Video: Landbruksoppgjøret ga håp til flere tusen mennesker, men under Trump svinner håpet, forteller landarbeiderne i California.
Chavez er mannen som fikk papirløse landarbeideres sak opp i USAs Kongress - 26 år etter sin død
Cesar Chavez var i Oslo i 1974 for å få nordmenn til å boikotte amerikanske druer. Det betyr fortsatt mye for landarbeiderne i California under Donald Trump.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
CALIFORNIA (ABC Nyheter): – Om jeg har papirer? Nei, det er det ingen her som har!
José fra delstaten Guanajuato i Mexico gløtter opp. Han står krumbøyd i en enorm åker og kutter så fort han kan den asiatiske grønnsaken yu choi på akkord, sammen med mange andre mexicanere.
Vi befinner oss ved Arvin i Central Valley, California - i de uendelige landbruksområdene udødeliggjort av John Steinbecks roman Vredens druer.
– Guanajuato? Hvor mange delstater har dere egentlig i Mexico?
– Aner ikke. Jeg gikk ikke på skolen. Det er jo derfor jeg er her! svarer han.
José og kollegene har knapt nok tid til å titte opp idet de fyller kasse på kasse med yu choi som lesses på en traktorhenger.
Aktuelt: Leydy Rangel og papirløse landarbeidere lever i isnende frykt for immigrasjonspolitiet under Trump
Saken fortsetter under
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
KNALLHARDT: José høster yu choi under Californias brennende sol. Temperaturen kan komme over 40 grader, og landarbeiderne må være godt innpakket mot sol, støv og sprøytemidler. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Selv Trump bruker immigrant-arbeidere
Yu choi-marken eies av et kinesisk selskap. Størrelsen på virksomhetene her i Central Valley gjør at man knapt kan kalle eierne bønder, selv om naboen, verdens største gulrotprodusent Grimmway, er familieeid. De produserer 85 prosent av alle gulerøttene i USA.
Et annet selskap i nærheten, The Wonderful Company, sitter på 100.000 acres (40.470 hektar) pistasjtrær. Liknende tall kan listes opp for sitroner, appelsiner, klementiner.
Ikke å undres over at det trengs hundretusener, ja millioner landarbeidere. Arbeidslag som det vi møter, er Donald Trumps paradoks:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHver dag når de kjører til og fra jobb, frykter de å bli tatt av ICE, Immigration and Customs Enforcement (Sikkerhetsdepartementets politistyrke for immigrasjons- og tollsaker), for så å bli sendt rett ut av landet.
Samtidig er USAs gigantiske landbruksindustri fullstendig avhengig av de ca. 1 million landarbeidere uten lovlige papirer på opphold, hovedsakelig mexicanske.
Artikkelen fortsetter under annonsenSelv Trump-familiens vingård ved Charlottesville i Virginia ansetter innvandrere.
Mange døde av heteslag
Av 4,95 millioner «undocumented», papirløse, mexicanske immigranter i USA, befinner 2 millioner seg i California.
De arbeider den dag i dag uten at arbeidervernloven president Franklin D. Roosevelt innførte i 1938, Fair Labour Standards Act, gjelder dem. For der er landarbeiderne fortsatt unntatt.
Enda de sårt trenger til et slikt vern. Mange landarbeidere har dødd av heteslag i California og har blitt forgiftet av sprøytemidler som klorpyrifos.
UENDELIGE MARKER: Noen må pleie og høste i Central Valley, California. Angloamerikanere søker ikke på disse jobbene. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Under Trump-administrasjonen toppes de tøffe arbeidsforholdene med daglig frykt for å bli arrestert og kastet ut av landet.
Alt dette vil den unike landarbeiderorganisasjonen United Farm Workers, UFW, gjøre noe med. Og de får resultater:
- I 1975 fikk de gjennom USAs første lov som gir landarbeiderne forhandlingsrett, i delstaten California. De fleste delstater mangler fortsatt dette.
- Arnold Schwarzenegge innfridde i sin tid som guvernør i California UFWs krav om grunnleggende vernetiltak for landarbeiderne i lovs form i delstaten.
- Og 11. desember i år fikk UFW til et lovforslag i Kongressen med støtte fra både demokrater og republikanere.
Les også: Flere amerikanere vil ha økt innvandring
Fra Cesar Chavez til Donald Trump
Opprettelsen av UFW er fortellingen om en usedvanlig person:
– Cesar og jeg fløy fra San Jose idet vi var midt oppe i en bitter og mye omtalt landarbeiderstreik nær Salinas i 1979, forteller den pensjonerte historikeren Marc Grossman til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenCesar ble gjenkjent av en middelaldrende, hvit dame.
– Hvorfor reiser du ikke hjem til Mexico! freste hun.
