20 år siden Bondevik sendte fly til Nato-bombing av Jugoslavia

Nei, Krim er ikke eneste region i Europa som i nyere tid har blitt revet løs fra et land.

24. mars er det 20 år siden Nato gikk til krig mot Jugoslavia, en krig der ulike kilder anslår sivile ofre for Nato-bombingen til å ligge mellom 500-1600 drepte.

Dette var første gang Nato tok i bruk begrepet humanitær intervensjon som begrunnelse for et angrep.

Det hele endte med at provinsen Kosovo i Serbia med makt ble stykket ut av Jugoslavia.

Formålet var edelt:

Da statsminister Kjell Magne Bondevik ga klarsignal til å sende soldater og seks kampfly til Natos angrep, var det for å stoppe den jugoslaviske presidenten Slobodan Milosevic sine voldsomme overgrep mot kosovoalbanerne.

Og - i motsetning til Jens Stoltenbergs initiativ til norsk bombing av Libya mange år senere, ble beslutningen i 1999 tatt etter grundig behandling i regjering og Storting - der alle, til og med SV, sa ja.

Bondevik: – Skjedde uten FN-resolusjon

Men - Nato-angrepet skjedde uten mandat fra FN. Så hva tenker Kjell Magne Bondevik, som i dag driver Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, om beslutningen den gangen?

– Du blir betraktet som en fredens mann, men var statsminister da Norge i 1999 sendte fly og soldater til Natos krig mot Jugoslavia, til og med uten mandat fra FN. Hvilke tanker gjør du deg om det i dag?

– Det er riktig at det skjedde uten en resolusjon fra FNs sikkerhetsråd, men vi mente likevel den gangen at det ikke var i konflikt med folkeretten. Bakgrunnen for det var resolusjoner i FN, generalsekretærens rapport 6. oktober 1998 om Milosevic sin manglende etterlevelse av resolusjonen og en uttalelse fra sikkerhetsrådets president samme dag. Disse elementene til sammen mente vi var et folkerettslig grunnlag for å gå til denne krigen, sier han til ABC Nyheter.

Bomber, klasebomber, krysserraketter

Nato-angrepet var den største militæroperasjonen i Europa siden 2. verdenskrig, og først ut i Natos praksis med å angripe suverene stater.

På det meste deltok over 1100 fly. Det ble sluppet utallige bomber og klasebomber, og fra sjøen ble Jugoslavia angrepet med over 200 krysserraketter.

Nato fant blant annet jugoslavisk «NRK», kringkastingshuset i Beograd som legitimt bombemål. Der ble 16 ansatte drept.

– Det var selvsagt på bakgrunn av president Milosevic sine overgrep mot den konovoalbanske befolkningen vi gikk til krig. Vi prøvde mange ganger, ikke minst via Knut Vollebæk som var leder av OSSE, å få ham til å stanse overgrepene og få de serbiske styrkene til å trekke ut styrkene uten militær inngripen, forklarer Kjell Magne Bondevik.

Vollebæk (KrF) var utenriksminister i Bondeviks regjering, og var på toppen av det hele leder for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid, OSSE, som Norge på den tida hadde formannskapet i.

Bondevik oppsummerer med at Milosevic ikke etterkom kravene om å la albanerne være i fred.

– Så Knut Vollebæk som også er en fredens mann, kom til meg etter utallige reiser og sa «Kjell Magne, jeg tror ikke vi klarer dette med fredelige midler.»

Stalin, Bresjnev og Vollebæk

– Det var bred enighet i Nato og OSSE om at en måtte gjøre noe mer. Det var til forskjell fra Irak noen år etterpå. Enigheten gjorde det vanskelig for Norge å ha et helt annet standpunkt. Det var bred enighet også i Stortinget, inkludert SV, forteller Kjell Magne Bondevik.

At Knut Vollebæk utøvde det norske formannskapet i OSSE gjorde at den norske regjeringen kom veldig tett på krigen mot Jugoslavia.

– Han prøvde i det lengste å overtale Milosevic til å slutte med sine overgrep og det vi mente nesten var en etnisk utrenskning, sier Bondevik.

– Det var da Milosevic sa de berømte ordene til Knut: Vi har tidligere stått imot Stalin og Bresjnev og vi skal vel også klare å stå imot Vollebæk! Det var litt av et selskap Knut havnet i.

- Ærefull kamp mot feige Nato

I Serbia er det fortsatt bitterhet over Nato-angrepet, selv om landet tilnærmer seg Vesten og EU. Årlige markeringer med luftvernsirener preger landet.

– Serbia kjempet ærefullt og modig mot Nato i '99, beskyttet seg selv. Og vi tapte. De var mye sterkere, rikere, mye større feiginger og de kunne slippe mange bomber på vårt folk fra himmelen, sa Serbias president Aleksandar Vučić i en tale til serbere i Mitrovica i Kosovo 9. september 2018, og la til:

– Og vi tapte.

Uttalelsen om Natos feighet skyldes trolig at Nato ikke kjempet på bakken, kun bombarderte serberne fra lufta og sjøen.

Ga Nato-uran serberne kreft?

Ifølge en Amnesty-rapport fyrte dessuten de amerikanske flyene av 31.000 runder ammunisjon med utarmet uran, noe som kan utgjøre en kreftrisiko i mange år etterpå.

Noe Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg avviste i en debatt i Serbia 8. oktober i fjor.

– Mitt budskap her er at vi må lære av historien, at vi må være ærlige om historien og også å uttrykke min kondolanse til dem som mistet sine kjære. Men vi må ikke bli fanget av historien, sa Stoltenberg til serberne.

Les også: Mener uran-ammisjon skaper barn født med misdannelser

– Fortsatt noen som er kritisk til oss

I 1999 vegret Kjell Magne Bondevik seg for å kalle det som skjedde fra Natos og Norges side for krig mot Serbia. Det har endret seg.

– Det gjorde jeg ut fra embetsverkets tolkning av folkeretten, og omtalte det som en væpnet aksjon. Utad ble det oppfattet som en bagatellisering, så jeg justerte språkbruken til krig, forteller Bondevik.

– Ser du det i ettertidens lys som en riktig avgjørelse å gå til denne krigen?

– Ja, jeg mener nok det. Det ble en slutt på overgrepene i Kosovo, og Kosovo er senere blitt en selvstendig stat, sier Bondevik.

Han var senest i forrige uke på en internasjonal konferanse i Baku, med mange nåværende og tidligere ledere på Balkan.

– Vel, det er fortsatt noen som er kritiske til det vi og Nato gjorde. Men de erkjenner at det har blitt bedre. Det er ikke lenger direkte krigshandlinger på Balkan selv om det ulmer og er uro politisk., sier eks-statsministeren og legger til:

– Men spesielt i Serbia så de dette som et angrep på Jugoslavia og Serbia som kjernen i det gamle Jugoslavia. De er mer ambivalente.

Uten FN-resolusjon, innenfor folkeretten

Natolandene har som kjent reagert kraftig på Russlands overtakelse av Krim, som foregikk uten særlig krigføring.

– Kan Natos krigsstøtte til albansk geriljakrig som splittet en suveren stat i to, ha skapt presedens?

– Det er et interessant spørsmål. Jeg tør ikke å ha en klar oppfatning av det. Vi mener annekteringen av Krim er folkerettsstridig. Men vi mener at overgrepene mot kosovoalbanerne var så brutale og så langvarige at man måtte reagere på det uten at det skulle skape en presedens.