikes verste krigsmassakre. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: SS-soldatene var egentlig ute etter å straffe en annen landsby, Oradour-sur-Vayres, men tok feil. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: De tyske soldatene soldatene ble bare noen timer. Da de hadde dratt, var det tusen år gamle samfunnet dødt. Foto: MPhotographe/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Utbrente biler og bygninger utgjør restene av den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Kirken der kvinner og barn ble brent ihjel. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Byens skjebne ble skildret i den kritikerroste britiske dokumentarserien "En verden i krig". Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Slik ser "nye" landsbyen Oradour-sur-Glane ut. Den ligger nordvest for den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
Kayaköy (Tyrkia)
Denne landsbyen, lokalisert åtte kilometer sør for Fethiye sørvest i Tyrkia, ble bygget på restene av den gamle byen Carmylessus i midten av det 18. århundre. I romersk antikken var dette en gresktalende by der innbyggerne for det meste var greskortodokse kristne. Byen ble senere forlatt som følge av befolkningsutvekslingen mellom Hellas og Tyrkia i 1923.
I dag bevares spøkelsesbyen som et museum med hundrevis av hus i gresk stil i ulik forfatning, samt to gresk-ortodokse kirker. Tyrkiske styresmakter har vernet byen og de siste årene har det vært lagt planer om å restaurere flere av bygningene.
(Saken fortsetter under)
PRIPJAT: En dukke og en maske, dekket av radioaktivt støv, ligger i en forlatt barnehage i den ukrainske spøkelsesbyen. Foto: AP Photo/Efrem Lukatsky
PRIPJAT: Den fraflyttede ukrainiske byen fotografert i 2007, med utsikt mot det ødelagte kjernekraftverket i Tsjernobyl. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Dette skiltet markerer bygrensen. 1970 var året byen ble grunnlagt. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Pripjat ble bygget som en modellby for arbeidere i det sovjetiske samfunnet. Her ser vi Polissya Hotel. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Byens innbyggere hadde skoler, fire barnehager, samt et idrettsanlegg med eget svømmebasseng. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Inntil nylig var Pripjat nesten som et museum i tid som dokumenterte den senere era i Sovjettiden. Foto: Clay Gilliand/Flickr
PRIPJAT: Alt av inventar som møbler, bilder, tv, leker, verdisaker og klær ble forlatt slik det sto. Foto: Simon Smith/Flickr
PRIPJAT: Et glimt av livet i Pripjat i forkant av katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: I ettertid har flere av bygningene blitt plyndret. Denne plyndringen skal ha begynt i tiden rundt årtusenskiftet. Foto: Kamil Porembinski / Flickr
PRIPJAT: Byen er i dag preget av forfall. Ett resultat av det pågående forfallet var at en 4 etasjers skolebygning kollapset i juni 2005. Foto: Eamonn Butler
PRIPJAT: Byens kjøpesenter har sett bedre dager. Foto: Ben Adlard/Flickr
PRIPJAT: Pariserhjulet er aldri blitt brukt. Fornøyelseparken var planlagt å åpne to dager etter katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: En rev vandrer gjennom Pripjats folketomme gater. Foto: EPA
PRIPJAT: Radioaktive radiobiler. Foto: Dustin Hammond/Flickr
PRIPJAT: Tsjernobyl er fremdeles radioaktiv. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Panoramabilde av byen tatt i 2009. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Sysselmannen på Svalbard fører utvidet oppsyn og vedlikehold av stedet, som inngår i de 50 mest prioriterte kulturminnene på Svalbard. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Hovedgaten. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Det er ingen restriksjoner på besøk til Pyramiden, men besøkende kan ikke gå inn i bygningene uten tillatelse. Foto: Wikimedia
Innbyggerne hadde tilgang til svømmebasseng, skytebane, innehall og fotballbane. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Nærmeste bosetning er Longyearbyen rundt 50 kilometer lenger sør, samt forskningssamfunnet Ny-Ålesund 100 kilometer mot vest. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Bosetningen har sitt navn fra det pyramideformede fjellet som ligger like ved. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Monumentet mellom havnen og byen. Foto: Wikimedia
BODIE: Siden 2012 er Bodie blitt administrert av Bodie Foundation, som bruker slagord "Beskytt Bodies fremtid ved å bevare dens fortid". Foto: Wikimedia
BODIE: Slik så Bodie ut omkring 1890. Foto: Wikimedia
BODIE: Overblikk over det som står igjen i dag. Foto: Wikimedia
BODIE: Spøkelsesbyen har mange forlatte gjenstander, slik som denne 1937 Chevrolet kupé. Foto: Wikimedia
BODIE: På innsiden av det som het "IOOF Hall". I underetasjen var en gymsal, mens Odd Fellow holdt sine møter i etasjen over. Foto: Wikimedia
BODIE: I denne saloonen er det vanskelig å slukke tørsten. Foto: Wikimedia
BODIE: Metodistkirken er blant bygningene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
BODIE: En Dodge Graham står i dag ved siden av de gamle bensinpumpene. Legg samtidig merke til kulehullene på det gamle Shell-skiltet. Foto: Wikimedia
BODIE: Stemningsfulle Bodie er blitt et populært reisemål for organisert nattfotografering. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Et cruiseskip er i ferd med å forlate Grytviken. I forgrunnen ligger kirkegården der oppdageren Ernest Shackleton er gravlagt. Til venstre ser vi den tidligere norske hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Sør-Georgia museum er lokalisert i denne gamle hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: På slutten av 1990-tallet ble kirken pusset opp da den anses som et viktig norsk kulturminne. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Dette kinolokalet kommer aldri til å vise film igjen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Britene har brukt cirka 50 millioner kroner på fjerning av asbest, olje i tanker og i jordsmonn samt forsterket falleferdige bygninger. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Under Falklandskrigen ble Grytviken okkupert av argentinske styrker i 1982. Den britiske marinen, SAS og SBS tok tilbake bebyggelsen tre uker senere uten å løsne et skudd. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Ernest Shackletons gravsted. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Øya ligger om lag to kilometer fra fastlandet ved Dunmore Head, og strekker seg seks kilometer mot sørvest. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Enkelte hus er blitt restaurert og omgjort til herberge. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Nærmeste byen på fastlandet er Dunquin, og det går båter herfra til øya på sommeren. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Hva med en vandretur i grønne omgivelser og rester etter den gamle bosettingen? Foto: Deanna Keahey/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Du kan benytte deg av selvbetjent overnatting i fem restaurerte hus. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Sjøløver leker i bølgene like ved en av øyas strender. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Høyeste punktet på øya er Croaghmore med en høyde på 292 meter over havet. Foto: Wikimedia
