Offentlig ansatte sier ja til ny tjenestepensjon
Et flertall av de ansatte i offentlig sektor sier ja til ny avtale om offentlig tjenestepensjon, som partene kom til enighet om i mars. Fra v.: Erik Kollerud (YS) Anders Kvam (Akademikerne Stat) Ragnhild Lied (Unio) Peggy Hessen Følsvik (LO), arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), Lasse Hansen (KS) og Stein Gjerding (Spekter). Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Les mer Lukk
Vedtakene fra de tre hovedorganisasjonene ble overlevert arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) onsdag ettermiddag.
Partene i offentlig sektor kom til enighet om en ny pensjonsordning for 800.000 offentlig ansatte i starten av mars. Siden har en rekke forbund avholdt uravstemninger om resultatet. Motstanden mot avtalen har vært stor i deler av medlemsmassen.
Forbundene tilknyttet den fjerde sammenslutningen, Akademikerne, vil ta stilling til avtalen i løpet av juni. Der avholdes det ikke uravstemninger.
Klart flertall
– Vi er fornøyd med å komme i mål etter en langvarig prosess. Medlemmene har nå gitt tilslutning til at offentlig sektor får en god og bærekraftig pensjonsordning som sikrer både de yngste og eldste medlemmene, sier LOs første nestleder Peggy Hessen Følsvik.
89 prosent av LO-medlemmene som deltok i uravstemningen, stemte ja.
– Unio har sagt ja til ny ordning. Vi har fått en god og solidarisk tjenestepensjonsordning for medlemmene, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
Det ble ja fra samtlige av Unios 13 forbund, opplyser hun.
– Dagens ordning var dårlig tilpasset pensjonsreformen og måtte endres. Den nye løsningen gir offentlige ansatte bedre uttelling av å stå lenger i arbeid, samtidig som man ivaretar hensynet til de som må gå av tidlig, enten på grunn av helse eller særaldersgrense. Derfor har medlemmene i YS stemt klart ja, sier første nestleder i YS, Erik Kollerud.
Fakta om ny offentlig tjenestepensjon:
Partene i offentlig sektor ble 3. mars enige om en avtale om ny pensjonsordning for 800.000 ansatte i stat og kommune.
* Et flertall av medlemmene i LO, YS, Unio i offentlig sektor har sagt ja til avtalen.
* Forbundene i Akademikerne tar stilling til avtalen i løpet av juni.
* Den nye ordningen skal den etter planen innføres fra 2020 for ansatte som er født i 1963 eller senere.
Dette er de viktigste endringene i den nye ordningen:
* Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.
* Det innføres en AFP-ordning (avtalefestet pensjon) etter mønster av privat AFP, der AFP kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.
* Det gis et «slitertillegg» på 0,15 G årlig til 1963-kullet, som er det første årskullet som mister dagens AFP-ordning, for dem som går av i alderen 62 til 67 år. Tillegget trappes gradvis ned fram til 1970-kullet, som er det siste som får tilbud om et «slitertillegg».
* Det innføres en betinget tjenestepensjon for ansatte som ikke kvalifiserer til AFP. Den kan tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.
* Det innføres flere overgangsordninger for dem som har opptjening i dagens ordning.
* Nye ordninger for ansatte med særaldersgrenser, som politiansatte og sykepleiere skal forhandles om i en egen prosess til høsten. Det samme gjelder ny pensjonsordning for uføre i offentlig sektor.
Bakgrunn: Skjebnedag for ny offentlig pensjonsavtale
Innføres i 2020
Flere tillitsvalgte og lokale forbund og foreninger har de siste månedene mobilisert mot avtalen, som de mener favoriserer dem som er heldig nok til å ha helse og en type jobb som gjør at de kan stå lenge i jobb, men som vil gi sliterne en altfor dårlig pensjon.
Den nye pensjonsordningen innføres fra 2020 for ansatte som er født i 1963 og senere. Ansatte født før 1963 beholder dagens pensjonsordning.