Chavez-familien hadde levd i USA i generasjoner.
– Historien om USAs landarbeidere er, og har alltid vært, en historie om rasisme. Fra de svarte slavene til filippinere og dagens latinoer, hovedsakelig mexicanere, sier Marc Grossman til ABC Nyheter.
MARC GROSSMAN: – UFW var den første store organisasjonen som allerede i 1973 nektet å akseptere den føderale loven om straffetiltak mot arbeidsgivere som bruker papirløse arbeidere, forteller UFW-veteranen Marc Grossman. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Grossman beretter for oss i sitt hjemmekontor i et stille strøk av Californias hovedstad Sacramento, senhøsten 2019, om en enestående fagforeningsleder.
Cesar han snakker om, er den historiske fagforeningshelten Cesar Chavez.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan kom fra lutfattige kår i en landarbeiderfamilie og endte opp med å organisere USAs første landarbeiderforbund som har overlevd og fått til store resultater - UFW.
Chavez var noe så sjelden som en troende katolikk som drev med yoga, studerte alle Ghandis verker og var ihuga ikkevolds-tilhenger.
Under de store kampene for å få landeierne til å inngå avtaler med landarbeiderne, gjennomførte Chavez i en av sine lengste sultestreiker - ikke mot arbeidsgiverne, men mot krefter i hans egen bevegelse som ville møte volden de ble utsatt for, med vold. Chavez' ikke-voldslinje vant fram.
Selv insisterte Chavez på å kalle sine sultaksjoner for faste, ikke sultestreik.
Gjennom mange og tøffe år etter stiftelsesmøtet i 1962 var Marc Grossman hans høyre hånd.
CESAR CHAVEZ: Lederen av UFW, Cesar Chavez, tar en pust i bakken 14. august 1975 under en 1600 km lang marsj han arrangerte gjennom Californias landbruksområder for å informere arbeidere om UFWs store seier: Californias landarbeiderlov som for første gang i USAs historie lovfestet landarbeidernes forhandlingsrett. Foto: Walter Zebowski / AP/NTB scanpix
Cesar Chavez døde i 1993, mens Grossman fortsatt sitter i styret for tre folkelige bevegelser som har sprunget ut av Chavez-organiseringen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Så hva har skjedd for millionene av fattige landarbeidere fra Mexico som lever og sliter i USA - på veien fra Chavez til Donald Trumps presidentvelde?
Landarbeiderdatteren Leydy Rangel som begynte å jobbe på markene da hun var 14 år, men som fikk gå på skolen og nå arbeider med informasjon for UFW, illustrerer for ABC Nyheter hva hundretusener av latinos, mexicanskættede, i California opplever:
– Nå under Trump vet vi som er barn av papirløse immigranter aldri om de kommer hjem fra arbeid i dag, eller blir deportert, forteller Rangel.
Folk ble skutt i kamp for tariffavtale
UFW sørget på 60-tallet for å organisere horder av fattige landarbeidere, hovedsakelig fra Filippinene og Mexico, mange av dem analfabeter, for å oppnå tariffavtaler med noen av USAs mektigste milliardindustrier - landbruksbaronene i California.
ÅRELANG DRUESTREIK: Streikende landarbeidere legger 7. april 1966 ut på en 500 kilometer lang marsj fra Delano for å få støtte til streiken organisert UFW, som opprinnelig het National Farm Workers Association. Foto: Walter Zeboski / AP/NTB scanpix
I 1965 kastet de seg ut i det som skulle bli en fem år lang streik ved drueplantasjene i Delano.
I virkeligheten kontrollerte da deres motpart, landbruksselskapene, all makt i Californias landbruksområder - pengene, media, lovens lange arm og domstolene.
– Cesar trodde ikke vi kunne vinne med streik alene. Streiker ble brutt ved at politiet angrep streikevaktene. Folk ble skutt, forteller Marc Grossman.
Cesar tenkte at boikott ville flytte kamparenaen fra bygda til byene.
– Hundrevis av druearbeidere dro til store byer, Canada og til og med Europa for å oppfordre til boikott av druer fra California. Titusener av sympatisører i byene sikret boikotten ved å stå utenfor matvarebutikkene, forteller Grossman, som du kan se i videoen over.
Artikkelen fortsetter under annonsenTil slutt måtte arbeidsgiverne tenneskjærende gi seg.
I 1970 hadde UFW under sitt symbol, en sort ørn, vunnet. De fikk sin første avtale.
Det hadde kostet.
DREPT: I UFWs hovedkvarter La Paz i Keene, California, hedret de organisasjonens fem martyrer, døde under ikkevoldelige aksjoner, på de dødes dag - la dia de los muertos. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Da jeg besøkte hovedkvarteret til dagens UFW i den vesle bygda Keene kort før allehelgensdag, «de dødes dag» for mexicanere, var alterliknende oppsatser etter mexicansk stil plassert ut.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn av dem var tilegnet UFWs fem martyrer - aktivister som mistet livet i ikke-voldelige aksjoner for å bedre arbeidernes kår.