CRACO: Byen ble forlatt i 1963 grunnet en rekke jordras. Utenfor gamlebyen bor det rundt 700 mennesker i dag. Foto: Wikimedia
CRACO: Fra 1892 til 1922 utvandret over 1.300 av byens beboere til USA, hovedsakelig grunnet dårlige landbruksforhold. Foto: Wikimedia
CRACO: Mellom 1959 og 1972 ble deler av landsbyen hardt ødelagt og gjort ubeboelig ved en rekke jordskred. Foto: Wikimedia
CRACO: I 1963 ble de siste 1.800 beboerne flyttet ut av landsbyen og overført til en lokalisering kalt for Craco Peschiera. Siden har Craco vært ubebodd. Foto: Wikimedia
Detaljer av ruinene. Foto: Wikimedia
CRACO: Etter at den ble en spøkelsesby, er Craco blitt populær turistattraksjon og ofte benyttet lokalisering for flere filmer. Foto: Wikimedia
KASTRO: På midten av 1300-tallet ble hovedstaden flyttet fra oldtidens sted der dagens moderne by Skiathos ligger, til Kastro, lokalisert på et høyt berg med utsyn over sjøen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Etter uavhengighetskrigen og nedgangen i piratvirksomhet i Egeerhavet, ble Kastro mindre viktig som strategisk sted. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: På 1830-tallet ble øyas hovedstad flyttet tilbake til det opprinnelige stedet der den fortsatt er i dag. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: I dag er ruinene av Kastro en turistattraksjon. Kastro er gresk for festning. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Byen er godt utstyrt med skilter som viser vei og informasjonstavler som forteller om de ulike bygningene og Kastros historie. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Det høyeste punktet i Kastro, kjent som Barberaki, var hovedsetet for byens forsvar. Kanonen ble brukt til å forsvare festningen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Tre av kirkene er blitt restaurert og er i bruk den dag i dag. Turister er velkommen til å være tilstede. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Foto: Roger Grosvold
KAYAKÖY: Et av de over 500 forlatte bygningene, der noen er i dårligere forfatning enn andre. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Landsbyboerne var for det meste profesjonelle håndverkere. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Kayakÿ skal ha tjent som inspirasjonskilde da Louis de Bernières skrev novellen "Birds Without Wings" i 2004. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: På innsiden av en av de to gresk-ortodokse kirkene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Det ligger et privat museum i byen som forteller historien om Kayaköy. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: På vei til Centralia, en av USAs mest kjente spøkelsesbyer. Foto: Douglas Muth/Flickr
CENTRALIA: Ingen ting gjør nytten som en hjertelig velkomst som et skilt som ber deg holde deg unna. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Den underjordiske brannen har ødelagt veien i Centralia. Veien er nå stengt. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Anslagene går ut på at det vil brenne under Centralia i 250 år til, helt til kullåren tar slutt. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: Et av to hus som fremdeles står i Centralia. Foto: Joe Guldi/Flickr
CENTRALIA: Utsikt over det som en gang var en blomstrende gruveby i Pennsylvania. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Chaitén rasert da den ble begravet i lava og aske fra vulkanen ved samme navn. Foto: Daniela Magallón/Flickr
CHAITÉN: Askeskyen nådde opp i stratosfæren og var synlig fra verdensrommet. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Etter vulkanutbruddet, ødela gjørmestrøm store deler av byen. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Flyfoto tatt etter elven gikk over sine bredder og gjorde deler av byen ubeboelig. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Tomme hus står tilbake etter at mer enn 5.000 mennesker er evakuert fra sine hjem. Foto: Robinson Esparza/Flickr
CHAITÉN: Chile har verdens største antall vulkaner etter Indonesia. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Av de 2000 vulkanene i Chile, har 50 til 60 hatt utbrudd. 500 regnes for å være potensielt aktive. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Folk måtte la det meste av eiendelene være igjen da de evakuerte byen. Foto: Bas Wallet/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Det beskrives som en helt spesiell opplevelse å gå gjennom gatene i den døde landsbyen. Foto: Jon Bennett/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Byen ble åsted for Frankrikes verste krigsmassakre. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: SS-soldatene var egentlig ute etter å straffe en annen landsby, Oradour-sur-Vayres, men tok feil. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: De tyske soldatene soldatene ble bare noen timer. Da de hadde dratt, var det tusen år gamle samfunnet dødt. Foto: MPhotographe/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Utbrente biler og bygninger utgjør restene av den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Kirken der kvinner og barn ble brent ihjel. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Byens skjebne ble skildret i den kritikerroste britiske dokumentarserien "En verden i krig". Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Slik ser "nye" landsbyen Oradour-sur-Glane ut. Den ligger nordvest for den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
Centralia (USA)
For de som har sett skrekkfilmen «Silent Hill», kunne det kanskje friste med et besøk til byen som har tjent som inspirasjonskilde? Her har det nemlig rast underjordiske branner i over femti år, og skal du oppholde deg i den tidligere gruvebyen over lengre tid så er det anbefalt å bruke gassmaske.
