Afghanistans helseminister til Bistandsaktuelt: – Frykter en menneskelig katastrofe

– Det er en ekstremt krevende å håndtere denne situasjonen. Jeg overbeviste raskt teamet mitt om å komme tilbake på jobb, og en rekke helsefasiliteter fungerer fortsatt, men vi er selvfølgelig hardt rammet, blant annet på grunn av mangel på forsyninger, sier Afghanistans helseministeren Dr. Wahid Majrooh til Bistandsaktuelt på en dårlig mobillinje fra Kabul.

Mens mange av hans kolleger ble evakuert ut fra Kabul lufthavn i dagene etter Talibans maktovertagelse, ble Wahid Majrooh igjen. Han sier han ikke ville svikte Afghanistans mange helsearbeidere, og Dr. Wahid Majrooh er nå den eneste statsråden fra Ashraf Ghanis avgåtte regjeing som fortsatt går på jobb i den afghanske hovedstaden.

Helsedepartementet, som ligger rett ved USAs fraflyttede ambassadekompleks i «den grønne sonen» i Kabul, frekventeres nå både av departementsansatte og Taliban-krigere. Helseministeren sier han ikke ønsker å kommentere Talibans maktovertagelse, eller den politiske situasjonen, at hans fokus nå utelukkende er på å holde den afghanske helsesektoren flytende.

Majrooh forteller Bistandsaktuelt at flere hundre klinikker og sykehus har stengt ned de siste ukene, blant annet fordi de har gått tomme for mat, medisiner og drivstoff. Mandag arrangerer FNs generalsekretær og FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) høynivåmøte om den humanitære situasjonen i Afghanistan. Sammen med en rekke utenriksministre deltar Ine Eriksen Søreide i møtet der målet er å enes om løsninger på situasjonen en rekke FN-organer nå beskriver som katastrofal.

– Afghanistans helsesektor trenger kontinuitet – og nye løfter fra giverlandene, sier Dr. Majrooh.

Harde dager, søvnløse netter

Det afghanske helsesystemet har vært ekstremt bistandsavhengig de siste tiårene, spesielt gjennom Verdensbanken, som har finansierte nesten 2500 helseklinikker over hele landet. Men som Bistandsaktuelt tidligere har omtalt, har banken frosset støtten etter Talibans inntog i Kabul for vel tre uker siden. Majrooh forteller at medisinsk personale fortsatt er dedikerte.

– Engasjementet er fortsatt der blant våre ansatte, men engasjement er ikke nok. Dag for dag reduseres vår mulighet til å hjelpe. Når Verdensbanken fryser støtten, får det enorme konsekvenser – mulighetene til å skaffe medisiner, til å betale våre lønn til leger og sykepleiere og jordmødre, rett og slett på vår evne til å hjelpe alle de som trenger det.

Majrooh, som selv er lege, ble utnevnt til fungerende helseminister i Ashaf Ghanis nå avgåtte regjering i januar i år. Han forteller at helsedepartementet var det første departementet som gjenopptok arbeidet etter at Taliban tok kontrollen i Kabul. Denne uken fylte Taliban en rekke regjeringsposter med folk fra egne rekker, men kunngjorde ingen ny helseminister.

Til The New Humanitarian har Majrooh uttalt at Taliban ble ovverrasket over å finne ham på kontoret i Helsedepartementet dagen etter maktovertagelsen. Til Bistandsaktuelt forteller ministeren at han foreløpig har hatt en god dialog med Talibans helsekomité.

– Jeg har hatt flere muligheter til å forlate landet, og er nå den eneste ministeren fra den forrige regjeringen som fortsatt møter på kontoret: Det var det en vanskelig beslutning å bli. Da Taliban kom inn, var jeg på kontoret dagen etter. Jeg må respektere måten de jobber på, for på litt lengre sikt, er det de som kommer til å lede helsedepartementet, sier Majrooh.

– Hvorfor er du, som den eneste fra Ghanis regjering, fortsatt i embetet?

