Norge får låne viktige historiske dokumenter fra Danmark

Det har i flere år pågått et arbeid for å få de historiske dokumentene til Norge fra Det Kongelige Bibliotek i København. De vil inngå i Nasjonalbibliotekets storsatsing på formidling av norsk middelalderhistorie.

Hittil har flere av de viktigste dokumentene over kultur og tradisjon i Norge under middelalderen kun vært på utstilling ved danske institusjoner.

– Dette er et stort gjennombrudd for formidlingen av den norske middelalderhistorien. Vi er svært glade for at Det Kongelige Bibliotek nå gir oss muligheten til å gjøre flere manuskripter tilgjengelige for publikum, for første gang, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre i en pressemelding.

Håper det skaper ny interesse

Det var kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) som formelt etterspurte dokumentene i august.

– Jeg tror og håper utstillingen vil skape ny interessen for vår viktige norske middelalderhistorie, sier Raja om dokumentlånet.

Den kjente utgaven av Magnus Lagabøtes landslov, som allerede er på utlån i her til lands, forblir dermed i Norge, samtidig som fire nye manuskripter gjøres tilgjengelig for publikum. Det er snakk om dokumentene Codex Hardenbergianus og Codex Tunsbergensis, Rantzauboken, Kristin Håkonsdatters psalter og Nidarosantifornariet MS Add. 47 fol.

I tillegg til disse fem, avventer Nasjonalbiblioteket svar vedrørende utlån av sju dokumenter fra Den Arnamagnæanske Samling, som også er forespurt.

Første gang i Norge på 500 år

Mange norske dokumenter ble opprinnelig hentet til København fra kongsgården i Bergen, Akershus festning i Oslo og hos kansleren i Mariakirken i Oslo da Norge var i union med Danmark fra slutten av 1300-tallet fram til 1814, ifølge Aftenposten.

Ingen dokumenter ble tilbakelevert før mellom 1820-1823, og fremdeles gjenstår mye.

Det er første gang på 500 år at de fire hentede manuskriptene, som skal utstilles på Nasjonalbiblioteket, befinner seg i Norge.