Centralia ligger i den amerikanske delstaten Pennsylvania, kun tre timers kjøretur fra New York. Byen var hjem for rundt 2.000 innbyggere, men underjordiske kullbranner i 1962 sørget for at giftige gasser steg til overflaten. I dag er det kun noen få bygninger og en håndfull mennesker som har holdt stand i omgivelser som er blitt turistattraksjon.
Les også: 12 måneder i 12 amerikanske delstater
(Saken fortsetter under)
PRIPJAT: En dukke og en maske, dekket av radioaktivt støv, ligger i en forlatt barnehage i den ukrainske spøkelsesbyen. Foto: AP Photo/Efrem Lukatsky
PRIPJAT: Den fraflyttede ukrainiske byen fotografert i 2007, med utsikt mot det ødelagte kjernekraftverket i Tsjernobyl. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Dette skiltet markerer bygrensen. 1970 var året byen ble grunnlagt. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Pripjat ble bygget som en modellby for arbeidere i det sovjetiske samfunnet. Her ser vi Polissya Hotel. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Byens innbyggere hadde skoler, fire barnehager, samt et idrettsanlegg med eget svømmebasseng. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Inntil nylig var Pripjat nesten som et museum i tid som dokumenterte den senere era i Sovjettiden. Foto: Clay Gilliand/Flickr
PRIPJAT: Alt av inventar som møbler, bilder, tv, leker, verdisaker og klær ble forlatt slik det sto. Foto: Simon Smith/Flickr
PRIPJAT: Et glimt av livet i Pripjat i forkant av katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: I ettertid har flere av bygningene blitt plyndret. Denne plyndringen skal ha begynt i tiden rundt årtusenskiftet. Foto: Kamil Porembinski / Flickr
PRIPJAT: Byen er i dag preget av forfall. Ett resultat av det pågående forfallet var at en 4 etasjers skolebygning kollapset i juni 2005. Foto: Eamonn Butler
PRIPJAT: Byens kjøpesenter har sett bedre dager. Foto: Ben Adlard/Flickr
PRIPJAT: Pariserhjulet er aldri blitt brukt. Fornøyelseparken var planlagt å åpne to dager etter katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: En rev vandrer gjennom Pripjats folketomme gater. Foto: EPA
PRIPJAT: Radioaktive radiobiler. Foto: Dustin Hammond/Flickr
PRIPJAT: Tsjernobyl er fremdeles radioaktiv. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Panoramabilde av byen tatt i 2009. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Sysselmannen på Svalbard fører utvidet oppsyn og vedlikehold av stedet, som inngår i de 50 mest prioriterte kulturminnene på Svalbard. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Hovedgaten. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Det er ingen restriksjoner på besøk til Pyramiden, men besøkende kan ikke gå inn i bygningene uten tillatelse. Foto: Wikimedia
Innbyggerne hadde tilgang til svømmebasseng, skytebane, innehall og fotballbane. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Nærmeste bosetning er Longyearbyen rundt 50 kilometer lenger sør, samt forskningssamfunnet Ny-Ålesund 100 kilometer mot vest. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Bosetningen har sitt navn fra det pyramideformede fjellet som ligger like ved. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Monumentet mellom havnen og byen. Foto: Wikimedia
BODIE: Siden 2012 er Bodie blitt administrert av Bodie Foundation, som bruker slagord "Beskytt Bodies fremtid ved å bevare dens fortid". Foto: Wikimedia
BODIE: Slik så Bodie ut omkring 1890. Foto: Wikimedia
BODIE: Overblikk over det som står igjen i dag. Foto: Wikimedia
BODIE: Spøkelsesbyen har mange forlatte gjenstander, slik som denne 1937 Chevrolet kupé. Foto: Wikimedia
BODIE: På innsiden av det som het "IOOF Hall". I underetasjen var en gymsal, mens Odd Fellow holdt sine møter i etasjen over. Foto: Wikimedia
BODIE: I denne saloonen er det vanskelig å slukke tørsten. Foto: Wikimedia
BODIE: Metodistkirken er blant bygningene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
BODIE: En Dodge Graham står i dag ved siden av de gamle bensinpumpene. Legg samtidig merke til kulehullene på det gamle Shell-skiltet. Foto: Wikimedia
BODIE: Stemningsfulle Bodie er blitt et populært reisemål for organisert nattfotografering. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Et cruiseskip er i ferd med å forlate Grytviken. I forgrunnen ligger kirkegården der oppdageren Ernest Shackleton er gravlagt. Til venstre ser vi den tidligere norske hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Sør-Georgia museum er lokalisert i denne gamle hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: På slutten av 1990-tallet ble kirken pusset opp da den anses som et viktig norsk kulturminne. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Dette kinolokalet kommer aldri til å vise film igjen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Britene har brukt cirka 50 millioner kroner på fjerning av asbest, olje i tanker og i jordsmonn samt forsterket falleferdige bygninger. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Under Falklandskrigen ble Grytviken okkupert av argentinske styrker i 1982. Den britiske marinen, SAS og SBS tok tilbake bebyggelsen tre uker senere uten å løsne et skudd. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Ernest Shackletons gravsted. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Øya ligger om lag to kilometer fra fastlandet ved Dunmore Head, og strekker seg seks kilometer mot sørvest. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Enkelte hus er blitt restaurert og omgjort til herberge. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Nærmeste byen på fastlandet er Dunquin, og det går båter herfra til øya på sommeren. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Hva med en vandretur i grønne omgivelser og rester etter den gamle bosettingen? Foto: Deanna Keahey/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Du kan benytte deg av selvbetjent overnatting i fem restaurerte hus. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Sjøløver leker i bølgene like ved en av øyas strender. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Høyeste punktet på øya er Croaghmore med en høyde på 292 meter over havet. Foto: Wikimedia
