FN: Kraftig økning i antall dødsfall i Middelhavet
Båtflyktninger som overlevde den farlige reisen over Middelhavet, venter på å gå i land i Reggio Calabria i Sør-Italia 29. mai. Foto: Antonio Parrinello / Reuters / NTB scanpix Les mer Lukk
Tallet er basert på intervjuer med overlevende i Italia, opplyser talsmann William Spindler i FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
Han omtaler anslaget som konservativt, og tirsdag kom også nye tall fra Den internasjonale organisasjon for migrasjon ( IOM ), som anslår at minst 1.000 mennesker har druknet i Middelhavet den siste uka.
Totalt har minst 2.510 mennesker mistet livet i forlis og kantringer i år. Det er langt flere enn i samme periode i fjor, da 1.855 mennesker mistet livet.
Les også: Listhaug advarer mot ny flyktningkrise i Europa
Overfylte båter
Fluktruten mellom Nord-Afrika og Italia regnes som langt farligere enn veien mellom Tyrkia og Hellas, som i praksis ble stengt i vinter.
– Mennesker blir for tiden stappet ombord i båter som knapt er sjødyktige, og i mange tilfeller er det ikke meningen at de skal klare å krysse havet, sier Spindler til pressen i Geneve, ifølge Reuters.
Straks de forlater kysten, tilkalles de redningsmannskaper som så kommer og plukker dem opp, tilføyer Spindler.
Les også: Dalai Lama: – For mange flyktninger i Europa
Høysesong
Vår- og sommerhalvåret er høysesong for flyktningtrafikken over Middelhavet. Ankomstene til Italia er hittil i år omtrent på samme nivå som i fjor – nemlig rundt 47.000, men det har vært en kraftig økning i mai.
– Den kan delvis tilskrives en bedring i været, samt bruken av større trebåter som kan bære flere mennesker enn gummibåtene som vanligvis brukes, sier Federico Soda ved IOMs Roma-kontor.
Menneskesmuglere har plassert over 700 mennesker i slike båter mens gummibåter vanligvis tar rundt 100 passasjerer.
Les også: FN: Hvert 122. menneske her i verden er flyktning
Opptil 1 million
IOM anslår at mellom 700.000 og 1 million migranter og flyktninger i dag befinner seg i Libya.
En stor del av flyktningtrafikken mellom Tyrkia og Hellas i fjor høst var et resultat av at syrere blir sittende veldig lenge i en uholdbar situasjon i nabolandene, påpeker PRIO-forsker Jørgen Carling overfor NTB.
– På samme måte kan man se for seg en ny krise som bunner i at så mange er i Libya, hvor de verken vil bli værende eller reise tilbake igjen, sier Carling.
Les også: EUs asylløsninger skremmer flyktning-professor
Mange afrikanere
En stor andel av dem som har flyktet til Europa fra det urolige nordafrikanske landet i år, kommer dessuten fra konfliktrammede land som Nigeria, Somalia og Sudan, samt Eritrea.
Mange har også kommet fra Gambia, Elfenbenskysten, Guinea og Senegal, ifølge IOM.
– Det er et ganske konstant utvandringspress fra disse landene, påpeker Carling.
Han mener mulighetene for å bli smuglet har stor betydning for at flyktningstrømmen fra Libya øker.
– I dag har man en mer uoversiktlig situasjon, uten noen sterk sentralmakt. Da er det lettere for smuglere å operere, og Libya fungerer nå i all hovedsak som transittland, påpeker Carling.
Les også: Over 1.000 mennesker reddet av norsk skip onsdag
Kaos og anarki
Libya har historisk sett vært et mål i seg selv for mange migranter fra land sør for Sahara. Men etter at Muammar Gaddafis autoritære, men stabile regime ble styrtet med støtte fra NATO i 2011, har landet vært preget av kaos og anarki.
Carling advarer europeiske myndigheter mot å bruke avtalen med Tyrkia som et argument for å gjøre noe tilsvarende med Libya, som er beryktet for overgrep mot migranter.
– Åpenbart er det en uholdbar situasjon for folk der, og man kan se for seg at EU tar små skritt mot å føre en politikk som tidligere var utenkelig – nemlig å sende folk tilbake til Libya.