– Det er et spørsmål som er bedre å stille ledelsen for Det islamske emiratet i Afghanistan. Jeg har bedt om å bli erstattet, og regner med at det vil skje snart. Jeg ble værende fordi jeg ikke ville forlate mine kolleger som gjør et utmerket arbeid hver dag. Jeg forbereder meg nå på en flytende exit, og skal på jobben i morgen og dagene deretter, sier Majrooh.

Han forteller at det har vært harde dager og søvnløse netter de siste ukene.

– Men jeg er glad jeg ble, slik at jeg kunne hjelpe til etter terrorangrepet på Kabul flyplass. Vi mottok hundrevis av sårede og klarte å hjelpe mange av disse, sier Majrooh.

– Du sier du har bedt Taliban om å få fratre stillingen, hva vil skje med deg om og når det nye regimet finner en avløser?

– Det vet jeg ikke, det er en uforutsigbar situasjon. Helsesektoren trenger kontinuitet, så foreløpig har mitt fokus vært rettet mot å få systemene til å fungere så godt som mulig i denne situasjonen, sier Marjooh.

Mener bistanden har vært uvurderlig

– Hva er ditt budskap til giverland, som Norge, nå?

– Jeg vil takke den norske regjeringen for all verdifull hjelp, støtten har vært uvurderlig.. Samtidig vil jeg si at giverlandenes bistand til det afghanske folk, til den afghanske helsesektoren, er viktigere nå enn noen gang. Jeg oppfordrer giverlandene til å fortsette støtten, så vi unngår en krise. Jeg tenker spesielt på mor-barn-helse. Hvis giverlandene ikke bidrar på dette tidspunktet i historien, kan vi miste alt det som er oppnådd de siste to tiårene.

Han sier et slikt scenario ikke bare vil påvirke det afghanske folk.

– Det vil også påvirke skattebetalere i giverland som har investert pengene sine i å bygge en bedre fremtid for det afghanske folk.

Helseminister Majrooh påpeker at giverlandene, tross at det militære engasjementet er over, fortsatt har forpliktelse overfor det afghanske folk. Derfor håper han at landene kan finne en en alternativ finansieringsmekanisme for Afghanistans helsesystem, der alt fra helseklinikker på landsbygda til det nasjonale sykehuset i Kabul og 13 provins-sykehus sikres videre drift.

Og det finnes muligheter, påpeker Majrooh:

– Primærhelsetjenester i 31 av Afghanistan 34 provinser har vært driftet av frivillige organisasjoner. Fremtidig finansiering, kan betales direkte til FN-organer, til privat sektor eller ikke-statlige organisasjoner, til enhver mekanisme som passer givernes behov, sier han.

– Basert på dialogen du har hatt med Talibans helsekomité, er det ditt inntrykk at Afghanistans nye makthavere ønsker at giverlandene fortsetter å støtte helsesektoren, gjennom en slik ny mekanisme?

– Ja, de prøver nå å finne måter å overbevise det internasjonale samfunnet om å fortsette å finansiere helsesektoren, sier Majrooh.

Den afghanske befolkningen lever under helt andre omstendigheter enn da Taliban ble presset fra makten i 2001, og noen av de viktigste framskrittene har vært i helsesektoren.

Ifølge det anerkjente medisintidskriftet The Lancet, hadde Afghanistan en nedgang i under-fem-år-dødelighet på 29 prosent mellom 2003 og 2015. Mødredødeligheten for 20 år siden var blant de høyeste i verden, men har siden halvert seg. Flere rapporter indikerer også betydelig nedgang i dødelighet fra luftveisinfeksjoner, diaré og meslinger det siste tiåret. Og det er disse framskrittene Majrooh nå frykter kan gå tapt, samtidig påpeker han at Afghanistan nå står overfor en fjerde koronabølge:

– Jeg håper land som Norge kommer til å samarbeide med oss for å finne praktiske løsninger. Hvis de økonomiske behovene ikke blir dekket, frykter jeg en menneskelig katastrofe.