Ressursmangel sliter mest på overgrepsetterforskere

Politiet og forskere ved Institutt for psykologi ved NTNU har undersøkt hvorfor Trøndelag politidistrikt har hatt store utfordringer ved avsnittet som etterforsker overgrep mot barn: mange sykemeldinger, stor utskiftning og tap av kompetanse. Arkivfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Les mer Lukk

Ny forskning viser at knappe ressurser og høy arbeidsbelastning oppleves som tyngre for politietterforskere enn å måtte se seksuelle overgrep mot barn.

Politiet og forskere ved Institutt for psykologi ved NTNU har undersøkt hvorfor Trøndelag politidistrikt har hatt store utfordringer ved avsnittet som etterforsker overgrep mot barn: mange sykemeldinger, stor utskiftning og tap av kompetanse, skriver forskningsnettstedet Gemini.

Nå avdekker undersøkelsen «Å jobbe med etterforskning av vold og overgrep mot barn» sentrale belastninger for ansatte i Trøndelag politidistrikt, men kanskje ikke de folk flest ville trodd var de vanskeligste i overgrepsetterforskernes hverdag. Å granske film og bilder av barn som blir seksuelt misbrukt, er ikke det som blir opplevd som mest belastende.

– De ansatte blir påvirket av jobben, men har ikke klare tegn på sekundær-traumatisering. Den tøffeste belastningen er den store arbeidsmengden og etterforskernes følelse av ikke å strekke til, sier førsteamanuensis Eva Langvik ved Institutt for psykologi.

– Mange synes de har verdens beste jobb. De får møte barna og oppleve at de kan utgjøre en forskjell. Da blir det moralske stresset ekstra tungt når de opplever at forutsetningene ikke ligger til rette for å gjøre et best mulig arbeid, sier hun.