Fersk undersøkelse: Nordmenn blant de som sliter mest på hjemmekontor

Det har gått over ett år siden befolkningen ble bedt om å pakke sammen sakene på kontoret, si hadet til sine kolleger og gjøre seg klare til å jobbe hjemmefra. Mange trodde restriksjonene skulle være omme innen et par uker, men 14 måneder senere står kontorlokaler fremdeles tomme. En undersøkelse gjennomført av analysebyråene Yougov og Syno viser at restriksjonene innført som følge av pandemien har gått hardt utover nordmenn.

Overraskende funn

Spørreundersøkelsen ble jevnt fordelt på totalt 4000 voksne personer i Norge, Sverige, Danmark og Finland i perioden mars-april 2021, og viser at hjemmearbeid har gått på bekostning av helse, vekt og ergonomi. Dette kommer tydeligst til syne i Norge og Danmark, som har levd under strengere restriksjoner enn nabolandet Sverige.

I Norge og Finland er om lag halvparten av befolkningen på hjemmekontor, mens i Danmark sitter 36 prosent hjemme. I Sverige er kun 25 prosent på hjemmekontor. Se figuren under.

Det er likevel ikke svenskene, som har hatt de mildeste restriksjonene, som sliter minst. Noe overraskende viser det seg å være finnene som rapporterer færrest fysiske og psykiske helseplager som følge av nedstengingen. Dette til tross for at Finland jevnt over har hatt like strenge restriksjoner som Norge og Danmark.

Finske myndigheter responderte svært raskt da pandemien ble et faktum og befolkningen har høy modenhet på bruk av teknologi. Dette, i tillegg til høy tillit til myndighetene, mener sosialforsker ved Universitetet i Helsinki Nelli Hankonen har vært avgjørende for hvordan nedstengingen har påvirket den finske befolkningen.

– Finnene trives godt med sosial distanse, sier Hankonen til If.

(Saken fortsetter under bildet)

Etterlyser bedre rutiner

Med tanke på smittespredning og antall omkomne er Sverige langt hardere rammet av coronaviruset enn Norge, Danmark og Finland, hvor Finland har færrest smittede og Norge har rapportert færrest dødsfall siden pandemien begynte. Likevel er det nordmenn og dansker som opplever å være hardest påvirket gjennom pandemi-perioden.

Daglig leder for Vertikal Helse Kristine Sandvik mener at funnene er en pekepinn på at det finnes rom for forbedring og et mer fleksibelt arbeidsliv i de nordiske landene.

– Vi ser et tydelig behov for at norske bedrifter og næringsliv må få på plass bedre rutiner og fasiliteter for at folk skal kunne jobbe riktig og bedre hjemme, sier Sandvik via If.

Flere benytter seg av helseforsikringen

Vertikal Helse, som er et datterselskap av If, har sett en økning i behovet for helsetjenester i løpet av det siste året. Flere nordmenn oppsøker hjelp til både fysiologiske og psykiske plager nå enn før pandemien. I tillegg ser selskapet en økning på 20 prosent i folks bruk av helseforsikring.

– Vi har vært gjennom en periode hvor det offentlige har jobbet i krise, og den daglige driften og antall behandlinger måtte reduseres. Da ser vi at flere benytter seg av forsikringer, sier Sandvik til ABC Nyheter.

Forsikringsselskapene ser en økning i muskel og skjelettplager, samt behov for psykisk helsehjelp. En av de store utfordringene har vært å etablere gode møterutiner og nødvendige avbrekk gjennom arbeidsdagen.

– Mange som oppsøker hjelp nå rapporterer i større grad om plager relatert til isolasjon, ensomhet og manglende avbrekk i arbeidsdagen. I tillegg sliter mange på hjemmekontor med å finne en balanse mellom arbeid og fritid, sier Sandvik.

(Saken fortsetter under bildet)

Men hvorfor sliter nordmenn mer enn finnene, tross samme nivå av nedstengning?

Det er usikkert nøyaktig hva som er årsaken til forskjellene blant befolkningen i de nordiske landene, hvor alt fra livsstil til vaner i hverdagen kan spille en rolle. Nordmenn er blant annet de i verden som er mest glad i å rømme til varmere strøk i løpet av vinterhalvåret.

– Nordmenn har mistet smutthullene og avbrekkene vi vanligvis har med å kunne reise og å være sosial, sier Sandvik.

Det er derfor ikke overraskende at ensomhet og manglende avbrekk er blant de plagene man har sett en økning av gjennom pandemien. Sandvik håper likevel at vårens ankomst får en positiv effekt.

– Hvis det er lov å være optimistisk så håper jeg at våren og sommeren medfører at folk kommer seg mer ut, og at noen av de største utfordringene blekner, sier Sandvik avslutningsvis til ABC Nyheter.