Leydy Rangel og papirløse landarbeidere lever i isnende frykt for immigrasjonspolitiet under Trump
Your browser doesn't support HTML5 video.
Fra udokumentert ungdom til kommunikasjonsansvarlig: – Mange lever i frykt Les mer Lukk
CALIFORNIA (ABC Nyheter): – Vi barn av papirløse immigranter vet aldri om foreldrene våre kommer hjem fra arbeid, eller blir deportert. For dessverre går de under den nåværende Trump-administrasjonen ikke bare etter kriminelle, men også hvem som helst, også godt kvalifiserte arbeidere.
Det sier Leydy Rangel til ABC Nyheter.
Hun er en blant millioner fra mexicanskættede familier i USA som ikke har formell rett til å bo i USA. Likevel har Leydy etter å ha vært barnearbeider i landbruket fått tatt en utdannelse og er nå informasjonsansvarlig i landarbeiderforbundet United Farm Workers, UFW, stiftet av legendariske Cesar Chavez.
LEYDY RANGEL: Hun og UFW-organisasjonene bistår migrantarbeidere med alt fra konkrete råd til den enkelte - til lobbying i Kongressen. Her utenfor hovedkvarteret til UFW Foundation i Bakersfield, California. Les mer Lukk
Selv om hun ikke har papirer på legal innvandring, er Leydy litt bedre stilt som følge av en ordning innført under president Barack Obama (Demokratene), Jeg er udokumentert, men kan bo og jobbe her takket være en ordning innført av Obama-administrasjonen, DACA (Deferred Action for Chilhood Arrivals) – beskyttelse mot deportering for unge.
– Derfor er jeg fortsatt her, smiler Leydy.
Aktuelt: Chavez er mannen som fikk papirløse landarbeideres sak opp i USAs Kongress - 26 år etter sin død
Dyrt å være DACA-fattig
Heldigere enn millioner andre papirløse, ja. Men DACA gir henne ikke alt.
– Det gjør at jeg kan søke om førerkort og arbeidstillatelse med helseforsikring, forteller hun.
Men hun kan ikke besøke sitt fødeland Mexico. For da slipper de henne ikke hjem igjen.
– Før Trump kunne jeg søke om å reise ut av USA og få komme tilbake, for eksempel hvis bestemor i Mexico var veldig syk. Da Trump kom, ble det tatt vekk, fortsetter den unge UFW-medarbeideren.
Arbeidstillatelsen må fornyes hvert annet år til en avgift 497 dollar (cirka 5000 kroner), en stor utgift for lavlønte landarbeidere.
Et poeng er at UFW-organisasjonene også har opprettet en samvirkebank, en kredittunion, der målet ikke er størst mulig fortjeneste, men som samvirkeideen betyr, størst mulig fordel for medlemmene.
De tilbyr immigrantene med DACA-rett lån til avgiften de må betale annet hvert år, til null prosent rente.
En familie uten ID-kort
TRUMPS TRUSSEL: Folk som har slitt i årevis i USAs landbruk, risikerer nå å bli tatt og deportert av innvandringspolitiet ICE. Les mer Lukk
I motsetning til familien hennes har Leydy amerikansk ID-kort, noe som vil komme svært godt med fra oktober 2020.
– Da kan du ikke fly innenlands lenger uten pass eller en ordentlig ID, noe jeg kan få, men ikke de mange, mange helt udokumenterte, sier Leydy.
Verken faren eller moren eller lillesøsteren på 17 år kan få ID-kort, ettersom de ikke har arbeidstillatelse.
– Hvis søsteren min skulle studere på universitet et annet sted i USA, måtte vi ha kjørt henne med bil, siden hun ikke får ID og dermed ikke kan fly, sier Leydy.
Hun må også ta seg av alle foreldrenes formelle saker, lese alle epostene deres og ordne alt.
– Foreldrene er ofte en stor byrde for barn av udokumenterte, bemerker Leydy.
Så lite til foreldrene, fikk gå på skole
– Det gir mye usikkerhet og frykt. Men som Cesar Chavez, grunnleggeren av vår bevegelse UFW sa: Å leve under slike forhold gir oss styrke. Og organisasjonen vår jobber hardt for å endre lovverket så vi ikke trenger å være redde mer, fortsetter hun.
Leydy Rangel ble født sør i Mexico. Foreldrene var fattige og hadde noen kyr.
– Far ville ikke at jeg skulle få en slik framtid. Vi flyttet nordover. Den gang var det lett komme inn i USA, og vi flyttet til California. Der ble jeg overlatt til en tante, forteller Leydy.
Småjenta syntes det var tøft at foreldrene reiste fra jobb til jobb hele tida og bare fikk besøkt henne med måneders mellomrom.
– Men de fikk gitt meg skolegang så jeg skulle slippe hardt arbeid med elendig lønn, under tøffe forhold og seksuell trakassering, sier Leydy Rangel.
Fra 14-årsalderen jobbet hun også på markene, og vet utmerket godt hva jobben hennes i UFW har å si for de mange utenlandske landarbeiderne.
– Han hadde enorm tro på folk
At en landarbeiderjente som Leydy Rangel blir utviklet til en verdsatt medarbeider i UFW, er ikke noen tilfeldighet, skal vi tro en av Cesar og Helen Chavez' sønner, Paul.
Paul Chavez leder en av ringvirkningene av foreldrenes arbeid ved siden av selve fagforeningen, nemlig stiftelsen Cesar Chavez Foundation.
– Far forsto og trodde at fattige folk har viktige bidrag å komme med, at landarbeidere, de fattigste og minst utdannede folk kunne stå opp mot growers, eiendomsbesitterne, hvis de fikk utdanning.
– Han hadde enormt tro på folk. Han inspirerte folk til å drømme og at de kunne gjøre mer enn de trodde, sier Paul Chavez.
ABC Nyheter møtte ham i minnestedet for faren, La Paz i den vesle bygda Keene 50 kilometer fra Bakersfield.
Der har Cesar Chavez Foundation fortsatt arbeidet med å skolere folk.
Her hentet far landarbeidere fra alle steder og lærte dem å lage fagforeninger, forhandle, lage kampanjer, tjene sitt samfunn, forteller Paul Chavez, som altså leder fortsettelsen av det arbeidet.