Her på UFW-senteret går det for øvrig fram at de er opphavet til Obamas slagord Yes we can, opprinnelig på spansk si, se puede.
Siden de har opphavsretten, måtte Obama formelt få tillatelse til bruk herfra.
Ny runde og UFW-boikott i Norge
LUKING: Hvordan hadde du likt å gå løs på luking av denne gulrotåkeren? Det er jobben til Griselda fra Gerrero i Mexico. Åkeren er økologisk, derfor luker hun og kollegene, innleid av et bemanningsbyrå. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Gleden over UFWs første avtaler med landbruksselskapene i 1970 varte ikke lenge. I 1973 valgte arbeidsgiverne å kibbe ut UFW og inngå tariffavtale med en helt annen organisasjon, The Teamsters, som den gang ble forbundet med korrupsjon og forbindelser til mafiaen.
Det førte til at de igjen startet en internasjonal boikottbevegelse mot sine motparter.
Norge fikk besøk i 1974, først av broren Richard og så av Cesar selv.
Da hadde de for annen gang gått til nasjonal og internasjonal boikottaksjon. Arbeiderbladet (nå Dagsavisen) meldte om deres appell om norsk boikott, noe fagbevegelsen fulgte aktivt opp også her.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Bryggearbeidere i norske havner boikottet lossing av druekasser uten UFWs sorte ørnemerke.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg til slutt fikk UFW arbeidsavtaler med motparten.
Denne strategien klekket ut av Cesar Chavez, som også var en mester i den interne organiseringen av UFW, etterlater en arv i form av en aktiv organisasjon som flere tiår senere gir gjennomslag for fattige landarbeidere.
Arven omfatter fagforeningen, egen radiostasjon som blant annet skolerer migrantarbeiderne i hvordan de skal holde migrasjonspolitiet ICE stangen, et stort, sosialt boligprosjekt og juridisk rådgivning.
VREDENS DRUER: Den framstående UFW-toppen Armando Elenes jobber for fattigfolkene som høster i uendelige druemarker her i Kern fylke og andre steder i landet. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
– Ikke en dag er lik. Jeg elsker det! Og så har du resultatene, det å forbedre folks liv. Vårt arbeid hjelper folk, sier en av UFWs ledende personer, økonomiansvarlig Armando Elenes.
– I 2005 så vi arbeidere dø av varmen. Vi startet en kampanje for å verne dem og klarte å overbevise guvernør Schwarzenegger om å utstede arbeidervernreguleringer i 2005. I 2006 ble reguleringene til californsk lov, som ble forbedret i 2009 og 2015, forteller Elenes, som kjører oss ut i uendelige druemarker i landbruks- og olje-fylket Kern.
Artikkelen fortsetter under annonsenPå senhøsten står drueinnhøstingen for tur. Arbeidsfolkene flytter fra sted til sted, fra avling til avling i takt med sesongenes gang.
– I juni kommer hetebølgene og overrasker folk på jordene. Temperaturene kommer opp i over 40 grader. Kroppen har ikke noe early warning-system. Det verste er for de som jobber på akkord. Det får mange til å strekke seg utover det forsvarlige. Du er så fokusert på å tjene mest mulig og er ikke nok oppmerksom på helsefarene sier Elenes.
Artikkelen fortsetter under annonsenLoven UFW fikk gjennom gjelder ikke bare landarbeidere, men alle utearbeidende, slik som bygningsarbeidere. Men den gjelder bare i California.
– Siden 2015 har vi jobbet for å gjøre dette til nasjonal lov. Men vi får ikke gjennom med republikansk president. De vil ikke engang lovfeste rent drikkevann, skygge eller betalt sykefravær etter å ha fått heteslag til arbeiderne.
Artikkelen fortsetter under annonsen
UFW-GEVINST: I California har UFW fått lovfestet pause i skygge, tilgang til drikkevann og toaletter samt instruks for hvordan tilløp til heteslag skal håndteres, noe som henger som oppslag i disse flyttbare pausevognene som loven har medført. Kongressen vil ikke lovfeste rett til vann og skygge for utearbeidende i resten av USA. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
– Det andre store vi har gjort, er på overtidsbetaling. Loven fra 30-tallet ga arbeiderne rett til overtidsbetaling etter 8 timer, sykelønn og erstatning etter arbeidsulykker. Men da var de fleste landarbeidere og hushjelper svarte. De ble unntatt fra loven. De ble heller ikke gitt rett til å organisere seg, sier Elenes.
