Nordiske sosialdemokrater møtes i dag – Støre fra Norge
Danske sosialdemokrater truer EUs framtidsbudsjett med veto
Your browser doesn't support HTML5 video.
Støre til danske sosialdemokrater som truer EUs framtidsbudsjett med veto Les mer Lukk
– EU-kommisjonens forslag til langtidsbudsjett for perioden 2021-2027 ligger an til å gi Danmark en merkostnad tilsvarende ett splitter nytt supersykehus hvert år!
Det sa fungerende finansminister for Socialdemokratiet, Morten Bødskov, til Europautvalget i danskenes svar på Stortinget, Folketinget, forrige uke (se video over).
FULDSTÆNDIG GAK: Socialdemokratiets statsminister Mette Fredriksen er ikke nådig mot svulmende EU-budsjetter. Onsdag tar hun imot Jonas Gahr Støre, LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og øvrige sosialdemokratiske og LO-ledere fra Norden. Les mer Lukk
29. januar samles ledelsen i de nordiske sosialdemokratiske partiene samt LO-organisasjonene i København til årsmøte i sitt nordiske forum Samak.
Det skjer idet vertskapet er aktører i en dramatisk strid innad i EU - og i Folketinget: Hvor mye penger Danmark skal finne seg i at EU årlig skal trekke inn fra sine medlemsland.
Det skal avgjøres i EUs langtidsbudsjett, det flerårige finansielle rammeverket MFF, som skal besluttes i år.
Fram til nå har landene betalt 1,0 prosent av sin brutto nasjonalinntekt, BNI. Ivrige medlemsland har gått inn for 1,3 prosent, mens EU-kommisjonen legger opp til 1,11 prosent.
– Danmark stikker kjepper i EU-hjulene
– Dette er en sak med meget store økonomiske konsekvenser for Danmark. Et sterkt mandat fra Folketinget er viktig for ivaretakelse av Danmarks ivaretakelse av våre interesser, fortsatte Bødskov.
Men, som i Norge er graden av EU-entusiasme forskjellig, og sosialdemokratene har en mindretallsregjering. De sliter med å få oppbakking i Folketinget for en stram linje i EU.
Flere opposisjonsledere refser Socialdemokratiets partileder Mette Fredriksen, som onsdag ønsker velkommen til det nordiske Samak-møtet i den staselige statsrministerboligen Marienborg.
De Radikales politiske leder Morten Østergaard kritiserer Fredriksen for manglende EU-ambisjoner.
– Danmark er i en noe uvant rolle som den som stikker kjepper i hjulet på utvidelsesforhandlinger og stemmer nei til budsjettet. Hvis det får lov å fortsette, tror jeg våre partnere vil ha vanskelig med å kjenne oss igjen, sier Østergaard til avisa Berlingske.
«Fuldstændig gak»
Statsminister Fredriksen har tidligere kritisert Kommisjonens forslag til et svulmende langtidsbudsjett, blant annet at utgiftene til administrasjon stiger med 35 milliarder danske kroner trass i at EU skrumper idet Storbritannia forlater Unionen.
«Fuldstændig gak», sa Fredriksen om det til Jyllands-Posten i oktober. Mye av denne summen går til økende pensjonsutgifter for EU-ansatte.
– Et stort, sort hull i kassa
I Folketinget er det også uenigheter om hvor hardt Danmark skal stå på å forlenge sin «rabatt» på omlag én milliard kroner av sin egentlige forpliktelse i dagens EU-budsjett.
Rabatt er en særordning Danmark, Sverige og andre land har fått etter at den daværende britiske statsministeren Margaret Thatcher i sin tid fikk gjennom en slik ordning.
– Noen finner at vi skal nedtone debatten om behovet for en dansk rabatt, sa fungerende finansminister Morten Bødskov til Folketingets Europautvalg 24. januar.
– Hvis EU-rabatten skal unnværes, så blir det bare et stort, sort hull i kassa hvert eneste år. Vi skylder hverandre svar på hvor disse pengene skal finnes hvis rabatten ikke lenger er så viktig som noen hevder, la han til.
– Ikke gratis å sende milliarder til EU
Ifølge Bødskov viser regnskapene at Danmark var EUs største netto bidragsyter i 2018, både målt som prosent av brutto nasjonalinntekt og per innbygger. I 2018 betalte hver danske netto 1500 danske kroner til EUs budsjett.
– Det er omtrent 400 kroner mer enn våre svenske naboer, bemerket Bødskov.
– Tar vi utgangspunkt i Kommisjonens utkast til langtidsbudsjett, vil hver danske betale nesten 900 kroner mer til EUs budsjett i året, opplyste den fungerende, sosialdemokratiske finansministeren.
– De utgiftsnivåene som det nå legges opp til i EU, vil markant begrense våre
muligheter til å finansiere våre nasjonale prioriteringer til velferd, næringslivspolitikk og andre samfunnsmessige oppgaver her hjemme i framtiden, framholdt han.
Et forslag til langtidsbudsjett fra Hellas, Portugal og EU-parlamentet vil gi et utgiftsnivå på 1,3 prosent av BNI og gi et dansk merbidrag på 11 milliarder kroner året i forhold til inneværende periode.
EU-kommisjonens forslag på 1,11 prosent vil øke det danske bidraget med 6 milliarder kroner året.
– Det er klart, det er ikke gratis å sende penger til EU. De skal jo finnes et sted. Og det stedet de kan finnes, det er her, på vårt statsbudsjett, sa Bødskov.