CRACO: Byen ble forlatt i 1963 grunnet en rekke jordras. Utenfor gamlebyen bor det rundt 700 mennesker i dag. Foto: Wikimedia
CRACO: Fra 1892 til 1922 utvandret over 1.300 av byens beboere til USA, hovedsakelig grunnet dårlige landbruksforhold. Foto: Wikimedia
CRACO: Mellom 1959 og 1972 ble deler av landsbyen hardt ødelagt og gjort ubeboelig ved en rekke jordskred. Foto: Wikimedia
CRACO: I 1963 ble de siste 1.800 beboerne flyttet ut av landsbyen og overført til en lokalisering kalt for Craco Peschiera. Siden har Craco vært ubebodd. Foto: Wikimedia
Detaljer av ruinene. Foto: Wikimedia
CRACO: Etter at den ble en spøkelsesby, er Craco blitt populær turistattraksjon og ofte benyttet lokalisering for flere filmer. Foto: Wikimedia
KASTRO: På midten av 1300-tallet ble hovedstaden flyttet fra oldtidens sted der dagens moderne by Skiathos ligger, til Kastro, lokalisert på et høyt berg med utsyn over sjøen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Etter uavhengighetskrigen og nedgangen i piratvirksomhet i Egeerhavet, ble Kastro mindre viktig som strategisk sted. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: På 1830-tallet ble øyas hovedstad flyttet tilbake til det opprinnelige stedet der den fortsatt er i dag. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: I dag er ruinene av Kastro en turistattraksjon. Kastro er gresk for festning. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Byen er godt utstyrt med skilter som viser vei og informasjonstavler som forteller om de ulike bygningene og Kastros historie. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Det høyeste punktet i Kastro, kjent som Barberaki, var hovedsetet for byens forsvar. Kanonen ble brukt til å forsvare festningen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Tre av kirkene er blitt restaurert og er i bruk den dag i dag. Turister er velkommen til å være tilstede. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Foto: Roger Grosvold
KAYAKÖY: Et av de over 500 forlatte bygningene, der noen er i dårligere forfatning enn andre. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Landsbyboerne var for det meste profesjonelle håndverkere. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Kayakÿ skal ha tjent som inspirasjonskilde da Louis de Bernières skrev novellen "Birds Without Wings" i 2004. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: På innsiden av en av de to gresk-ortodokse kirkene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Det ligger et privat museum i byen som forteller historien om Kayaköy. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: På vei til Centralia, en av USAs mest kjente spøkelsesbyer. Foto: Douglas Muth/Flickr
CENTRALIA: Ingen ting gjør nytten som en hjertelig velkomst som et skilt som ber deg holde deg unna. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Den underjordiske brannen har ødelagt veien i Centralia. Veien er nå stengt. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Anslagene går ut på at det vil brenne under Centralia i 250 år til, helt til kullåren tar slutt. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: Et av to hus som fremdeles står i Centralia. Foto: Joe Guldi/Flickr
CENTRALIA: Utsikt over det som en gang var en blomstrende gruveby i Pennsylvania. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Chaitén rasert da den ble begravet i lava og aske fra vulkanen ved samme navn. Foto: Daniela Magallón/Flickr
CHAITÉN: Askeskyen nådde opp i stratosfæren og var synlig fra verdensrommet. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Etter vulkanutbruddet, ødela gjørmestrøm store deler av byen. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Flyfoto tatt etter elven gikk over sine bredder og gjorde deler av byen ubeboelig. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Tomme hus står tilbake etter at mer enn 5.000 mennesker er evakuert fra sine hjem. Foto: Robinson Esparza/Flickr
CHAITÉN: Chile har verdens største antall vulkaner etter Indonesia. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Av de 2000 vulkanene i Chile, har 50 til 60 hatt utbrudd. 500 regnes for å være potensielt aktive. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Folk måtte la det meste av eiendelene være igjen da de evakuerte byen. Foto: Bas Wallet/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Det beskrives som en helt spesiell opplevelse å gå gjennom gatene i den døde landsbyen. Foto: Jon Bennett/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Byen ble åsted for Frankrikes verste krigsmassakre. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: SS-soldatene var egentlig ute etter å straffe en annen landsby, Oradour-sur-Vayres, men tok feil. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: De tyske soldatene soldatene ble bare noen timer. Da de hadde dratt, var det tusen år gamle samfunnet dødt. Foto: MPhotographe/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Utbrente biler og bygninger utgjør restene av den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Kirken der kvinner og barn ble brent ihjel. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Byens skjebne ble skildret i den kritikerroste britiske dokumentarserien "En verden i krig". Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Slik ser "nye" landsbyen Oradour-sur-Glane ut. Den ligger nordvest for den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
Chaitén (Chile)
Innbyggerne i byen Chaitén i den chilenske provinsen Provincia de Palena hadde for lengst lært seg å leve med det faktum at det ti kilometer nordøst for byen lå en vulkan med samme navn. Men da vulkanen plutselig fikk utbrudd for første gang på 9.000 år i mai 2008, ble den tidligere provinshovedstaden fullstendig fraflyttet.