– Nå i 2019 er det bare California, Hawaii og nå nylig New York som har lovfestet rett til organisering av landarbeidere! utbryter han.
Men i 2016 fikk UFW omsider gjennomslag for overtidsbetaling i California for alle yrkesgrupper som ikke hadde det.
– Vi tok hundrevis av landarbeidere til Sacramento for å presse politikerne. Det var stor motstand mot denne delstatsloven , også blant demokratene.
Overtidsgrensa skal innføres gradvis. Første året 2019 skal det gis overtidsbetaling etter ni 1/2 timer. I 2022 oppnås grensa på 8 timer.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Trump-administrasjonen fjernet medisinsk beskyttelse for migranter
Fikk flertall i Representantenes hus
ICE-DEPORTASJONER: Under Trump-administrasjonen går immigrasjonspolitiet ICE ikke lenger bare etter kriminelle. Hardt arbeidende arbeidere i landbruk og næringsmiddelindustri går daglig i frykt for å bli deportert. Demonstrenter protesterte 7. november i Jackson,Missisippi, mot ICE-arrestasjoner av nesten 700 arbeidere ved kyllingfabrikker. Foto: Rogelio V. Solis / AP/NTB scanpix
I California og andre landbruks-delstater raser debatter om regler for å legalisere papirløse landbruksarbeidere.
Artikkelen fortsetter under annonsen– UFW og arbeidsgiverne er ikke enige om mange ting, men hvis man skulle deportere alle udokumenterte arbeidere, ville landbruket kollapse, bemerker Marc Grossman.
– Etter krisen i 2008 sa folk at immigranter tar våre jobber. Vi lagde kampanjen «Take our jobs», en nettside hvor du selv kunne fylle ut jobbsøknaden og ble garantert å få jobbe på en gård nær du bor. 4 millioner var innom nettsiden. 12.000 fylte ut skjemaet. Ett dusin av dem dukket opp, forteller han.
For de mange landarbeiderne er legalisering av deres tilstedeværelse ett av de brennende spørsmålene etter år med trakassering og daglig frykt for å bli deportert.
Artikkelen fortsetter under annonsenEtter lang tids tautrekking klarte UFW å få til et kompromiss med arbeidsgiverne i den dominerende landbruksorganisasjonen American Farm Bureau i California.
De fikk den demokratiske representanten Zoe Lofgren fra San Jose, California, til å fremme et lovforslag om å gi papirløse landbruksarbeidere som kan dokumentere at de har jobbet minst 180 dager i USAs landbruk, rett til et såkalt grønt kort, oppholdstillatelse som på sikt kan gi statsborgerskap.
Forslaget fikk 11. desember flertall med 265 mot 160 stemmer i Representantenes hus i Kongressen, med stemmer fra begge partier.
Skjebnen til forslaget er høyst usikker i det republikansk dominerte andre kammeret i Kongressen, Senatet. Og American Farm Bureau utenom California-avdelingen er imot.
Artikkelen fortsetter under annonsenAt det i det hele tatt kom opp, kan tilskrives organisasjonen Cesar Chavez fikk på beina.
Artikkelen fortsetter under annonsenICE og Garcia-tragedien
– Ett eksempel på hvordan denne tragedien med immigrasjonspolitikken utspiller seg, skjedde i California i 2018, forteller Marc Grossman i videoen over.
Han tenker på tragedien til Garcia-familien i april 2018.
Landarbeideren Santos Hilario Garcia og hans kone Marcelina Garcia Perfecto hadde satt av dattera si på skolen og kjørte videre til arbeid på markene. De ble forfulgt av et par av innvandringspolitiet ICE sine biler, fikk panikk, prøvde å flykte og ble drept i en fryktelig bilulykke.
De etterlot seg seks foreldreløse barn fra seks til 18 år. Den eldste dattera prøvde å adoptere søsknene så de ikke skulle bli splittet opp.
– Etter den tragedien prøvde en onkel å gjøre sitt beste for å bli som en far for søskenflokken. ICE gikk bevisst etter ham og deporterte onkelen på dagen. De kunne ikke vært mer onde i behandlingen av den familien, sier Grossman.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Frykten og den rene terroren landarbeiderfamilier blir utsatt for i California, er til stede overalt, legger han til
– Slår myndighetene mer ned på ulovlige immigranter nå enn før?
– Ja. Det var mange deportasjoner også under Obama-administrasjonen. Men deres fokus var på kriminelle.
– Migrasjonspolitikken under Trump-administrasjonen retter seg daglig mot hardtarbeidende, skattebetalende arbeidsfolk hvis eneste forbrytelse er at de sikrer overlevelsen for noen av de mest lønnsomme økonomiske sektorene i dette landet – fra landbruk til næringsmiddelindustri, til hotell, restaurant og bygningsindustri, slår Marc Grossman fast.
