Rapport etterlyser dristighet på Nationaltheatret

Nationaltheatret er fortsatt et ledende skandinavisk teater, mener et eksternt panel, men peker likevel på områder hvor Nationaltheatret kan bli bedre. Det gjelder blant annet tilbudet til barn og unge. Bildet viser de første prøvene til «Ronja Røverdatter», høstens storsatsing på Nationaltheatret. Ronja skal spilles av Janne Heltberg, mens Mads Sjøgård Pettersen (t.h.) er Birk. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Les mer Lukk

Nationaltheatret forsvarer sin posisjon som et ledende skandinavisk teater, men tilbudet på hovedscenen står i fare for å bli noe tradisjonelt, mener et eksternt panel som har vurdert tre av landets teatre.

Fra en så ambisiøs institusjon som Nationaltheatret, bør det kunne forventes noe større dristighet når det gjelder mer tradisjonell utvikling av dramatisk teater, som satsing på sterke litterære forfattere, sier panelet.

Den avgjørende rollen teatret spilte for Jon Fosses hjemlige gjennombrudd, mener panelet peker ut en riktig og forpliktende retning overfor de tydeligste dramatikerstemmene i samtiden.

Dette har imidlertid ikke vært like tydelig i evalueringsperioden, ifølge panelet, som ha vært ledet av dramaturg, oversetter og språkkonsulent Ola E. Bø ved Det Norske Teatret.

Vil ha bedre barnetilbud

Særlig på ett område er panelet kritisk og mener tilbudet Nationaltheatret gir i dag, kan bli bedre: Det spilles mange barneklassikere på hovedscenen, men det er for få eksempler på at teatret tar ansvar for å utvikle nye tekster og uttrykksformer for barn og unge, sier panelet.

Kritiske merknader til tross: En av hovedkonklusjonene i rapporten er at Nationaltheatret forsvarer sin posisjon som et ledende skandinavisk teater.

Utydelig profil?

Panelet stiller likevel spørsmål ved om Nationaltheatret i perioden som er vurdert, kan ha strukket seg for langt for å innfri mange og ulike forventninger.

– Det kan ha gitt teatret en utydelig kunstnerisk profil, uten at panelet ser noen grunn til å rette dette som kritikk mot institusjonen, heter det i rapporten som onsdag ble overlevert kulturminister Hadia Tajik (Ap).

Det er snart fem år siden Kulturdepartementet varslet at det ville bli gjennomført periodiske evalueringer på musikk- og scenekunstfeltet.

Formålet

Formålet med evalueringsrapporten, som i tillegg til Nationaltheatret denne gang omfatter Rogaland Teater og Sogn og Fjordane Teater, har vært å belyse hvordan institusjonene bidrar til at målene på scenekunstområdet nås.

Panelet mener Nationaltheatret gjennom Ibsenfestivalen og ICON-programmet viser en interessant internasjonal orientering. De bemerker likevel at programmet på hovedscenen i står i fare for å bli noe tradisjonelt, men legger til at årsaken trolig er at den største inntjeningen ligger her.

– Spiller en rolle

Nationaltheatret har selv pekt på at krav til inntjening spiller en rolle i programmering og spilleplan.

– Det er panelets inntrykk at særlig de mer tradisjonelle Ibsen-tolkningene etter Ibsenfestivalene får dominere spilleplanen i en grad som kan gi et nokså enstonig repertoarinntrykk. De mer eksperimentelle uttrykkene henvises ofte til mindre scener, bemerker panelet.

Men helt tradisjonell er likevel ikke scenekunsten på hovedscenen: I evalueringsperioden har teatret vist vilje til å gjøre spenstige valg også på hovedscenen, konkluderer panelet, som mener produksjonene på de mindre scenene speiler en fin bredde i ulike innganger til arbeid med scenekunst som

uttrykksform. (©NTB) (©NTB)