I dagene som fulgte etter utbruddet, ble byen oversvømt etter en gjørmestrøm som fikk Blanco River til å gå over sine bredder med 200 meter på hver side. Chaitén fikk enorme ødeleggelser og provinshovedstaden ble flyttet til Futaleufú. I dag er byens videre skjebne fremdeles usikker.
(Saken fortsetter under)
PRIPJAT: En dukke og en maske, dekket av radioaktivt støv, ligger i en forlatt barnehage i den ukrainske spøkelsesbyen. Foto: AP Photo/Efrem Lukatsky
PRIPJAT: Den fraflyttede ukrainiske byen fotografert i 2007, med utsikt mot det ødelagte kjernekraftverket i Tsjernobyl. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Dette skiltet markerer bygrensen. 1970 var året byen ble grunnlagt. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Pripjat ble bygget som en modellby for arbeidere i det sovjetiske samfunnet. Her ser vi Polissya Hotel. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Byens innbyggere hadde skoler, fire barnehager, samt et idrettsanlegg med eget svømmebasseng. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Inntil nylig var Pripjat nesten som et museum i tid som dokumenterte den senere era i Sovjettiden. Foto: Clay Gilliand/Flickr
PRIPJAT: Alt av inventar som møbler, bilder, tv, leker, verdisaker og klær ble forlatt slik det sto. Foto: Simon Smith/Flickr
PRIPJAT: Et glimt av livet i Pripjat i forkant av katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: I ettertid har flere av bygningene blitt plyndret. Denne plyndringen skal ha begynt i tiden rundt årtusenskiftet. Foto: Kamil Porembinski / Flickr
PRIPJAT: Byen er i dag preget av forfall. Ett resultat av det pågående forfallet var at en 4 etasjers skolebygning kollapset i juni 2005. Foto: Eamonn Butler
PRIPJAT: Byens kjøpesenter har sett bedre dager. Foto: Ben Adlard/Flickr
PRIPJAT: Pariserhjulet er aldri blitt brukt. Fornøyelseparken var planlagt å åpne to dager etter katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: En rev vandrer gjennom Pripjats folketomme gater. Foto: EPA
PRIPJAT: Radioaktive radiobiler. Foto: Dustin Hammond/Flickr
PRIPJAT: Tsjernobyl er fremdeles radioaktiv. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Panoramabilde av byen tatt i 2009. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Sysselmannen på Svalbard fører utvidet oppsyn og vedlikehold av stedet, som inngår i de 50 mest prioriterte kulturminnene på Svalbard. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Hovedgaten. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Det er ingen restriksjoner på besøk til Pyramiden, men besøkende kan ikke gå inn i bygningene uten tillatelse. Foto: Wikimedia
Innbyggerne hadde tilgang til svømmebasseng, skytebane, innehall og fotballbane. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Nærmeste bosetning er Longyearbyen rundt 50 kilometer lenger sør, samt forskningssamfunnet Ny-Ålesund 100 kilometer mot vest. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Bosetningen har sitt navn fra det pyramideformede fjellet som ligger like ved. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Monumentet mellom havnen og byen. Foto: Wikimedia
BODIE: Siden 2012 er Bodie blitt administrert av Bodie Foundation, som bruker slagord "Beskytt Bodies fremtid ved å bevare dens fortid". Foto: Wikimedia
BODIE: Slik så Bodie ut omkring 1890. Foto: Wikimedia
BODIE: Overblikk over det som står igjen i dag. Foto: Wikimedia
BODIE: Spøkelsesbyen har mange forlatte gjenstander, slik som denne 1937 Chevrolet kupé. Foto: Wikimedia
BODIE: På innsiden av det som het "IOOF Hall". I underetasjen var en gymsal, mens Odd Fellow holdt sine møter i etasjen over. Foto: Wikimedia
BODIE: I denne saloonen er det vanskelig å slukke tørsten. Foto: Wikimedia
BODIE: Metodistkirken er blant bygningene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
BODIE: En Dodge Graham står i dag ved siden av de gamle bensinpumpene. Legg samtidig merke til kulehullene på det gamle Shell-skiltet. Foto: Wikimedia
BODIE: Stemningsfulle Bodie er blitt et populært reisemål for organisert nattfotografering. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Et cruiseskip er i ferd med å forlate Grytviken. I forgrunnen ligger kirkegården der oppdageren Ernest Shackleton er gravlagt. Til venstre ser vi den tidligere norske hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Sør-Georgia museum er lokalisert i denne gamle hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: På slutten av 1990-tallet ble kirken pusset opp da den anses som et viktig norsk kulturminne. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Dette kinolokalet kommer aldri til å vise film igjen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Britene har brukt cirka 50 millioner kroner på fjerning av asbest, olje i tanker og i jordsmonn samt forsterket falleferdige bygninger. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Under Falklandskrigen ble Grytviken okkupert av argentinske styrker i 1982. Den britiske marinen, SAS og SBS tok tilbake bebyggelsen tre uker senere uten å løsne et skudd. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Ernest Shackletons gravsted. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Øya ligger om lag to kilometer fra fastlandet ved Dunmore Head, og strekker seg seks kilometer mot sørvest. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Enkelte hus er blitt restaurert og omgjort til herberge. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Nærmeste byen på fastlandet er Dunquin, og det går båter herfra til øya på sommeren. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Hva med en vandretur i grønne omgivelser og rester etter den gamle bosettingen? Foto: Deanna Keahey/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Du kan benytte deg av selvbetjent overnatting i fem restaurerte hus. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Sjøløver leker i bølgene like ved en av øyas strender. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Høyeste punktet på øya er Croaghmore med en høyde på 292 meter over havet. Foto: Wikimedia
CRACO: Byen ble forlatt i 1963 grunnet en rekke jordras. Utenfor gamlebyen bor det rundt 700 mennesker i dag. Foto: Wikimedia
