Chavez er mannen som fikk papirløse landarbeideres sak opp i USAs Kongress - 26 år etter sin død

Video: Landbruksoppgjøret ga håp til flere tusen mennesker, men under Trump svinner håpet, forteller landarbeiderne i California. 

Cesar Chavez var i Oslo i 1974 for å få nordmenn til å boikotte amerikanske druer. Det betyr fortsatt mye for landarbeiderne i California under Donald Trump.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CALIFORNIA (ABC Nyheter): – Om jeg har papirer? Nei, det er det ingen her som har!

José fra delstaten Guanajuato i Mexico gløtter opp. Han står krumbøyd i en enorm åker og kutter så fort han kan den asiatiske grønnsaken yu choi på akkord, sammen med mange andre mexicanere.

Vi befinner oss ved Arvin i Central Valley, California - i de uendelige landbruksområdene udødeliggjort av John Steinbecks roman Vredens druer.

– Guanajuato? Hvor mange delstater har dere egentlig i Mexico?

– Aner ikke. Jeg gikk ikke på skolen. Det er jo derfor jeg er her! svarer han.

José og kollegene har knapt nok tid til å titte opp idet de fyller kasse på kasse med yu choi som lesses på en traktorhenger.

Aktuelt: Leydy Rangel og papirløse landarbeidere lever i isnende frykt for immigrasjonspolitiet under Trump

Saken fortsetter under

KNALLHARDT: José høster yu choi under Californias brennende sol. Temperaturen kan komme over 40 grader, og landarbeiderne må være godt innpakket mot sol, støv og sprøytemidler. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
KNALLHARDT: José høster yu choi under Californias brennende sol. Temperaturen kan komme over 40 grader, og landarbeiderne må være godt innpakket mot sol, støv og sprøytemidler. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Selv Trump bruker immigrant-arbeidere

Yu choi-marken eies av et kinesisk selskap. Størrelsen på virksomhetene her i Central Valley gjør at man knapt kan kalle eierne bønder, selv om naboen, verdens største gulrotprodusent Grimmway, er familieeid. De produserer 85 prosent av alle gulerøttene i USA.

Et annet selskap i nærheten, The Wonderful Company, sitter på 100.000 acres (40.470 hektar) pistasjtrær. Liknende tall kan listes opp for sitroner, appelsiner, klementiner.

Ikke å undres over at det trengs hundretusener, ja millioner landarbeidere. Arbeidslag som det vi møter, er Donald Trumps paradoks:

Hver dag når de kjører til og fra jobb, frykter de å bli tatt av ICE, Immigration and Customs Enforcement (Sikkerhetsdepartementets politistyrke for immigrasjons- og tollsaker), for så å bli sendt rett ut av landet.

Samtidig er USAs gigantiske landbruksindustri fullstendig avhengig av de ca. 1 million landarbeidere uten lovlige papirer på opphold, hovedsakelig mexicanske.

Selv Trump-familiens vingård ved Charlottesville i Virginia ansetter innvandrere.

Mange døde av heteslag

Av 4,95 millioner «undocumented», papirløse, mexicanske immigranter i USA, befinner 2 millioner seg i California.

De arbeider den dag i dag uten at arbeidervernloven president Franklin D. Roosevelt innførte i 1938, Fair Labour Standards Act, gjelder dem. For der er landarbeiderne fortsatt unntatt.

Enda de sårt trenger til et slikt vern. Mange landarbeidere har dødd av heteslag i California og har blitt forgiftet av sprøytemidler som klorpyrifos.

UENDELIGE MARKER: Noen må pleie og høste i Central Valley, California. Angloamerikanere søker ikke på disse jobbene. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
UENDELIGE MARKER: Noen må pleie og høste i Central Valley, California. Angloamerikanere søker ikke på disse jobbene. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Under