– Vesten håper i det stille på reformer i Tyrkia

Your browser doesn't support HTML5 video.

Volden tar ikke slutt i Tyrkia
De voldsomme demonstrasjonene i Tyrkia kom overraskende på Vesten, som oppfordrer til ro og dialog. Håpet er mer reformer i det som ansees som en av de viktigste allierte i regionen.

– Vesten håper i det stille på at dette vil bety en tilbakevending til fornuft og en mer liberal kurs i Tyrkia, sier Jan Techau, direktør ved tenketanken Carnegie Europe.

– Spørsmålet er hvorvidt dette kan skje under statsminister Recep Tayyip Erdogan, sier Techau.

Tyrkia er medlem av NATO og har i årevis ønsket å bli EU-medlem. Landet er til enhver tid en sentral aktør i Midtøsten-regionen, men spiller en ekstra viktig rolle nå med tanke på borgerkrigen som herjer i nabolandet Syria.

Derfor er det ikke så rart at både USA og de fleste europeiske land nå kommer med forsiktig kritikk av måten myndighetene i Ankara har håndtert protestene.

Ber om fredelig løsning

– Vi er trygge på at Tyrkia vil komme seg gjennom denne vanskelige tiden og vise at det er et voksent demokrati, sa Italias utenriksminister Emma Bonino tidligere denne uken.

– Italia har fortsatt tro på Tyrkias framtidsutsikter i Europa, fortsatte hun.

EUs utenrikssjef Catherine Ashton har gitt uttrykk for «dyp bekymring» for politivolden i Tyrkia under demonstrasjonene og har samtidig bedt om en fredelig løsning.

Les også: Tyrkiske demonstranter skåler i protest

Tyskland ber statsminister Erdogan om å trappe ned på motstanden mot demonstrantene, og minner ham om at ytringsfrihet er en viktig rettighet i et demokratisk samfunn.

Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius ber myndighetene i Ankara om å ta en god titt på de bakenforliggende årsakene til demonstrasjonene, men avviser samtidig snakk om en «tyrkisk vår» lik den arabiske våren.

– Dette er en regjering som er demokratisk valgt, understreker han.

Les også: Onür får skyldfølelse når han ikke demonstrerer

Mer konsensus

Demonstrantene i Tyrkia anklager Erdogan for å ville innføre islamske reformer i det muslimske, men like fullt sekulære landet.

Tyrkias ledelse må etterstrebe en mer konsensuspreget beslutningsform i et land med en høyt utdannet befolkning som er fullstendig klar over hva et åpen samfunn innebærer, påpeker flere analytikere.

Erdogan har sittet som statsminister siden 2002 og omtales ofte som Tyrkias mest innflytelsesrike politiker siden landsfaderen Kemal Atatürk. Erdogan har vunnet tre valg på rad, med stadig større oppslutning for hvert valg.

– Men i løpet av disse årene virker det som om han har mistet bakkekontakten, sier direktør Jan Techau Carnegie Europe.

– Nå ser det ut som om hans regjeringsmåte har nådd toleransegrensen til det tyrkiske samfunnet, sier den tyrkiske analytikeren Sinan Ülgen ved tenketanken EDAM.

Les også: Uroen i Tyrkia har kostet liv

– Ingen diktator

Erdogan har avvist alle anklager om at han er en diktator, slik mange demonstranter har kalt ham.

Ifølge Techau er Erdogan likevel svært opptatt av å vise at han er en sterk statsmann.

– Han ønsker å bli den nye Atatürk, sier Techau.

Les også: Nordmann i Istanbul: – Det er helt ville tilstander

Men innad i Erdogans leir har flere nå gitt uttrykk for at de ønsker å roe situasjonen. Tirsdag ba visestatsminister Bülent Arinc om unnskyldning for politiets voldsbruk og sa at regjeringen «har lært sin lekse».

Og også president Abdullah Gül, som selv har fått mye kritikk for at hans kone bruker hijab, har sagt at han har «mottatt demonstrantenes beskjed».