CRACO: Fra 1892 til 1922 utvandret over 1.300 av byens beboere til USA, hovedsakelig grunnet dårlige landbruksforhold. Foto: Wikimedia
CRACO: Mellom 1959 og 1972 ble deler av landsbyen hardt ødelagt og gjort ubeboelig ved en rekke jordskred. Foto: Wikimedia
CRACO: I 1963 ble de siste 1.800 beboerne flyttet ut av landsbyen og overført til en lokalisering kalt for Craco Peschiera. Siden har Craco vært ubebodd. Foto: Wikimedia
Detaljer av ruinene. Foto: Wikimedia
CRACO: Etter at den ble en spøkelsesby, er Craco blitt populær turistattraksjon og ofte benyttet lokalisering for flere filmer. Foto: Wikimedia
KASTRO: På midten av 1300-tallet ble hovedstaden flyttet fra oldtidens sted der dagens moderne by Skiathos ligger, til Kastro, lokalisert på et høyt berg med utsyn over sjøen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Etter uavhengighetskrigen og nedgangen i piratvirksomhet i Egeerhavet, ble Kastro mindre viktig som strategisk sted. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: På 1830-tallet ble øyas hovedstad flyttet tilbake til det opprinnelige stedet der den fortsatt er i dag. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: I dag er ruinene av Kastro en turistattraksjon. Kastro er gresk for festning. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Byen er godt utstyrt med skilter som viser vei og informasjonstavler som forteller om de ulike bygningene og Kastros historie. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Det høyeste punktet i Kastro, kjent som Barberaki, var hovedsetet for byens forsvar. Kanonen ble brukt til å forsvare festningen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Tre av kirkene er blitt restaurert og er i bruk den dag i dag. Turister er velkommen til å være tilstede. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Foto: Roger Grosvold
KAYAKÖY: Et av de over 500 forlatte bygningene, der noen er i dårligere forfatning enn andre. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Landsbyboerne var for det meste profesjonelle håndverkere. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Kayakÿ skal ha tjent som inspirasjonskilde da Louis de Bernières skrev novellen "Birds Without Wings" i 2004. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: På innsiden av en av de to gresk-ortodokse kirkene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Det ligger et privat museum i byen som forteller historien om Kayaköy. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: På vei til Centralia, en av USAs mest kjente spøkelsesbyer. Foto: Douglas Muth/Flickr
CENTRALIA: Ingen ting gjør nytten som en hjertelig velkomst som et skilt som ber deg holde deg unna. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Den underjordiske brannen har ødelagt veien i Centralia. Veien er nå stengt. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Anslagene går ut på at det vil brenne under Centralia i 250 år til, helt til kullåren tar slutt. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: Et av to hus som fremdeles står i Centralia. Foto: Joe Guldi/Flickr
CENTRALIA: Utsikt over det som en gang var en blomstrende gruveby i Pennsylvania. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Chaitén rasert da den ble begravet i lava og aske fra vulkanen ved samme navn. Foto: Daniela Magallón/Flickr
CHAITÉN: Askeskyen nådde opp i stratosfæren og var synlig fra verdensrommet. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Etter vulkanutbruddet, ødela gjørmestrøm store deler av byen. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Flyfoto tatt etter elven gikk over sine bredder og gjorde deler av byen ubeboelig. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Tomme hus står tilbake etter at mer enn 5.000 mennesker er evakuert fra sine hjem. Foto: Robinson Esparza/Flickr
CHAITÉN: Chile har verdens største antall vulkaner etter Indonesia. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Av de 2000 vulkanene i Chile, har 50 til 60 hatt utbrudd. 500 regnes for å være potensielt aktive. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Folk måtte la det meste av eiendelene være igjen da de evakuerte byen. Foto: Bas Wallet/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Det beskrives som en helt spesiell opplevelse å gå gjennom gatene i den døde landsbyen. Foto: Jon Bennett/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Byen ble åsted for Frankrikes verste krigsmassakre. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: SS-soldatene var egentlig ute etter å straffe en annen landsby, Oradour-sur-Vayres, men tok feil. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: De tyske soldatene soldatene ble bare noen timer. Da de hadde dratt, var det tusen år gamle samfunnet dødt. Foto: MPhotographe/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Utbrente biler og bygninger utgjør restene av den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Kirken der kvinner og barn ble brent ihjel. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Byens skjebne ble skildret i den kritikerroste britiske dokumentarserien "En verden i krig". Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Slik ser "nye" landsbyen Oradour-sur-Glane ut. Den ligger nordvest for den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
Oradour-sur-Glane (Frankrike)
Få spøkelsesbyer kan skilte med en forhistorie like mørk og tragisk som franske Oradour-sur-Glane i regionen Nouvelle-Aquitaine, rundt 20 kilometer nordvest for Limoges. Dette var en gang en søvnig og sjarmerende liten landsby som 10. juni 1944 ble åsted for en grusom massakre.
Som represalier for sabotasje utført av Den franske motstandsbevegelsen, omringet tyske Waffen-SS byens uskyldige innbyggere. Kvinnene og barna ble stengt inne i kirken mens mennene ble ført til skur og låver der de ble skutt i bena før byggene ble satt i brann. Så ble det beordret satt fyr på kirken.
190 menn, 247 kvinner og 205 barn ble drept denne junidagen. Kun én kvinne slapp unna med livet i behold, samt rundt tjue landsbyboere som hadde flyktet da tyskerne nærmet seg. Etter krigen var vunnet, bestemte Charles de Gaulle at ruinene av landsbyen ikke skulle gjenreises. Den dag i dag er de bevart som et evig minnesmerke over krigens redsler.
