Reineiere opplever å ikke bli trodd i erstatningssaker
Reineiere i landets største reindistrikt Vest-Finnmark får 21 prosent av sine krav erstattet, mens saueeiere i Trøndelag får erstattet 60 prosent av kravene. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Les mer Lukk
– Det er sårende å ikke bli trodd, sier reineier Mathis Buljo fra Kautokeino til Klassekampen.
Det er reineierne som selv må dokumentere overfor Statens naturoppsyn, (SNO) at rovdyr har tatt beitedyrene deres. Ofte er ikke bilder og GPS-plassering nok, og dyret må fraktes til nærmeste SNO-kontakt, som vurderer funnet.
– Vi reineiere er opptatt av at vi ikke har råd til å mate statens fredede rovdyr, sier Buljo og legger til at påkjenningen blir enda større når kravet om erstatning for det tapte dyret blir avvist.
Miljødirektoratet sier de ikke tror mer på saueeiere enn reineiere, skriver seksjonsleder Knut Morten Vangen i Land- og friluftslivsavdelingen i et svar til Klassekampen. Han peker på store forskjeller mellom reindriftsnæring og sauenæring.
«Reindriften utøves i utmarka hele året, og dermed er det flere andre forhold som påvirker tap som for eksempel mattilgang og kondisjon på reinen, ulykker, klima og lignende», skriver Vangen.