Fredsavtalen i Colombia endelig godkjent

Opposisjonen, med tidligere president Alvaro Uribe i spissen, boikottet avstemningen både i underhuset og overhuset da fredsavtalen ble vedtatt.

En av Norges fremste Colombia-eksperter, seniorrådgiver Richard Skretteberg i Flyktninghjelpen, gleder seg over ratifiseringen, men frykter at det er mange skjær i sjøen.

– For å kunne implementere mye av det som står i fredsavtalen, må det vedtas en rekke nye lover. Det er uklart i hvor stor grad opposisjonen vil lykkes med å trenere dette, slik at tidsplanen sprekker, sier han til NTB.

Les også: FARC-ledere i Bogota for å signere ny fredsavtale

Starter avvæpning

Ifølge president Juan Manuel Santos, som senere i måneden kommer til Norge for å ta imot Nobels fredspris, har FARC-geriljaen nå fem dager på seg til å begynne demobiliseringen. Avvæpningen av gruppen starter om 30 dager.

– Etter 150 dager skal de ha levert inn alle sine våpen til FN og Colombias væpnede revolusjonære styrker (FARC) vil ha sluttet å eksistere, sa Santos onsdag.

Avtalen skisserer en tidslinje for hvordan de 5.800 gjenværende FARC-soldatene skal demobiliseres til 27 «fredssoner» i en FN-overvåket prosess.

Les også: FARC og Colombia enige om ny fredsavtale

Brende lover fortsatt støtte

Utenriksminister Børge Brende (H) understreker også viktigheten av å følge opp avtalen.

– Nå er det viktig at alle krefter som ønsker en slutt på den lange konflikten, støtter aktivt opp om avtalen, sier Brende.

Norge har bistått som tilrettelegger i forhandlingene mellom FARC-geriljaen og myndighetene i Colombia og er også beredt til å støtte implementeringen av avtalen.

– Sammen med partene vil vi delta i oppfølgingskommisjonen som skal sikre at avtalen gjennomføres. Det sivile samfunn og menneskerettighetsorganisasjoner vil ha en sentral rolle å spille i tiden som kommer, og vi fortsetter støtten til deres arbeid, sier Brende.

Ingen ny folkeavstemning

Tidligere i høst stemte et flertall av colombianerne nei til det første utkastet til fredsavtale, og det er ingen planer om å sende den nye avtalen ut til folkeavstemning.

Den nye avtalen inneholder om lag 50 endringer i forhold til den forrige, i håp om at dette skulle bidra til å dempe kritikken fra ekspresident Alvaro Uribe og opposisjonen.

FARC har imidlertid ikke villet gå med på opposisjonens krav om at opprørere som har begått overgrep, skal dømmes til fengsel i stedet for samfunnsstraff.

FARC avviste også kravet om strengere restriksjoner på gruppas mulighet til politisk deltakelse.

Flere års arbeid

FARC og regjeringen har forhandlet i flere år for å komme fram til avtalen. Over 220.000 mennesker er drept i borgerkrigen, og 6 millioner er drevet på flukt.

FARC-geriljaen har i over 50 år kjempet for jordreform og sosiale endringer for å minske økonomiske ulikheter i landet. Men mange avskyr gruppa som følge av alle bortføringene og narkotikahandelen som har finansiert krigen.

– Kampen om jorda er nøkkelen til å forstå denne konflikten. Dette har vært en politisk konflikt, men først og fremst en sosial konflikt mellom store deler av landsbygda og rike jordeiere, påpeker Skretteberg.

Les også: FARC-geriljaen prøver å overtale folket