PRIPJAT: En dukke og en maske, dekket av radioaktivt støv, ligger i en forlatt barnehage i den ukrainske spøkelsesbyen. Foto: AP Photo/Efrem Lukatsky
PRIPJAT: Den fraflyttede ukrainiske byen fotografert i 2007, med utsikt mot det ødelagte kjernekraftverket i Tsjernobyl. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Dette skiltet markerer bygrensen. 1970 var året byen ble grunnlagt. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Pripjat ble bygget som en modellby for arbeidere i det sovjetiske samfunnet. Her ser vi Polissya Hotel. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Byens innbyggere hadde skoler, fire barnehager, samt et idrettsanlegg med eget svømmebasseng. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Inntil nylig var Pripjat nesten som et museum i tid som dokumenterte den senere era i Sovjettiden. Foto: Clay Gilliand/Flickr
PRIPJAT: Alt av inventar som møbler, bilder, tv, leker, verdisaker og klær ble forlatt slik det sto. Foto: Simon Smith/Flickr
PRIPJAT: Et glimt av livet i Pripjat i forkant av katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: I ettertid har flere av bygningene blitt plyndret. Denne plyndringen skal ha begynt i tiden rundt årtusenskiftet. Foto: Kamil Porembinski / Flickr
PRIPJAT: Byen er i dag preget av forfall. Ett resultat av det pågående forfallet var at en 4 etasjers skolebygning kollapset i juni 2005. Foto: Eamonn Butler
PRIPJAT: Byens kjøpesenter har sett bedre dager. Foto: Ben Adlard/Flickr
PRIPJAT: Pariserhjulet er aldri blitt brukt. Fornøyelseparken var planlagt å åpne to dager etter katastrofen. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: En rev vandrer gjennom Pripjats folketomme gater. Foto: EPA
PRIPJAT: Radioaktive radiobiler. Foto: Dustin Hammond/Flickr
PRIPJAT: Tsjernobyl er fremdeles radioaktiv. Foto: Wikimedia
PRIPJAT: Panoramabilde av byen tatt i 2009. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Sysselmannen på Svalbard fører utvidet oppsyn og vedlikehold av stedet, som inngår i de 50 mest prioriterte kulturminnene på Svalbard. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Hovedgaten. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Det er ingen restriksjoner på besøk til Pyramiden, men besøkende kan ikke gå inn i bygningene uten tillatelse. Foto: Wikimedia
Innbyggerne hadde tilgang til svømmebasseng, skytebane, innehall og fotballbane. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Nærmeste bosetning er Longyearbyen rundt 50 kilometer lenger sør, samt forskningssamfunnet Ny-Ålesund 100 kilometer mot vest. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Bosetningen har sitt navn fra det pyramideformede fjellet som ligger like ved. Foto: Wikimedia
PYRAMIDEN: Monumentet mellom havnen og byen. Foto: Wikimedia
BODIE: Siden 2012 er Bodie blitt administrert av Bodie Foundation, som bruker slagord "Beskytt Bodies fremtid ved å bevare dens fortid". Foto: Wikimedia
BODIE: Slik så Bodie ut omkring 1890. Foto: Wikimedia
BODIE: Overblikk over det som står igjen i dag. Foto: Wikimedia
BODIE: Spøkelsesbyen har mange forlatte gjenstander, slik som denne 1937 Chevrolet kupé. Foto: Wikimedia
BODIE: På innsiden av det som het "IOOF Hall". I underetasjen var en gymsal, mens Odd Fellow holdt sine møter i etasjen over. Foto: Wikimedia
BODIE: I denne saloonen er det vanskelig å slukke tørsten. Foto: Wikimedia
BODIE: Metodistkirken er blant bygningene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
BODIE: En Dodge Graham står i dag ved siden av de gamle bensinpumpene. Legg samtidig merke til kulehullene på det gamle Shell-skiltet. Foto: Wikimedia
BODIE: Stemningsfulle Bodie er blitt et populært reisemål for organisert nattfotografering. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Et cruiseskip er i ferd med å forlate Grytviken. I forgrunnen ligger kirkegården der oppdageren Ernest Shackleton er gravlagt. Til venstre ser vi den tidligere norske hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Sør-Georgia museum er lokalisert i denne gamle hvalfangststasjonen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: På slutten av 1990-tallet ble kirken pusset opp da den anses som et viktig norsk kulturminne. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Dette kinolokalet kommer aldri til å vise film igjen. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Britene har brukt cirka 50 millioner kroner på fjerning av asbest, olje i tanker og i jordsmonn samt forsterket falleferdige bygninger. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Under Falklandskrigen ble Grytviken okkupert av argentinske styrker i 1982. Den britiske marinen, SAS og SBS tok tilbake bebyggelsen tre uker senere uten å løsne et skudd. Foto: Wikimedia
GRYTVIKEN: Ernest Shackletons gravsted. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Øya ligger om lag to kilometer fra fastlandet ved Dunmore Head, og strekker seg seks kilometer mot sørvest. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Enkelte hus er blitt restaurert og omgjort til herberge. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Nærmeste byen på fastlandet er Dunquin, og det går båter herfra til øya på sommeren. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Hva med en vandretur i grønne omgivelser og rester etter den gamle bosettingen? Foto: Deanna Keahey/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Du kan benytte deg av selvbetjent overnatting i fem restaurerte hus. Foto: Wikimedia
GREAT BLASKET ISLAND: Sjøløver leker i bølgene like ved en av øyas strender. Foto: Tom Bennett/Flickr
GREAT BLASKET ISLAND: Høyeste punktet på øya er Croaghmore med en høyde på 292 meter over havet. Foto: Wikimedia
CRACO: Byen ble forlatt i 1963 grunnet en rekke jordras. Utenfor gamlebyen bor det rundt 700 mennesker i dag. Foto: Wikimedia
CRACO: Fra 1892 til 1922 utvandret over 1.300 av byens beboere til USA, hovedsakelig grunnet dårlige landbruksforhold. Foto: Wikimedia
CRACO: Mellom 1959 og 1972 ble deler av landsbyen hardt ødelagt og gjort ubeboelig ved en rekke jordskred. Foto: Wikimedia
CRACO: I 1963 ble de siste 1.800 beboerne flyttet ut av landsbyen og overført til en lokalisering kalt for Craco Peschiera. Siden har Craco vært ubebodd. Foto: Wikimedia
Detaljer av ruinene. Foto: Wikimedia
CRACO: Etter at den ble en spøkelsesby, er Craco blitt populær turistattraksjon og ofte benyttet lokalisering for flere filmer. Foto: Wikimedia
KASTRO: På midten av 1300-tallet ble hovedstaden flyttet fra oldtidens sted der dagens moderne by Skiathos ligger, til Kastro, lokalisert på et høyt berg med utsyn over sjøen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Etter uavhengighetskrigen og nedgangen i piratvirksomhet i Egeerhavet, ble Kastro mindre viktig som strategisk sted. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: På 1830-tallet ble øyas hovedstad flyttet tilbake til det opprinnelige stedet der den fortsatt er i dag. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: I dag er ruinene av Kastro en turistattraksjon. Kastro er gresk for festning. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Byen er godt utstyrt med skilter som viser vei og informasjonstavler som forteller om de ulike bygningene og Kastros historie. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Det høyeste punktet i Kastro, kjent som Barberaki, var hovedsetet for byens forsvar. Kanonen ble brukt til å forsvare festningen. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Tre av kirkene er blitt restaurert og er i bruk den dag i dag. Turister er velkommen til å være tilstede. Foto: Roger Grosvold
KASTRO: Foto: Roger Grosvold
KAYAKÖY: Et av de over 500 forlatte bygningene, der noen er i dårligere forfatning enn andre. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Landsbyboerne var for det meste profesjonelle håndverkere. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Kayakÿ skal ha tjent som inspirasjonskilde da Louis de Bernières skrev novellen "Birds Without Wings" i 2004. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: På innsiden av en av de to gresk-ortodokse kirkene som fremdeles står. Foto: Wikimedia
KAYAKÖY: Det ligger et privat museum i byen som forteller historien om Kayaköy. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: På vei til Centralia, en av USAs mest kjente spøkelsesbyer. Foto: Douglas Muth/Flickr
CENTRALIA: Ingen ting gjør nytten som en hjertelig velkomst som et skilt som ber deg holde deg unna. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Den underjordiske brannen har ødelagt veien i Centralia. Veien er nå stengt. Foto: Peter & Laila/Flickr
CENTRALIA: Anslagene går ut på at det vil brenne under Centralia i 250 år til, helt til kullåren tar slutt. Foto: Wikimedia
CENTRALIA: Et av to hus som fremdeles står i Centralia. Foto: Joe Guldi/Flickr
CENTRALIA: Utsikt over det som en gang var en blomstrende gruveby i Pennsylvania. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Chaitén rasert da den ble begravet i lava og aske fra vulkanen ved samme navn. Foto: Daniela Magallón/Flickr
CHAITÉN: Askeskyen nådde opp i stratosfæren og var synlig fra verdensrommet. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Etter vulkanutbruddet, ødela gjørmestrøm store deler av byen. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Flyfoto tatt etter elven gikk over sine bredder og gjorde deler av byen ubeboelig. Foto: Wikimedia
CHAITÉN: Tomme hus står tilbake etter at mer enn 5.000 mennesker er evakuert fra sine hjem. Foto: Robinson Esparza/Flickr
CHAITÉN: Chile har verdens største antall vulkaner etter Indonesia. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Av de 2000 vulkanene i Chile, har 50 til 60 hatt utbrudd. 500 regnes for å være potensielt aktive. Foto: Bas Wallet/Flickr
CHAITÉN: Folk måtte la det meste av eiendelene være igjen da de evakuerte byen. Foto: Bas Wallet/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Det beskrives som en helt spesiell opplevelse å gå gjennom gatene i den døde landsbyen. Foto: Jon Bennett/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Byen ble åsted for Frankrikes verste krigsmassakre. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: SS-soldatene var egentlig ute etter å straffe en annen landsby, Oradour-sur-Vayres, men tok feil. Foto: questa_ta/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: De tyske soldatene soldatene ble bare noen timer. Da de hadde dratt, var det tusen år gamle samfunnet dødt. Foto: MPhotographe/Flickr
ORADOUR-SUR-GLANE: Utbrente biler og bygninger utgjør restene av den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Kirken der kvinner og barn ble brent ihjel. Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Byens skjebne ble skildret i den kritikerroste britiske dokumentarserien "En verden i krig". Foto: Wikimedia
ORADOUR-SUR-GLANE: Slik ser "nye" landsbyen Oradour-sur-Glane ut. Den ligger nordvest for den opprinnelige landsbyen. Foto: Wikimedia
Les også:
En reise i atombombenes kraterspor
Sjekk inn med spøkelser ... hvis du tør
Her kan du dykke ned til krigs- og skipshistorien
Foreviger urbefolkningenes kultur før de forsvinner
Ti land som kan by på mer enn krigshistorie og terror
Kilder: Wikipedia, io9.gizmodo.com, oddee.com, the-line-up.com, Dagbladet, Klikk